Føler noen ganger at min sambo er ett barn .. og det går utover følelsene

[AnonymBruker]

Hei, min samboer er ofte bare innesluttet i seg selv,og viser mest glede og energi når han prater om eller er aktivt med sport. Ha brenner for snowboard , longboard, mountain bike sykling, kayaking , rafting, ja han har mange. Kan sitte å nerde på nett og lese om utstyr og diverse.

jeg syntes også det er gøy men først prøvd og lært dette med han, men sitter med en indre følelse av at jeg må syns det er gøy og være god og kul for å være god nok.

han er noen ganger ute sammen med nye bekjente ofte jenter og driver disse sportene, sier klart ifra at han ikke alltid vil ha med meg fordi jeg har ikke samme nivå.

jeg har i de siste to år siden vi flyttet på nytt sted vært uten noen venner, kun alene og med han. 
jeg har også en mild depresjon og nylig diagnostisert adhd. 
 

vi strever litt i forholdet, og når det er til samtale sier han ofte han er lei av å prate så mye og vi må bare være bedre med hverandre, hans fiksing av forholdet kan være å invitere en tur på snowboard. 
han blir ofte agrressiv i samtaler, sint og trekker seg tilbake og overser meg.

neste dag sier han ikke stort eller inviterer til å gjøre sport.

han sitter ofte på pc og overser meg. Om jeg prøver å åpne til samtale svarer han , det er ingenting, jeg er normal, osv.

Jeg har kanskje ikke vært enkel å være rundt når jeg sliter med mine ting men savner en trygghet og støtte, kjenne at noen tar vare på meg, isteden for å gå rundt alene og føle skam fordi jeg sliter.

det har vært ganger hvor jeg gråter og han bare overser det , akkurat som jeg ikke er der.

og han viser lite interesse i å sette seg inn i adhd og tenke empatisk. Jeg vet at adhd ikke er en unnskyldning til å kunne oppføre seg dårlig på områder men å være forståelsesfull til å skjønne at en må gå frem på andre måter.

Han sier han investerer i forholdet å prøver , fordi han er jo her. Men jeg føler ikke det er nok.

han røyker marijuana flere ganger i uken, og er ikke en fyr som tar intitiativ til ting og prosjekter for f.eks hushold eller hunden og meg, han er ekstremt rotete ( men det er jeg og- ) klager ofte på at han ikke kan norsk,( er fra ett annet land ja) men gjør ikke noe tiltak , vært her i 4 år, føler han ikke har bra nok jobb, snakker ofte om fremtidsplaner og ideer men skjer aldri noe. Han er litt sånn go With the flow og tenker ikke så mye rundt ting.

her om dagen var vi i skibakken hvor jeg bare tok to runder og valgte å dra fordi det var ikke så bra vær/ dårlig sikt. Og han ble igjen,jeg gikk da tur med hunden vår igjen, så han slapp og kunne stå mer på brett, når jeg var på tur sendte jeg melding og spurte om han kunne være ferdig om 50 min hvis han ville kjøre med hjem ,det ville han og svarte ja.

19.40 stod jeg klar for å hente han, ( han hadde vært der da siden 15.30 og det stenger kl 20) 

20.05 får jeg melding: jeg  er på vei ned nå 

hvorfor tar det så lang tid spør jeg   - jeg tok en øl etterpå svarer han.

20.20 kommer han til bilen

da blir jeg SÅ lei meg, først og fremst fordi det har vært litt skuffelser i det siste fra min side. Føler jeg ikke blir sett.

og fordi jeg syntes det er veldig uempatisk, å lage en avtale om å bli hentet 50 min før du blir hentet så sitte i baren å drikke øl med andre mens jeg sitter i bilen å venter OG har gått tur med hunden i regnet så han slapp.

han sier bare sorry og skjønner ikke hvorfor jeg blir så lei meg, da blir jeg jo mer lei meg.

så begynner han å sammenligne med de gangene jeg er 5-10 min for sen til å hente han på jobb og han må vente, fordi jeg går tur med hunden OG har sagt ifra. 
 

sier til slutt unnskyld etter nesten en krangel fordi han blir irriter og aggressiv fordi jeg reagerer som jeg gjør.

oppi det hele føler jeg meg bitch som blir sur fordi han tok en øl , var med venn osv, det er sånn han fremstiller det, men det er jo ikke det i det hele tatt. Hvorfor ser han ikke meg? 
 

jeg har flere situasjoner som dette.

men så går det over og vi har det fint, men jeg føler jeg bare glemmer det til slutt blir aldri ordentlig godt og litt og litt tar de av følelsene mine, og jeg kjenner meg ikke respektert eller verdifull nok.

men blir også fustrert i huet, er det jeg som er teit eller er det han, ? Huff langt innlegg.

men jeg går frem og tilbake og mener en dag det og andre dagen noe annet.

noen som har noen innspill?

 

Anonymkode: 36b9c...592

[Sofakona]

Innspill...gå fra han.... skjønner ikke at du gidder. 

[AnonymBruker]

Nei, det der hadde jeg ikke giddet. Har det mye bedre alene enn med en sånn mann.

Anonymkode: e3561...600

[AnonymBruker]

Uff, så kjedelig å høre.

Ikke noe forhold er perfekt, og vi har alle våre dårlige egenskaper. Spørsmålet er om dere har nok gode ting sammen til å holde ihop på tross av disse tingene. 

Det er kun en avveining du kan gjøre.

 

Anonymkode: d3fb8...9a3

[AnonymBruker]

Du fortjener så mye mer enn dette, kjære deg ❤️ Verden er full av flotte menn. Velg heller en av dem.

Anonymkode: 8d396...7c2

[AnonymBruker]

Hva er det ham gjør som er bra, egentlig? Han virker loco og ego. 

Anonymkode: 24bd1...4aa

[AnonymBruker]

Var redd for at det ble det folk sier fordi jeg presenterer jo han nesten som en ren idiot når jeg legger frem kun de negative tingene. 
han er jo mye annet også , og kan være tider hvor han er der, men lytter mest, har ikke så mye å komme med, alltid må liksom be om det.

men ja jeg har begynt å vurdere det men det er ikke lett valg 

setter pris på alle innspill, 

og da er det ikke kun i mitt hode ? 

Anonymkode: 36b9c...592

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var redd for at det ble det folk sier fordi jeg presenterer jo han nesten som en ren idiot når jeg legger frem kun de negative tingene. 
han er jo mye annet også , og kan være tider hvor han er der, men lytter mest, har ikke så mye å komme med, alltid må liksom be om det.

men ja jeg har begynt å vurdere det men det er ikke lett valg 

setter pris på alle innspill, 

og da er det ikke kun i mitt hode ? 

Anonymkode: 36b9c...592

Nei det er ikke bare i ditt hode...han gir jo ingen ting...han bare er der. Nei flytt ut

[Liljerød]

Dette forholdet er ikke liv laga. Det er ikke noen vits i å sitte og analysere masse og håpe på at ting endrer seg.

Han er nok ikke så investert i dette forholdet som deg, dessverre, og det er bedre å bare ta tyren med hornene først som sist.

Dette kommer ikke til å bli bedre, du fortjener mer enn dette, og han kommer ikke til å endre seg. 

[AnonymBruker]

Han gir mye, når ting er bra,han er tålmodig og viser at han er glad i meg , men når ting er bra. 
 

virker som han ikke klarer å gi noe når ting er dårlig, vil helst ikke prate, går over i krangler fordi han blir intens og sinna, går i forsvar og føler seg kritisert. Jeg kan nok ha en pågående stil fordi jeg allerede er såret.

han tar aldri ting opp igjen hvis han er den som avslutter og går å legger seg. Kan gå dager i stillhet hvis han ser jeg fortsatt er såret.

det bekymrer meg at det ikke bekymrer han på en måte.

men samtidig andre ganger tar vi det opp og kan prate om det og han er mye enig og  forståelsesfull, men så kan det plutselig brukes imot meg igjen ved en annen krangel. 
f.eks siuasjonen når jeg ventet i bilen , kan han forstå hverfall sier han det men ved Annen krangel kan han ta det opp og slenge til meg at jeg ikke liker at han er sosial, at jeg er sjalu osv. og at han må være så forsiktig med meg og støtte meg hele tiden med adhd osv.

får meg til å føle meg lite verdt og lurer på om jeg er dårlig menneske, og om han har rett.

men sier ikke det til han jeg går og heller i forsvar og forteller han hvor dårlig det er, men på ett pukt er vi bare stille fordi jeg vil prate ikke krangle. 
 

men hvis det er glemt og jeg kan snakke om noe annet er det like fint igjen, han er i godt humør

 

 

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Sofakona said:

Nei det er ikke bare i ditt hode...han gir jo ingen ting...han bare er der. Nei flytt ut

Når jeg sier det til han, så sier han bare men du heller sier jo ingenting og sitter bare der, og det er jo sant. 
fordi jeg blir håpløs.

han får meg liksom til å tvile på om jeg har rett til å føle som jeg gjør.

og at jeg på en måte er den umulige. Hvis jeg er mer positiv og tar intinativ vil han og, og da er jeg like skyld i stemningen selv.

blir forvirra i samtaler og får ikke helt frem det jeg mener, kan bli avbrutt av følelser som skam, skyld og andre temaer i samtalen. Mye kan nok ha med min adhd og vanskelig for regulering av følelser og bare rot. 
men kunne ønske han var mildere, som han og er når ting er bra .

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Liljerød said:

Dette forholdet er ikke liv laga. Det er ikke noen vits i å sitte og analysere masse og håpe på at ting endrer seg.

Han er nok ikke så investert i dette forholdet som deg, dessverre, og det er bedre å bare ta tyren med hornene først som sist.

Dette kommer ikke til å bli bedre, du fortjener mer enn dette, og han kommer ikke til å endre seg. 

Nei det er val kanskje noe sant i det, vet at mennesker ikke pleier å forandre seg, bare at han har jo ikke alltid vært sånn, vi har vært sammen i 9 år , og han har alltid vært utrolig fin på alle områder. 
 

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

noen som har noen innspill?

 

Anonymkode: 36b9c...592

Anonymkode: 049a0...1bc

[AnonymBruker]

Jeg ser poenget, mange sier bare gå, litt rart å skulle ville ha råd fra ukjente mennesker som ikke kjenner forholdet vårt, men ofte er det ok å bare ha en mening fra utenforstående. 
men er det virkelig bare sånn, at hvis det er problemer skal man bare gå sin vei? Er det det andre gjør? 

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

Hvis dere skal være sammen må dere begge kommunisere bedre sammen. Virker som dere begge lett tar små ting ille opp, og er litt for bakpå til å endre ting. 

Anonymkode: fea24...715

[AnonymBruker]

Nå skriver du jo bare det negative, og da er det lett for alle her og si "Gå, slå opp" osv.

Du må jo nesten bare akseptere at han er sånn, slutte å spørre, finn egne venner og andre å være med enn han. DU MÅ OGSÅ finne på noe annet enn bare han. 

Det virker som du holder "regnskap" i forholdet, at du har gjort så og så mye for han, hvorfor gjør ikke han det samme for deg. Nei, fordi du enten ikke uttrykker at det er viktig for deg, eller så bryr han seg ikke nok.

Det er opp til deg om du skal "holde ut" med de negative sidene, eller om du skal prøve å finne på noe annet. 

Anonymkode: 71919...f09

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå skriver du jo bare det negative, og da er det lett for alle her og si "Gå, slå opp" osv.

Du må jo nesten bare akseptere at han er sånn, slutte å spørre, finn egne venner og andre å være med enn han. DU MÅ OGSÅ finne på noe annet enn bare han. 

Det virker som du holder "regnskap" i forholdet, at du har gjort så og så mye for han, hvorfor gjør ikke han det samme for deg. Nei, fordi du enten ikke uttrykker at det er viktig for deg, eller så bryr han seg ikke nok.

Det er opp til deg om du skal "holde ut" med de negative sidene, eller om du skal prøve å finne på noe annet. 

Anonymkode: 71919...f09

Ja jeg forstår det, vanskelig for meg å skrive korte innlegg uten for mye detaljer så om jeg skal beskrive forholdet blir det ofte langt.

ja jeg skulle gjerne hatt venner, har aldri vært i denne situasjon før, alltid hatt mange relasjoner, men helt ærlig finner jeg det utrolig vanskelig å bli kjent og få venner, det var ikke sånn da jeg var yngre.

men ja enig i mye av det du sier, jeg får nok bare godta alt og se om det er ok for meg , hvis ikke får jeg bare gå. 
 

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

ja jeg skulle gjerne hatt venner, har aldri vært i denne situasjon før, alltid hatt mange relasjoner, men helt ærlig finner jeg det utrolig vanskelig å bli kjent og få venner, det var ikke sånn da jeg var yngre.

Dette er det svært mange av oss som voksene som kjenner på. Mitt beste tips er å gå ut av døra og gjør noe; Reis på ting som skjer på boplassen deres eller i nærområdet. Du skriver ikke om du er i jobb, hvis ikke er det også en veldig god plass å starte. 

Du må gjerne prøve å få med deg kjæresten din, men det beste er om du selv finner på noe, for å starte ett nettverk. 

Det finnes flere "Hey Girl, navnet på by" grupper på facebook, kanskje du har en i nærområdet ditt? Reis på standup, bli kjent-kvelder, show, hva enn som skjer i nærområdet. Man blir etterhvert kjent med noen. 

Anonymkode: 71919...f09

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er det svært mange av oss som voksene som kjenner på. Mitt beste tips er å gå ut av døra og gjør noe; Reis på ting som skjer på boplassen deres eller i nærområdet. Du skriver ikke om du er i jobb, hvis ikke er det også en veldig god plass å starte. 

Du må gjerne prøve å få med deg kjæresten din, men det beste er om du selv finner på noe, for å starte ett nettverk. 

Det finnes flere "Hey Girl, navnet på by" grupper på facebook, kanskje du har en i nærområdet ditt? Reis på standup, bli kjent-kvelder, show, hva enn som skjer i nærområdet. Man blir etterhvert kjent med noen. 

Anonymkode: 71919...f09

Mange gode tips, redd for å virke negativ, men jeg har selv tenkt dette, og gjort mye av det. I to år, nå er jeg litt lei.

jeg er i full jobb, og jeg vil si jeg er en blid og hyggelig person som er god mot andre, jeg har alltid vært den som tar intinativ og lager gøy. Med humor og godt humør.

på min arbeidsplass er det veldig sprede alder alt fra 20- 60 flest av de eldre, det er ikke så mange jeg kjenner det klikker med, altså har samme livsstil.

de fleste har sin lille krets og familie, eller de unge er litt for unge, de på min alder har som regel startet småbarnslivet.

jeg er frivillig barnløs.

jeg har sikkert blitt litt rar også av å gå så lenge uten sosialisering, kjenner på flere ting når jeg først er i sosial setting.

nervøs for å ikke være god nok, si noe galt, være for mye , være for lite.. så blir det ett slitsomt tankekjør.

Anonymkode: 36b9c...592

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange gode tips, redd for å virke negativ, men jeg har selv tenkt dette, og gjort mye av det. I to år, nå er jeg litt lei.

jeg er i full jobb, og jeg vil si jeg er en blid og hyggelig person som er god mot andre, jeg har alltid vært den som tar intinativ og lager gøy. Med humor og godt humør.

på min arbeidsplass er det veldig sprede alder alt fra 20- 60 flest av de eldre, det er ikke så mange jeg kjenner det klikker med, altså har samme livsstil.

de fleste har sin lille krets og familie, eller de unge er litt for unge, de på min alder har som regel startet småbarnslivet.

jeg er frivillig barnløs.

jeg har sikkert blitt litt rar også av å gå så lenge uten sosialisering, kjenner på flere ting når jeg først er i sosial setting.

nervøs for å ikke være god nok, si noe galt, være for mye , være for lite.. så blir det ett slitsomt tankekjør.

Anonymkode: 36b9c...592

Det du skriver er som å lese meg.

Jeg er singel, frivillig barneløs og i slutten av 20 årene. Jeg har valgt å henge med de "litt yngre" være med på lønningspils, byen eller hva nå. NETTOPP FOR Å FÅ MEG NETTVERK. Det er ikke sånn at alle er like gøye å henge med, men når man er ute, så møter man kanskje venner av sine kollegaer, også har de med sine venner igjen, og plutselig har man flere bekjente. 

Fra å være ganske ensom og deprimert, så blir jeg invitert med, også er det opp til meg om jeg skal slenge meg på, eller sitte hjemme og "sutre". 

Anonymkode: 71919...f09