Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Fra starten av samboerskapet har det vært problemer i forhold til at jeg tok alt av rydding, rengjøring, planlegging av mat, middagslaging og vedlikehold hjemme. Jeg er ikke glad i det, men var nødt å gjøre det - ellers ville det sett ut som forfalt og ekkel ungdomskollektiv.

Var veldig streng om at det må bli bedre, og det ble litt bedre. Men dessverre fortsatt er man nødt til å si ifra hva som må gjøres for at han skal gjøre noe. Det har ikke plaget meg da jeg har hatt mer overskudd og funnet meg i at jeg tok 2/3 og han 1/3, så lenge han gjorde noe. 

Når han har vært syk tok jeg som selvfølge at jeg tok alt, sørget for at han fikk hvile, og mat når han trengte det. 

Nå går jeg gjennom en depresjonsperiode der man tar en dag om gangen og klarer ikke å ta vare på meg selv eller noe rundt. Opplevde en spontanabort som jeg tok veldig dårlig, og forklarte at jeg mest sannsynelig trenger han til å stille opp. For kontekst så er han optimist og rask til å se framover og uttrykker at det ikke gikk like mye innpå han og at han kan gjerne stille opp mer. 

Problemet er at han stilte nesten ikke opp utenom oppvaskmaskinen og henge opp klær. Søppel er fylt opp, ting ligger spredt, ikke planlegger mathandel, ikke rørt støvsuger hele januar og kanskje en gang i desember ifjor. Det er mye som er ganske dårlig, og samt ikke stilt opp med laging av middag en eneste gang mens jeg har slitt psykisk etter aborten. 

Skulle bare ønske at han var mer der når man trenger det, og det er en unntakstilstand. Likevel når jeg uttrykte skuffelsen og hvorfor, fikk jeg beskjed om at vi er to om det. Her kjente jeg at jeg ble veldig usikker på hele forholdet, men kan hende jeg føler på dette fordi jeg er deprimert og sliter. Vi er to, men jeg tar 2/3, og av og til står for det meste i perioder. Kan han ikke stille opp mer når man ikke klarer å ta vare på seg selv engang? Er bekymret over om det kommer en dag der man blir skikkelig dårlig og kan ikke ta vare på hjemmet og annet - hva skjer da?

Hva burde jeg gjøre for at begge kan føle seg tilfreds? Jeg føler at jeg har nådd bunnen, og vil vekk på hotell for meg selv for noen dager men tror det er ikke en god løsning. Jeg har det bare så vondt og føler meg så alene. 

Anonymkode: 4f360...54d

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan du ikke bare la det forfalle en periode da? Så ser du om han ser det selv. Hvis han da ikke skjønner det bør du vurdere å avslutte hele forholdet.

  • Liker 5
Skrevet
imagineme skrev (4 minutter siden):

Kan du ikke bare la det forfalle en periode da? Så ser du om han ser det selv. Hvis han da ikke skjønner det bør du vurdere å avslutte hele forholdet.

Lot det forfalle i underkant to uker, men det er grenser hvor mye man klarer å se seg rundt og ha en påminner at din bedre halvdel ikke stiller opp. Håper det skjer noe de neste dagene, har i det minste sagt ifra, men det ble dårlig mottatt. 

Anonymkode: 4f360...54d

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Skrevet

Jeg skjønner deg og hva du føler. Den skuffelsen er døden for forholdet og jeg anbefaler deg å gå nå, for det vil IKKE bli bedre. En ting er å være alene i forholdet nå, noe annet om dere skulle få barn og hele arbeidsbyrden faller på deg, for det VIL den gjøre. Han kommer ikke til å plutselig endre seg og stille opp mer, hvorfor skal han det? Det er bekvemt for han slik det er, så kan han gjøre minimalt og sutre og lage drama om du skulle be om mer. Får dere barn blir terskelen for å gå mye høyere., det vet han. Han kommer ikke til å endre seg... 

Anonymkode: 6bd31...2df

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet

Om det er sånn når dere er to, tør jeg ikke tenkte hvordan det blir for deg med barn i tillegg. Det bare er å planlegge for skilsmissebarn eller utbrenthet for din del. Eller begge deler. Du blir i praksis alenemor for 2 unger…

Anonymkode: 63a6c...4fa

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Lot det forfalle i underkant to uker, men det er grenser hvor mye man klarer å se seg rundt og ha en påminner at din bedre halvdel ikke stiller opp. Håper det skjer noe de neste dagene, har i det minste sagt ifra, men det ble dårlig mottatt. 

Anonymkode: 4f360...54d

Hvordan så det ut hjemme hos han før dere ble et par? Var det like skittent og jævlig eller hadde han det ryddig og rent?

Jeg hadde forklart han at om han ikke tok seg sammen og virkelig begynte å bidra så pakker du sakene og flytter fra han.

Han må nok ha det inn med teskje.

  • Liker 3
Skrevet

Forstår at folk mener jeg burde forlate uten annen kontekst hvorfor jeg er sammen med han. Han har mange gode kvaliteter på alt og emosjonelt tilgjengelig. Det er mye kjærlighet, og tror ikke jeg dumper under depresjon når jeg trenger han mest. Det største og eneste utfordring er eget initiativ og rydding hjemme, utsettelse når man gir beskjed også videre... Var tolererbart fornøyd før jeg ble deprimert, men når det kommer slike unntakstilstand er dette for vanskelig og ugreit. 

imagineme skrev (24 minutter siden):

Hvordan så det ut hjemme hos han før dere ble et par? Var det like skittent og jævlig eller hadde han det ryddig og rent?

Jeg hadde forklart han at om han ikke tok seg sammen og virkelig begynte å bidra så pakker du sakene og flytter fra han.

Han må nok ha det inn med teskje.

Han bodde i guttekollektiv, studenttilværelse før meg. Vi er i midten av tyveårene, men synes vi er gamle nok til at han ikke oppfører seg som en som har flyttet rett hjemmefra som 18-åring og lære å være selvstendig. Rommet hans var overfylt med skittentøy i kurven pga utsettelse av klesvask, men ellers var det ikke noe å si på rommet. Fellesarealet kunne vært bedre tatt vare på men det er flere som står bak at det så aldri helt ryddig ut. 

Han fikk høre hva jeg mente om bidraget hans, så får vi se hva som skjer i kveld og evt i morgen. 

Anonymkode: 4f360...54d

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forstår at folk mener jeg burde forlate uten annen kontekst hvorfor jeg er sammen med han. Han har mange gode kvaliteter på alt og emosjonelt tilgjengelig. Det er mye kjærlighet, og tror ikke jeg dumper under depresjon når jeg trenger han mest. Det største og eneste utfordring er eget initiativ og rydding hjemme, utsettelse når man gir beskjed også videre... Var tolererbart fornøyd før jeg ble deprimert, men når det kommer slike unntakstilstand er dette for vanskelig og ugreit. 

Han bodde i guttekollektiv, studenttilværelse før meg. Vi er i midten av tyveårene, men synes vi er gamle nok til at han ikke oppfører seg som en som har flyttet rett hjemmefra som 18-åring og lære å være selvstendig. Rommet hans var overfylt med skittentøy i kurven pga utsettelse av klesvask, men ellers var det ikke noe å si på rommet. Fellesarealet kunne vært bedre tatt vare på men det er flere som står bak at det så aldri helt ryddig ut. 

Han fikk høre hva jeg mente om bidraget hans, så får vi se hva som skjer i kveld og evt i morgen. 

Anonymkode: 4f360...54d

Lykke til ihvertfall 🙂

  • Liker 1
Skrevet

Nå vet ikke jeg om dere aktivt prøver å få barn, men om dere gjør det bør du vel kanskje revurdere hele forholdet? Han blir ikke bedre "bare" av å få et barn. Og du får det vertfall ikke bedre om du velger å få barn med en som ikke gidder å bidra.

Anonymkode: d7af3...3b4

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Skrevet

Den toleransen forsvinner når dere får barn. 

Klarer han ikke å hjelpe og støtte deg nå så gjør han det ikke når du er gravid eller ungen er ute. 

Greit han har sine kvaliteter, men de forsvinner den dagen du sitter der med en unge på armen og levde i en drøm.

Han vil aldri forandre seg TS. 

 

Anonymkode: dfaa4...a1b

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg ville absolutt tatt inn på hotell noen dager. Så får han sitte der i møkka. 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Dette vil IKKE bli bedre om dere får barn. Da vil det bare bli enda verre, fordi med barn kreves det enda mer planlegging og organisering. Når noen viser deg hvem de er, tro dem! Det er du som bestemmer om du ønsker å leve slik eller ikke. 

Anonymkode: 81b45...755

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

L ø p. 

Anonymkode: 79065...a58

  • Liker 1
Skrevet

Det er unntakstilstand NÅ og kan ikke påstå det ser ut som han viser seg fra sine beste side eller? Hvor er hans gode kvaliteter nå? Er det hjelp og støtte du får? Han gidder ikke ta ansvaret for hus og hjem og lager drama om du sier fra?  Ta det fra oss som har erfart det, det er IKKE et bra tegn for fremtiden at han ikke gidder stille opp for deg. 

Og emosjonelt tilgjengelig? Seriøst? Antar "jeg er glad i deg" er ord som sitter løst, men det er ikke noe han trenger å vise ved handling... 

Anonymkode: 6bd31...2df

  • Liker 5
Skrevet

Skjønner at du ikke bare kan dumpe han uten videre, men tror ikke du klarer å se for deg hvor irritert, sliten og fortvila du vil bli når han holder på sånn når dere har barn. Han har vist sitt sanne jeg; han evner ikke å ta ansvar selv om du sliter psykisk. Hvor er omsorgen? Det vil ikke bli bedre. Så om du ikke vil gå må du belage deg på å ta en prosjektleder-rolle i samlivet som må kompenseres på et vis, eller bli enige om vaskehjelp, matkasse osv. 
 

  • Liker 2
Skrevet

Og han her planlegger du et nytt forsøk på en unge med......?

Når du blir deprimert med en unge, hva da?

Anonymkode: 05b9a...592

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet

For fremtiden, ts: å velge en partner som har valgt en livsstil og ett sett vaner (i ditt tilfelle en som ikke verken gjør eller har signalisert på noe vis at han ønsker å gjøre husarbeid) og så kreve endring. Det er irrasjonelt. Den partneren du velger deg skal du jo «elske som hen er». 

Svaret på «jeg har valgt en partner som ikke ønsker å gjøre husarbeid» er ikke «kreve at partner gjør husarbeid». Du er jo ikke verken mammaen eller sjefen hans, er du? Så hvem bestemte at du - i et likeverdig forhold - kan tillate deg å kreve noe som helst?

Svaret er at du ikke kan kreve at den partneren DU valgte til ditt liv endrer seg. Svaret er at du velger deg en ny partner, en som har ønsker som sammenfaller med dine. Så enkelt og likefrem.

Så, hva kan du gjøre her og nå for å «tvinge» den mannen du valgte blant millionvis av mulige kandidater»? Intet. Ikke noe som helst. Du bare avvikler forholdet og velger neste partner med større omhu.

Anonymkode: 2ecd5...658

  • Liker 3
Skrevet

Jeg skal kjøpe p-piller når jeg først får meg ut herfra. Håpet nesten på å høre fra andre her at jeg er irrasjonell og deprimert - og burde egentlig gjøre min del. Jeg vurderer å kjøpe velfortjent spaweekend og etter det ta det derfra. 

Ts

Anonymkode: 4f360...54d

  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Du burde kjøpe p piller idag.

Anonymkode: 79065...a58

  • Liker 3
Skrevet

Eller passe på at du har angrepille.

Anonymkode: 79065...a58

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...