Hvordan skal jeg gå frem for å virkelig få kjæresten til å forstå meg og mine følelser

[AnonymBruker]

Hei, er i en sår situasjon, kort fortalt mistet intimitet de siste to år av forskjellige grunner, nå til slutt blitt en vane, vanskelig å finne tilbake.

har det vanskelig psykisk, kjæresten begynner kanskje bli lei.

føler jeg går alene med mine problemer,har ingen venner og er ensom.

føler kjæresten kan bli hard og bruke det i mot meg.

vil så gjerne sitte ned åprate men de fleste prat ender i krangel, fordi han blir sint og går i forsvar eller unnviker. Jeg har også en dårlig kommunikasjon stil pga diagnose og aldri lært å prate om følelser. 
jeg syntes det er vanskelig å være hyggelig når jeg føler meg såret.

han forstår nok ikke at jeg er såret og trenger nærhet og forståelse når jeg kan vise irritabilitet 

han vil helst bare glemme gå videre og sette pris på det positive, mens for meg vil jeg kunne åpne opp og takle å ha det «dårlig» sammen på en positiv måte.

jeg føler han kan bli barnslig og ikke takle en konflikt/ negativt tema på en voksen måte 

men samtidig kan jeg og se hans side å se selv at jeg blir barnslig , føler meg liten og klagete når han presenterer hvordan jeg er, da føler jeg meg dum, men samtidig misforstått.

er det en måte å komme ut av dette mønsteret på? 
Eller passer vi rett og slett ikke for hverandre ? Det er isåfall utrolig trist da vi er SÅ gode sammen ellers.

er det fler som er har vært i lignende problemstilling?

takk for innspill

Anonymkode: 90cab...0b3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, er i en sår situasjon, kort fortalt mistet intimitet de siste to år av forskjellige grunner, nå til slutt blitt en vane, vanskelig å finne tilbake.

har det vanskelig psykisk, kjæresten begynner kanskje bli lei.

føler jeg går alene med mine problemer,har ingen venner og er ensom.

føler kjæresten kan bli hard og bruke det i mot meg.

vil så gjerne sitte ned åprate men de fleste prat ender i krangel, fordi han blir sint og går i forsvar eller unnviker. Jeg har også en dårlig kommunikasjon stil pga diagnose og aldri lært å prate om følelser. 
jeg syntes det er vanskelig å være hyggelig når jeg føler meg såret.

han forstår nok ikke at jeg er såret og trenger nærhet og forståelse når jeg kan vise irritabilitet 

han vil helst bare glemme gå videre og sette pris på det positive, mens for meg vil jeg kunne åpne opp og takle å ha det «dårlig» sammen på en positiv måte.

jeg føler han kan bli barnslig og ikke takle en konflikt/ negativt tema på en voksen måte 

men samtidig kan jeg og se hans side å se selv at jeg blir barnslig , føler meg liten og klagete når han presenterer hvordan jeg er, da føler jeg meg dum, men samtidig misforstått.

er det en måte å komme ut av dette mønsteret på? 
Eller passer vi rett og slett ikke for hverandre ? Det er isåfall utrolig trist da vi er SÅ gode sammen ellers.

er det fler som er har vært i lignende problemstilling?

takk for innspill

Anonymkode: 90cab...0b3

Svarer deg det samme her som i den andre tråden du startet:

Når du tar det intime bort fra forholdet, ryker etterhvert resten. En mann som blir avvist 10 av 10 ganger, slutter å prøve og mister etterhvert lysten selv.

Anonymkode: 447ad...050

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Svarer deg det samme her som i den andre tråden du startet:

Når du tar det intime bort fra forholdet, ryker etterhvert resten. En mann som blir avvist 10 av 10 ganger, slutter å prøve og mister etterhvert lysten selv.

Anonymkode: 447ad...050

Jeg føler i dette tilfellet at det er omvendt for min del, at når den emosjonelle kontakten og andre ting i forholdet er trøblete så ryker det intime. 
skjønner godt at en mann slutter å prøve, men de gangene det har skjedd har han heller ikke blitt avvist

Anonymkode: 90cab...0b3

[AnonymBruker]

Går du i behandling for det du sliter med psykisk?

Anonymkode: ae6ad...114

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere kan ha godt av parterapi, så kan dere begge lære å kommunisere bedre.

Anonymkode: ff484...bdf

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Går du i behandling for det du sliter med psykisk?

Anonymkode: ae6ad...114

Ja går til psykolog siden i fjor, føler det hjelper men ikke så mye i forholdet

Anonymkode: 90cab...0b3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres ut som om dere kan ha godt av parterapi, så kan dere begge lære å kommunisere bedre.

Anonymkode: ff484...bdf

Han vil jo selvfølgelig ikke det

Anonymkode: 90cab...0b3

[AnonymBruker]

hvordan er dere gode sammen ellers? 

 

Anonymkode: cc0da...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2024 den 11.49):

Jeg føler i dette tilfellet at det er omvendt for min del, at når den emosjonelle kontakten og andre ting i forholdet er trøblete så ryker det intime. 
skjønner godt at en mann slutter å prøve, men de gangene det har skjedd har han heller ikke blitt avvist

Anonymkode: 90cab...0b3

Forstår deg godt. Ofte (ikke alltid, selvsagt) er det sånn at kvinner trenger emosjonell nærhet for å få lyst på fysisk nærhet og sex, og menn trenger fysisk nærhet for å føle på emosjonell nærhet. Vi er så ulike. Jeg sliter i forholdet mitt jeg også, da den emosjonelle nærheten mangler. Dvs jeg prøver hardt for å finne den, men klarer det ikke. Han er bare seg selv han, kommuniserer på en sånn måte som et naturlig for han, så han har ikke gjort noe galt, vi klarer bare ikke å skape bare den emosjonelle kontakten jeg har så sterk behov for. Jeg klarer ikke en gang beskrive problemet for han, for vi snakker så ulike språk. Så jeg er iferd med å gi opp, selv om jeg skulle ønske vi klarte å få det til på et vis. Det høres ut som dere har samme problem, kommunikasjon. Hvordan forstå hverandre bedre? Jeg har ikke noen fasit, men følger med her om det dukker opp noen gode råd❤️

Anonymkode: 23b70...672