Angst i svangerskapet

[AnonymBruker]

Hei, jeg vet ikke helt hvem jeg skal spørre så tar kanskje et skudd i mørket her. Jeg og min samboer venter vårt første barn, noe vi er begge veldig spente og glade for.
Men nå som det nærmer seg starter jeg å bli veldig nervøs, starter få en slags angst om - hva om jeg ikke klarer dette - tenk om jeg er en dårlig mor? Disse tankene har startet spise meg opp innvendig og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg har og gjør enda, slitt med depresjon (mildere nå enn tidligere, da var det ganske dyp og tung depresjon med sm tanker og selvskading) og angst, så jeg skal starte nå å gå til samtaler igjen da jeg føler dette trengs, for å kunne håndtere gamle følelser/traumer å slippe tak på dem. Denne babyen har gjort at jeg har fått et helt nytt syn på livet og jeg gleder meg jo veldig til å møte lille, men jeg er så utrolig nervøs. Har dere tips som kan dempe uroligheten? Jeg skal til samtale til uken som kommer, men er selvfølgelig livredd for at gamle opplevelser og at jeg den dag idag «sliter» med ting skal ødelegge for at kanskje barnevernet blir innblandet, men tanke på at jeg tidligere har slitt med så dyp depresjon og dette har ført til «mine vansker» den dag idag. Har noen erfaring med dette? Eller er det ikke slik at barnevernet bare blir innblandet pga slikt? Jeg er livredd.. 😞 

Anonymkode: d0ba2...a84

[Cest]

Så bra at du tar tak allerede og oppsøker hjelp. Det er HELT naturlig å ha slike tanker, helt uavhengig av hva du har slitt med tidligere. Det betyr jo bare at du vil det beste for dette barnet. Husk at tanker i seg selv ikke er farlige. Du er proppfull av hormoner, så vanskelige tanker vil komme og gå en god periode fremover. Ønsker deg masse lykke til, og er sikker på at dette vil gå helt fint!

[AnonymBruker]

Cest skrev (5 minutter siden):

Så bra at du tar tak allerede og oppsøker hjelp. Det er HELT naturlig å ha slike tanker, helt uavhengig av hva du har slitt med tidligere. Det betyr jo bare at du vil det beste for dette barnet. Husk at tanker i seg selv ikke er farlige. Du er proppfull av hormoner, så vanskelige tanker vil komme og gå en god periode fremover. Ønsker deg masse lykke til, og er sikker på at dette vil gå helt fint!

Tusen takk, får virkelig satse på det ❤️ 

Anonymkode: d0ba2...a84

[AnonymBruker]

Jeg var tidlig i svangerskapet redd for å bli dypt deprimert. Dette på grunn av historikk. Var fullstendig åpen med jordmor, som sendte meg videre til psykolog (de har lavterskeltilbud på helsestasjonen). Jeg fikk samtale med han, og tilbud om å be om akkurat den videre oppfølgingen jeg selv mente at jeg trengte (jeg fikk foreslå selv). Ingen har vært bekymret for dette annet enn meg. Ingen rasling om barnevern eller noe som helst. Jeg ble møtt med en dyp respekt, og ikke minst en forståelse for at jeg er en menneske som er i stand til, og VIL ta ansvar den dagen babyene er her. Det å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet. Jeg tror su blir en veldig god mor❤️

Anonymkode: 27fa7...1a6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg var tidlig i svangerskapet redd for å bli dypt deprimert. Dette på grunn av historikk. Var fullstendig åpen med jordmor, som sendte meg videre til psykolog (de har lavterskeltilbud på helsestasjonen). Jeg fikk samtale med han, og tilbud om å be om akkurat den videre oppfølgingen jeg selv mente at jeg trengte (jeg fikk foreslå selv). Ingen har vært bekymret for dette annet enn meg. Ingen rasling om barnevern eller noe som helst. Jeg ble møtt med en dyp respekt, og ikke minst en forståelse for at jeg er en menneske som er i stand til, og VIL ta ansvar den dagen babyene er her. Det å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet. Jeg tror su blir en veldig god mor❤️

Anonymkode: 27fa7...1a6

Vil legge til at jeg var såpass åpen med psykologen at jeg forklarte at jeg forberedte mannen på at han kanskje ville bli alenefar den første tiden fordi jeg var usikker på om jeg kom til å klare å være tilstede. Fortsatt ingen barnevern påkalt. 

Anonymkode: 27fa7...1a6

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, til og med uten bagasje. Jeg slet med angst etter fødsel, og faren tok mye av babyen. Jeg gikk i behandling. Det eneste de var opptatt av var mitt - og primært barnets vel og ve. At vi var et veldig godt team som løste det meste på hjemmebane på egenhånd i samspill, hvor jeg spilte på far og han tok mye ansvar, var de veldig fornøyd med, og at vi hadde et godt nettverk. Ingen forventet jeg skulle være noen «supermamma». Det er et press man legger på seg, for å prøve overkompenserer for hva man tror man har av mangler. Så bruk far, gå i behandling, så går dette seg mest sannsynlig til  

Anonymkode: d3f20...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er helt vanlig, til og med uten bagasje. Jeg slet med angst etter fødsel, og faren tok mye av babyen. Jeg gikk i behandling. Det eneste de var opptatt av var mitt - og primært barnets vel og ve. At vi var et veldig godt team som løste det meste på hjemmebane på egenhånd i samspill, hvor jeg spilte på far og han tok mye ansvar, var de veldig fornøyd med, og at vi hadde et godt nettverk. Ingen forventet jeg skulle være noen «supermamma». Det er et press man legger på seg, for å prøve overkompenserer for hva man tror man har av mangler. Så bruk far, gå i behandling, så går dette seg mest sannsynlig til  

Anonymkode: d3f20...bfb

Tusen takk, godt å høre det løste seg for deg/dere! Godt lese at vi er flere og man ikke er alene, det hjelper utrolig mye. Selvom det selvfølgelig er vondt lese at du måtte gjennomgå dette. Håper det går bra med dere den dag idag og du har funnet din plass ❤️

Anonymkode: d0ba2...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var tidlig i svangerskapet redd for å bli dypt deprimert. Dette på grunn av historikk. Var fullstendig åpen med jordmor, som sendte meg videre til psykolog (de har lavterskeltilbud på helsestasjonen). Jeg fikk samtale med han, og tilbud om å be om akkurat den videre oppfølgingen jeg selv mente at jeg trengte (jeg fikk foreslå selv). Ingen har vært bekymret for dette annet enn meg. Ingen rasling om barnevern eller noe som helst. Jeg ble møtt med en dyp respekt, og ikke minst en forståelse for at jeg er en menneske som er i stand til, og VIL ta ansvar den dagen babyene er her. Det å be om hjelp er en styrke, ikke en svakhet. Jeg tror su blir en veldig god mor❤️

Anonymkode: 27fa7...1a6

Tusen takk ❤️ får virkelig satse på at det vil være et tegn på å være sterk og de ikke ser meg som en svak dårlig mor. Heldigvis har jeg en veldig god samboer som jeg både tror og håper vil hjelpe masse ❤️ 

Anonymkode: d0ba2...a84