Janeidet finner balansen

[Janeidet]

Jeg har vært her på forumet i noen år, og har vært med i veietrådene flere ganger, nå tar jeg sats og starter dagbok.

Jeg har alltid vært litt større, og i sen ungdomstid fant jeg ut at jeg har PCOS, noe som er en del av forklaringen til størrelsen min. I mange år levde jeg "lykkelig uvitende" om vekten min, vel vitende om at jeg var litt større enn alle andre, men det holdt meg ikke tilbake på noe vis.

Da jeg ble gravid med sønnen min (født 2018) la jeg på meg veldig mye, og mye av vekten ble sittende også etter svangerskapet. Jeg tok grep i 2021, og kom meg ned til en bedre vekt før jeg ble gravid på nytt og fikk datteren min i 2022. Jeg la på meg like mye i dette svangerskapet, men gikk raskere igang med nedgangen.

I løpet av 2023 gikk jeg ned ca 16 kilo, hvis man tar høyde for ferievekt på tampen av året, og jeg startet 2024 på ca 72 kilo. Hele veien har jeg tenkt at jeg skal ikke slanke meg, men bygge en livsstil som kan følge meg resten av livet. I 2023 følte jeg at jeg hadde en god balanse på dette, og var godt i rute for målet mitt om å nå BMI-kategori "normalvektig". 

I løpet av januar i år har jeg nådd dette målet, faktisk har jeg gått ned 4 kilo i januar til nå. Men balansen er borte. Disse 4 kiloene er slanket vekk, ikke "livsstilendret av". Vektmålet er flyttet enda lavere, noe som i og for seg ikke er dumt, siden jeg ligger i øverste sjikt av normalvekt. Men jeg tar meg selv i å unngå å spise nok, veier meg veldig hyppig og bruker mye tid på å se meg i speilet og finne feil. Jeg har også utviklet et ganske usunt blikk på vektskiven, og har altfor sterke følelser knyttet til å se at den stadig viser lavere tall.

Som følge av PCOS ligger mye av vekten min rundt magen, og noen dager er det vanskelig for meg å se at jeg faktisk er 20 kilo mindre. Rent objektivt ser jeg det når jeg sammenligner bilder, men jeg føler meg fortsatt altfor stor. 

Målet mitt med livsstilsdagbok nå er å finne balansen igjen. Jeg vil fortatt ned i vekt, til et sted jeg føler meg sunn og ikke trenger å jobbe altfor hardt for å vedlikeholde. Men jeg må jobbe med tankene mine for å finne en sunnere måte å gjøre det på. Jeg skal jo finne endringer som er holdbare på lang sikt, og det jeg driver med nå er ikke holdbart. Jeg tror rett og slett jeg skriver for å gi meg selv tillatelse til å sette på bremsen litt. 

[Janeidet]

Denne uka har jeg prøvd å identifisere fallgruvene mine. Jeg driver periodisk faste, og spiser lunsj og middag i ukedagene og følger måltidsrytmen til ungene/familien i helgene. Tidligere telte jeg kalorier, og hadde da en fordeling på ca 600 kalorier til lønsj og 900 til middag. Nå teller jeg ikke kalorier mer, og har derfor "spart" ca 1000 kalorier om dagen til middag. Dvs. spist litt mindre til lønsj for å være innafor kalorigrensen uansett hva jeg spiser til middag. 

Og det er nok dette regnestykket som ikke går opp. Både jeg og mannen er glad i å lage mat, og er opptatt av at vi som familie skal spise variert og forholdsvis sunt. Med andre ord er det nok ganske sjelden jeg faktisk inntar 1000 kalorier til middag. Denne uken har jeg prøvd å legge inn et kveldsmåltid de dagene jeg kjenner at middagen er litt lett. Men vekten var likevel ned 1,5 kilo denne uka. 

Hjernen min krangler med seg selv om å synes at det er helt fantastisk og at det er for mye for raskt.

Jeg tror jeg skal prøve meg på kaloritelling igjen, for å sørge for at jeg får i meg nok i løpet av dagene. Hjernen og magen spiller tydeligvis ikke på lag, så intuitiv tilnærming er ikke godt for meg akkurat nå. Hvis noen hadde sagt til meg for 6 måneder siden at å spise nok skulle bli utfordringen, hadde jeg bare ristet på hodet. Jeg synes det er vanskelig.

[Amatariel]

Velkommen og gratulerer med dagbok  Veldig lurt å ha et sted å skrive av seg litt når man har mye tanker og følelser omkring dette med livsstilsendring. For det er faktisk temmelig omfangsrikt! Er absolutt ikke bare-bare. Du har gjort en kjempejobb med vekten så langt, virkelig klapp for det!! 👏 Vil tro at du kjenner det på formen, mindre smerter o.l i kroppen. Men skjønner sååå godt hva du mener med å se seg i speilet og ikke være fornøyd  Derfor er det mentale så utrolig viktig å ta tak i når man skal legge om livsstilen. Det handler om å starte i riktig ende, og bli glad i seg selv først ❤️

[Janeidet]

Takk for svar, @Amatariel! Det er helt riktig, det mentale er så viktig, og akkurat nå er det ikke helt på plass hos meg. Jeg hadde en tøff høst, og det henger fortsatt litt i. Jeg tror overfokuset på matinntak nå er et slags forsøk på å kontrollere noe, når det er så mye annet jeg føler er utenfor min kontroll.

I helga prøvde jeg å slippe opp litt, som jeg hadde planlagt, men det kjennes ut som at akkurat nå er hjernen min en bryter som er enten av eller på. Jeg var ute med venner, og da ble det både middag, dessert og vin. Og i dag viser vekta oppgang for første gang på 4 uker. Det var vanskelig umiddelbart, men jeg prøver å starte med blanke ark i dag, og har fått i meg god og næringsrik mat. Men jeg kjenner fortsatt på en følelse av at jeg må være lavere enn forrige fredags innveiing kommende fredag. 

Helgene "tvinger meg" på en måte til å ta et skritt tilbake ettersom jeg følger måltidsrytmen til resten av familien. Selv har jeg vokst opp med en mor og unge tanter som var overvektige og stadig på slankekur, og det har påvirket mitt syn på og glede over min egen kropp. Jeg ønsker ikke at mine barn skal utsettes for den konstante samtalen om mat og kropp, og det er noe jeg og partneren min har tatt aktive standpunkt til (til tidvis hevede øyenbryn hos øvrig familie).

Men 5 av 7 dager i uka trenger jeg ikke ta det samme hensynet til de rundt meg, og der jeg kanskje spiste i smug før, underspiser jeg i smug nå. 

Det er vanskelig for meg når jeg som småbarnsmor, feminist og sterk, voksen kvinne "gir etter" for den diettkulturen som omringer oss på alle kanter. Det gjør at jeg føler meg som et dårligere menneske. Jeg skal bruke litt tid på å finne meg mål for meg selv som ikke er relatert til tallet på vekta. Det er likevel vanskelig å kaste vekta helt, da tallet den viser er så enkelt målbart. Men jeg må lære meg å knytte mindre/andre følelser til det. 

[Janeidet]

Jeg veier inn på nøyaktig samme vekt som forrige fredag. Det går overraskende bra. På en måte er det litt godt å vite at jeg har senket skuldrene litt, og er ikke like "redd for" de ekstra kaloriene. Og det viser meg også at jeg er inne på en måte jeg kan leve lenge. På en annen side gir det meg litt den følelsen av å være en bryter som enten er av eller på. Jeg håper at vekten beveger seg litt ned til neste uke, men det trenger ikke være så store bevegelser som det har vært til nå.

De siste dagene har jeg tenkt litt på hvorfor jeg har slitt litt i det siste. Da jeg startet (runde 2) i 2023 med 87,8 kilo, var målet mitt å gå ned til under 75. Da jeg klarte det, ble målet flyttet til "normalvekt" (ca 70). Her er jeg nå, 300 gram unna 20 kilo ned! Og ikke et eneste sted på veien har jeg klappet meg selv på skuldra eller takket meg selv for innsatsen. Jeg bare flyttet målet lavere. 67 til påske, kanskje 62 til sommeren? 

Jeg tror det er til dels at jeg ikke vil anerkjenne at jeg "lot meg selv" bli så stor i utgangspunktet, så hvis jeg ikke feirer nå, kan jeg bare late som at jeg har vært 68 kilo i årevis. Det er en feilkobling der som jeg bare nettopp har identifisert. Så i dag sier jeg en stor takk til meg selv, og prøver å tilgi mitt tidligere selv.

En stor NSV, og et tegn på at jeg faktisk har kommet et godt stykke på veien i livsstilsorienteringa, er at jeg ikke tyr til mat på samme måte som tidligere. Vi som familie og jeg alene har mange stressfaktorer som rir oss hardt om dagen, men jeg havner ikke i smågodtposen på kvelden likevel. Med det sagt, er det ned i akkurat den posen jeg har tenkt meg i morgen kveld  

[Amatariel]

Vi alle trenger å se litt resultater på vekten innimellom for å kjenne på motivasjonsboost ja. Blir kjedelig å se samme tallet hver uke. Men greit å vite at innimellom så kommer det stillstans  Og da er det litt viktig å gå litt inn i seg selv og kjenne ordentlig etter. Hvordan føler du deg? Jeg kan ha en kjempefin uke, med god energi, fornøyd, lett til sinns osv. Og så veier jeg meg - og da kan tallet der lett definere meg. Hva, opp 0,2 kg eller stillstans? Så trekker det meg skikkelig ned. Men det har jo absolutt ingenting å si sammenlagt. Da var den følelsen jeg hadde hele uken mye viktigere.

Syns du har vært kjempeflink å gå inn i det mentale! Høres jo nesten veldig trist ut at du har vært så streng med deg selv. For wow - 20 kg ned altså! Du skulle feiret deg skikkelig for hver kilo ned nesten, egentlig. Men kan skjønne at det ble sånn at du hele tiden flyttet målet ditt... det er nok ganske vanlig. For det er som oftest slik at det ikke er en spesiell vekt som gjør oss "lykkelige". Det er derfor det ofte kommer frem når jeg har lest om livsstilsendring at man må starte i riktig ende. Bli glad i seg selv, finne lykken osv. først, og så kommer vekttap og sånt etter hvert. Jeg kan huske at jeg var skikkelig misfornøyd med meg selv da jeg veide 70 kg. Når jeg ser bilder av den tiden nå er det nesten sjokkerende. Jeg skulle gjort nesten hva som helst for å ha vært der nå!! Men det så jeg ikke da...

[Wit]

Jeg skjønner hva du mener med å stadig lage nye mål, men har også skjønt at jeg må være glad for det jeg har oppnådd. Jeg har vært flink, og det har du også  Det er ikke stadig nye mål som er viktigst, er det å se tilbake på hva du faktisk har klart. Vanskelig? Jepp. MEN, innimellom er jobbingen med tankegangen og det å faktisk klappe seg selv på skulderen like viktig. Det er alt for fort å glemme hva man faktisk har klart, når vi hele tiden lager nye mål. Da blir følelsen av å være et stykke unna sterkere enn den gode følelsen du (og jeg) burde hatt for hva vi har klart.

Håper du får en fin uke 😊

[Janeidet]

Her har vekten stått stille de siste ukene. Opp litt på mandag og ned igjen til fredag. Jeg har med andre ord funnet en slags balanse, og vedlikeholder godt i høyere sjikt av normalvekt. Men jeg vil fortsatt ned noen kilo, så jeg må finne balansen på sunn og stabil nedgang. Jeg vet at det er helgene som ødelegger progresjonen min, da jeg slipper opp litt for mye fredag til søndag. Det spiser opp underskuddet gjennom uka. 

I helgen var vi i bryllup, og der var det en hel del familie jeg ikke har sett på en stund. Fikk kommentarer fra hele 3 stykker om hvor godt jeg så ut. Det var hyggelig og motiverende, men gav også en litt ekkel bismak. Jeg liker ikke å føle meg så "synlig", og er generelt ikke glad i et sånt fokus på kropp og vekt.

Så jeg vet hva jeg må gjøre, jeg må bare kjenne etter om jeg er på riktig sted mentalt for det akkurat nå. 

[Amatariel]

Jeg skjønner deg godt, jeg syns det er en uting å kommentere andres kropp. Jeg tar gjerne "så glad du virker", "så fin utstråling du har i dag" osv. Men hvis folk sier "så flott du ser ut" og helt tydelig måler meg opp og ned og henviser til vektnedgang så blir jeg skikkelig forlegen, vil gjemme meg bort osv. Det får meg bare til å tenke på at folk har sett på meg før, sammenligner osv.

Ønsker deg lykke til videre  Det er ikke enkelt alltid å finne balansen mellom ukedag og helg.

[Janeidet]

Jeg er inne på et godt spor nå, og finner mye motivasjon i hvordan klær sitter på kroppen. I dag så jeg også tallet som gjør at jeg er akkurat 20 kilo ned siden start. Det gav meg litt boost til å fortsette. Har lagt en slags mental plan for helga, så håper jeg kan møte den med litt annen holdning enn tidligere i vinter. Jeg har nok vært litt sånn "jeg er jo så flink, og har gått ned så mye, så jeg kan spise denne sjokoladen og chipsen uten konsekvenser". Men konsekvensene møter meg på mandag, og jeg går ned den samme kiloen til fredag. 

Partneren min støtter meg heldigvis veldig, og er stolt av meg. Men han lar også meg ta avgjørelser på hva vi skal hygge oss med i helgene, og er mer enn gjerne med på helgekos fredag til søndag. Så jeg skal ta en prat med ham om at jeg ønsker å stramme inn litt. Da blir det litt mer forpliktende.

Ja, den følelsen av å bli målt er ikke noe god. En av de eldre tantene (fra min partners side) sa også at hun aldri har sett meg slank før, men at nå ser hun jo hvor fin jeg egentlig er. Det er et toegget sverd, jeg er jo stolt over min egen innsats, men samtidig får jeg veldig omtanke for min "gamle kropp". Jeg var fin før også, bare større. Men den sammenhengen mellom slank og estetisk tilfredsstillende for omverdenen gir meg frysninger.

[Amatariel]

Uff ja, jeg skjønner deg

Hurra for 20 kg ned da!! Det er jo en enorm milepæl!!  Det har du all grunn til å være stolt av. Og det ligger jo mye jobb og valg bak dette, som har gitt resultater. De resultatene hadde ikke kommet om du hadde "gitt etter" for all helgekosen du har lyst på.

[Janeidet]

Takk for hurra-rop! Ja, 20 kilo ned er faktisk mye! Det er 23 % av startvekten min, nesten 1/4 av kroppen er borte. Men i stedet for å applaudere meg selv, flytter jeg fokuset og målet til hva jeg ikke har klart enda. Så nå prøver jeg på å ha to tanker i hodet samtidig; jeg har klart veldig mye, men jeg vil fortsatt klare mer. 

Jeg tror grunnen til at jeg ikke klarer å feire innsatsen så langt, er at jeg fortsatt føler meg ganske likt som for 20 kilo siden. Jeg ser jo i speilet at jeg er mindre, men "problemområdene" på kroppen er fortsatt de samme. Har lest litt om the paper towel effect, og håper at den gjør seg gjeldende for de neste kiloene. 

Det setter dog ting litt i perspektiv når jeg bærer på sønnen min, han er ca 20 kilo, og det er ikke bare-bare for meg å bære rundt på ham lenger. Å skulle ha ham hengende på kroppen døgnet rundt er vanskelig å forestille seg  Tanken på at jeg var over 30 kilo mer enn nå i slutten av graviditetene mine er også ganske fjern. 🙃

 

[Janeidet]

Som jeg skrev i veietråden, jobber jeg hardt for å bli komfortabel med tempoet det går i nå. Da jeg gikk på vekta i morges, trodde jeg først det var 0,5 kilo opp. Jeg registrerte ikke at det sto 67,X, så jeg ble først litt irritert. Det snudde raskt da jeg fikk summa meg.

Jeg prøver også stadig å ikke være så opphengt i det tallet, men samtidig er det den sterkeste indikatoren på at jeg er på riktig vei. Fremover skal jeg begynne å ta mål. Jeg har ikke gjort det i noen særlig grad tidligere. Nå er det ikke i hovedsak tallet på vekta som er viktig lengre, men midje-/magemål. Det er området jeg i størst grad ønsker endring, og også årsaken til at jeg ikke føler meg noe særlig annerledes enda. 

Har fått partner med på laget for å ta litt bedre avgjørelser i helga. Det lover godt!

[Amatariel]

Janeidet skrev (22 minutter siden):

Jeg prøver også stadig å ikke være så opphengt i det tallet, men samtidig er det den sterkeste indikatoren på at jeg er på riktig vei.

Ja jeg også tenker sånn. Selv om overalt hvor jeg leser om livsstilsendring og tips til å lykkes så står det at man bør kaste vekten 🙈 Det er såå vanskelig. Liker jo tall, statistikk og loggføring. Og som du sier - en indikasjon på hvilken vei det går. Så jeg prøver også å bare se tallet/logge, men ikke la det definere meg.

Herlig at du har fått med mannen på en sunn helg! Måtte den bli herlig og flott 🌞

[Janeidet]

Nå begynner det kanskje å lukte balanse her? 0,5 kilo ned denne uka også, og lander på 66,8. Som jeg skrev i veietråden, er det første gang jeg når et vektmål jeg har satt meg, og det er jeg veldig fornøyd med. Vi hadde en fin og relativt moderert helg kostholdsmessig, og jeg kan leve godt med å fortsette på det nivået.

Når jeg ser tilbake nå, ser jeg at i januar var jeg for restriktiv, og gikk ned raskt. Det førte til at de første ukene i februar ble veldig vanskelige. For lite mat og mye sultfølelse gjorde at jeg tok en del dårlige valg på kveldstid, så da ble det noen uker med stillstand. Jeg har slått meg mer til ro med at prosessen tar litt tid nå, og har begynt å spise litt mer mat, rett og slett. 

Denne uka har jeg spist et lite ekstra måltid på kvelden de kveldene jeg har trengt det, og det har gjort underverker for hvordan jeg føler meg. Jeg har også tatt noen glass vin med mannen, og det er et par sjokoladebiter i regnskapet denne uka. Sånn kan jeg leve.

Jeg prøver å holde meg i underskudd frem til påske, men er veldig klar for en vedlikeholdsperiode nå. Jeg må også begynne å tenkte alvorlig på hvor jeg skal sette strek for det Endelige Målet. Men det er for mye å tenke på akkurat nå. Jeg vet bare at jeg ikke kan fortsette å flytte målstreken i det uendelige.

[Wit]

Det er viktig å finne ting du kan leve med over tid, hvis ikke blir det bare jo-jo slanking, så bra jobba 👏

Det å finne den riktige balansen er krevende, men når du først finner den så blir resultatet bra 👍

[Amatariel]

Kjempebra 👏 Det er absolutt ikke uvanlig at man "tar litt i" i januar og går ned en del kilo (jul++), og at det da vil stagnere i februar. Det som er viktig er at man ikke gir helt frislipp og går helt tilbake til gamle vaner. Da vil man jo legge på seg det man har gått ned. Stillstans er HELT OK i en periode. Kroppen trenger ofte det. Før den tar tak igjen og går videre ned

[Janeidet]

Her var vekta litt opp igjen etter helga, men omtrent tilbake til fredagsvekt nå. Kanskje jeg bare skal innstille meg på at det er sånn jeg "virker" nå? Mandag til fredag ligger jeg i underskudd, og i helgen er jeg ca på vedlikehold eller litt over. Det kjennes i hvert fall mer overkommelig. Det gjør det også mye lettere å følge rytmen til resten av familien i helgene. 

Jeg skal gi det noen uker frem til påske, så får vi se om det gir ønsket effekt. På en siden vil jeg bli "ferdig" nå, men på den andre siden har jeg slått meg litt mer til ro med at det tar den tiden det tar. 

En NSV er at "mandagskiloen" faktisk vises på meg nå. Etter en helg med mer mat og søtt og salt (og kanskje vin), ser jeg ganske annerledes ut i speilet mandag morgen enn fredag morgen. Tidligere, på høyere vekt, har ikke slike svingninger vært synlige, for meg i det minste.

[Janeidet]

Ned 0,4 kilo denne uka, og det er jeg fornøyd med. Det har vært noen tilfeller der påskesjokoladen har ropt litt for høyt i butikken, men jeg har prøvd å jobbe det inn i kaloribudsjettet og heller spist på vedlikehold de dagene.

Både jeg og partner har tidligere vært ganske dårlig på å ha ting liggende i skapene, men begge har blitt mye mer bevisste og flinke på det. Å tillate en sjokoladebit eller to innimellom, gjør det også lettere å unngå full fest i helgene. Jeg prøver å gjøre det til en del av et måltid, så jeg ikke spiser bare sukker for seg selv, og har god effekt av det.

Jeg har også prøvd å få til litt mer hverdagsaktivitet. Vi eier ikke bil, siden vi bor i storby, men likevel må jeg gjøre en innsats for å komme meg litt opp i antall skritt hver dag. Vi bor nært både barnehage og jobb, så for å klare 10000 om dagen, må det bevisst innsats til. Det er ikke alltid jeg har det i meg, men har begynt å gå litt omveier innimellom.

[Wit]

Grattis med nedgang 👍

Idag kom jeg meg endelig ut på en tur i marka nå i arbeidstiden. Måtte nyte litt mens sola skinte. Det må til for at jeg skal få nok skritt gjennom uka, så håper på litt bedre tider fremover.

 

God helg!