Gjest Turboguri Skrevet 30. januar 2006 #1 Skrevet 30. januar 2006 Jeg har verdens kuleste mormor, og det er det ingen tvil om!! Hun har alltid stillt opp og ALDRI vært urettferdig!! Jeg ler for meg selv når jeg tenker på min mormor.. Hun finner på så mye rart.. Og skal alltid ha noe på hode sitt.. I julen er det f. eks pakkepand surra rundt hode.. Jeg tror nesten ikke det finnes et julebilde uten at ho har det på.. Til jul i fjor fikk min mormor en hårbøyle med koalabjørnører.. Disse gikk ho med i bursdager, julefester osv.. Er ikke rart mange tror ho e gal.. Jeg kunne sittet her i mange timer og fortalt om min mormor, men jeg skal ikke trekke det så veldig langt.. Tror jeg.. Av en alder av snart 79, så har/er hun... -Den i familien som har flest fartsbøter.. (de fleste er kommet di siste åra) -Spiller Nintendo så bein og armer fyker alle veier.. -chatter på msn med venninnene sine i Australia og har egen hjemmeside.. -skriver meldinger på mobil og skal snart kjøpe ny.. Bare fordi den andre ikke har mms og gøye lyder.. -kræsja litt med bilen i et gjerde på E 18.. Sjekka bilen og kjørte videre med sine 3 venninner og spiste middag.. Jeg vet i hvertfall en ting og det er at min mormor holder seg veldig godt! Og litt rar kan ho nok være, men mi mormor er best!!
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #2 Skrevet 30. januar 2006 Både min farmor og min mormor er døde for mange år siden. Den ene bodde langt unna, så hun hadde jeg lite kontakt med, den andre døde for ti år siden, blind, syk og gammel, så jeg har aldri hatt noen bestemor
Gjest Turboguri Skrevet 30. januar 2006 #3 Skrevet 30. januar 2006 Du kan få lov til å låne min mormor hvis du vil!!
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #4 Skrevet 30. januar 2006 Tusen takk Ellers har du nesten beskrevet ungene mine sin mormor
Gjest Turboguri Skrevet 30. januar 2006 #5 Skrevet 30. januar 2006 Bare hyggelig du!! Viktig å ha litt galne mennesker i livet, som finner på mye rart og ikke er redd for å drite seg ut!! Kjenner e liker sånne mennesker!!
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #6 Skrevet 30. januar 2006 Min mormor var litt alternativ. Veklset mellom å gå i kirken den ene dagen og å oppsøke indiske guruer den neste. Hun fikk lappen i voksen alder, men var litt pysete og sparsommelig, så hun kjørte på fortauet og slå av tenningen i nedoverbakker hun døde da jeg var seks, men vi rakk å bli veldig nære. Min farmor er bare 71 år, så hun regner jeg med at jeg får beholde en lang stund til. Hun har i overkant av 20 barnebarn tror jeg det er, har alltid syltetøy og brød, røyker rullings, har ikke lappen. Hun strikker masse, hører på radio og er litt natteravn som meg, hun sitter alltid oppe når jeg ringer Hun skravler no innmari, jeg og, men hun er verre. Hun elsker å snakke om eldre mennesker fra nabogårder som døde for 10 år siden og sånn, og kan sitte lenge og si ting som "Hva VAR det nå han het?" mens jeg sitter og driter en lang marsj i om han het Ole eller Hans
Gjest Turboguri Skrevet 30. januar 2006 #7 Skrevet 30. januar 2006 (endret) Ser for meg kjøring på fortauet og sånn... Er ikke det litt typisk besteforeldre da? Jeg bryr meg heller ikke om når mormor forteller om folk jeg ikke kjenner eller bryr meg om.. Men jøsses og glade di blir bare vi gidder å lytte.. Endret 30. januar 2006 av Turboguri
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #8 Skrevet 30. januar 2006 Ser for meg kjøring på fortauet og sånn... Er ikke det litt typisk besteforeldre da? Jeg bryr meg heller ikke om når mormor forteller om folk jeg ikke kjenner eller bryr meg om.. Men jøsses og glade di blir bare vi gidder å lytte.. ← jojo, selvsagt. Når det gjelder kjøringen på fortauet så skjedde det kun til og fra nærmeste butikk og kirken da. Men jeg husker det var flaut
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #10 Skrevet 30. januar 2006 Mine bestemødre var sånne bestemødre som man leser om i bøkene. Sånne som alltid hadde tid, og bare var en enorm kjærlighetskilde. Vi sang sammen og leste sammen og de fortalte meg om da de var barn. Dessverre døde den siste for over tjue år siden. Men det å ha gode besteforeldre er en enorm god ballast å ha med seg.
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #11 Skrevet 30. januar 2006 Jeg har ikke bestefar heller, jeg, har aldri hatt det heller.............
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2006 #12 Skrevet 30. januar 2006 -men jeg har hatt -og har- svært gode foreldre
minienthe Skrevet 30. januar 2006 #13 Skrevet 30. januar 2006 Min bestefar er kort fortalt verdens beste mann i mine øyne...
Knøttet Skrevet 30. januar 2006 #14 Skrevet 30. januar 2006 så koselig å lese om de koselige besteforeldrene alle her har! Bestemoren min er veldig, veldig snill- veldig glad i oss barnebarna og er overivrig til å tilby oss enten mat, godteri eller penger når vi er innom. Veldig opphengt i mat da, at jeg må spise mye- jeg er da så tynn må vite. Og har ikke helt forstått det at jeg er vegetarianer- det er da ikke naturlig å ikke spise kjøtt! Alltid glad for besøk, og veldig glad i kjæresten min Dessverre bor jeg altfor langt unna og er altfor dårlig til å ringe. Er så koselig å ringe besteforeldre- de blir så utrolig glade! Farmoren min er tilogmed verre til å gi bort ting enn bestemora mi- hun gir bort alt fra godteri til gammelt servise og klær om man er innom... Både farmor og farfar liker visst kjæresten min godt,heldigvis Ellers så gjelder alt det jeg skrev om bestemora mi:)
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #15 Skrevet 30. januar 2006 Mormora mi er den jeg er mest glad i. Hun er sånn skikkeli bestemor, go og koselig. Snart 85 år nå, men sprekere enn mange 70-åringer. Elsker å prate, så kan ikke stikke innom henne på kortvisitt. Og nevner hun en person, så må hun fortelle hele slektshistorien. Synes det er veldig koselig å sitte med kjøkkenbordet, spise småkaker og drikke kaffi og høre på henne... Morfar døde desverre når jeg var liten (synes det er ekstra trist siden jeg har alle trekkene mine fra ham, og personligheten min fra den slekten). Farmor er travel. Der er det mas mas mas. Og hun tar ikke nei for et nei. Du kommer deg ikke ut fra huset uten en matbit. Og så er det kryssforhør fra ende til annen. Orker ikke være der så lenge om gangen, og ikke så ofte heller. Klarer aldri å sitte stille heller, og blander seg inn i alle samtaler. Så er hun enige med alle synspunkter i samme sak, bare for å bli best mulig likt av alle.. Farfar derimot er verdens koseligste kar... Skikkeli stille og rolig. Sitter i stolen sin og ser på meg...hehe... Og så sovner han hele tiden... Behagelig mann... BEgge i begyndelsen av 70-årene..
Arkana Skrevet 30. januar 2006 #16 Skrevet 30. januar 2006 Begge bestemødrene mine er døde. Min norske bestemor, altså farmor, døde da jeg var bare et år eller så gammel, så henne husker jeg ikke, men i følge Mamma var hun en av de mest fantastiske mennesker som fantes og de hadde et veldig godt forhold. Min franske bestemor, mormor (eller Mamie som vi kalte henne), døde for to år siden. Vi hadde ikke noe spesielt nært forhold, pga avstanden så vi ikke hverandre så ofte. Hun var koselig, og gav oss merkelige julegaver. Bestefar (farfar) døde da jeg var 4 år. Han var alltid så stolt over å være bestefar og jeg elsket å være med ham. Han bodde i andre etasje i huset vårt og jeg sprang opp til ham hver dag for å leke. Han leste bøker for meg hele tiden, spesielt en bok som var favoritten min og som jeg i ettertid fant ut var en bok med grove trønderhistorier. Morfar (Papy) lever enda, han er vel i midten av 80-årene. Han er morsom, en kul bestefar som er med på spilling og tøysing, kan være ganske barnslig. Og han er flink også, har bl.a. bygget sitt eget teleskop (ingen bruksanvisning eller noe sånt). Han har fått litt sære vaner de siste årene, men det har han vel lov til i sin alder.
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #17 Skrevet 30. januar 2006 Mormoren min døde før jeg ble født, så hun har jeg aldri kjent. Men jeg tror hun var en sjeldent tøff dame. Farmor har jeg aldri hatt noe nært forhold til, men hun er en veldig søt gammel dame. Hun er godt over 90 nå, men har utseende og utstråling nesten som en ungdom. Blant hennes mest positive sider er at hun alltid er lett å omgåes, er morsom og nærværende. Litt mer negativt at hun kanskje er litt overflatisk også. Morfaren min var jeg veldig glad i, han var en ordentlig ekte bestefar, dessverre døde han ganske tidlig. Farfar var streng og skummel:-O Her vi bor nå har vi en utrolig bra eldre dame som husvert. Hun er hobbybestemoren min - og det er fint å oppleve et skkkelig godt vennskap med en fra en annen generasjon.
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #18 Skrevet 30. januar 2006 Min mormor er snill, generøs og sprek. Hun er bare 38 eldre enn meg og da hun og min morfar bodde i utlandet så gikk de ofte på rollerblades Hun er en fantastisk oldemor for mine barn, blir som en ekstra mormor. Hun bekymrer og engasjerer seg veldig for de hun er glad i og sier aldri nei til å hjelpe meg og min mann om vi behøver barnevakt. Hun MÅ se barna mine minst en gang i uken. I dag var det pga sykdom to uker siden sist hun var her og gjensynsgleden var stor Min morfar er også rørende opptatt av oldebarna. Tror han gir mer av seg selv til de enn han har gitt til egne barn og barnebarn. Min mormor maser om at vi må få tak i et ekstra bilsete slik at de kan låne med seg et barn innimellom. Synes vi er fantastisk heldig som har et slikt forhold.
Gjest LoisLane Skrevet 30. januar 2006 #19 Skrevet 30. januar 2006 Farmoren min er en tøff dame som ble enke tidlig. Med full jobb og syke barn var det nok ganske tøft. Hun er sprek og veldig koselig. Lager supergod, tradisjonell mat, løser kryssord og steller i hagen. Det er alltid godt å komme dit! Mormoren min er enda mer aktiv, nesten rastløs. Det må alltid skje noe, og gjør det ikke det, reiser hun eller ber inn til selskap. Hun er veldig engasjert i andre mennesker og lurer stadig på hva som skjer med alle barnebarnas venner. Veldig opptatt av kjendiser og interiør! Hun tok utdannelse og førerkort i godt voksen alder. Bestefaren min er handyman. Etter at han ble pensjonist, er han enten på hytta, hos familien og snekrer eller på idrettsarrangementer. Han er veldig snill, men har bestemte meninger - glad i å diskutere!
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2006 #20 Skrevet 30. januar 2006 Søsknene mine og jeg hadde verdens beste mamma og ungene våre hadde verdens beste mormor/farmor. Så tålmodig og snill. Fantes ikke noe vondt i henne. På gravstøtten hennes står det: Verdens beste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå