Dere bonusmammaer som aldri har møtt barnemor...

[AnonymBruker]

Hvorfor har det blitt sånn? Jeg er mor og har aldri møtt stemor. Far har vært sammen med stemor i over 4 år og de har en ettåring sammen. Hun har blitt med på levering ett par ganger, men sitter i bilen og hilser ikke eller noe. Jeg synes dette er trist. Skulle ønske vi kunne hilse iallefall og ikke sånn rart ungå meg forhold. Har gitt opp og respekterer at det er sånn.

Men dere andre som ikke har møtt Barnes bonusforeldre eller bonusforeldre som ikke har møtt andre forelderen. Hvorfor? 

Anonymkode: 5e4bd...0d0

[SPOCA]

Jeg har møtt mor til barnet et fåtall ganger, og vi har en grei tone. Men, ved overlevering har jeg som regel sittet i bilen eller lignende. Men, det tok lang tid for meg å snakke til henne utover et nikk.

Hvorfor? Fordi eksen til samboeren min kan finne på å reagere og "klikke" over den minste ting. Hun har vært grei mot meg, men jeg har vært livredd for at hun skal finne noe å ta meg på, som igjen gjør livet vanskelig for min samboer eller min stesønn. 

Sånn var det lenge. Eksen til samboer har en fortid med psykisk vold mot min samboer, og jeg har vært vitne til mang en tirade fra henne over telefon. Det er vondt å høre på, og jeg får flashbacks til min voldelige eksmann. Hun er veldig lik ham. Hun gjør meg ekstremt ukomfortabel.

Hun bedrev jo samværssabotasje og det jeg vil beskrive som psykisk terror mot samboer. Så ille at samboer ble sykemeldt grunnet f.eks høyt blodtrykk pga stress, søvnvansker osv. 

Til slutt tok vi opp kampen og bestemte oss; hun kan ikke få fortsette slik. Det endte med at min samboer vant frem og fikk medhold på alle punkter. Vi har nå endelig 50/50, og ting har blitt veldig mye bedre.

Jeg tok derfor mot til meg og møtte mor alene før jul, for en vennlig prat. Det gikk bra. Ironiske er at mor har mer tillit til meg enn samboer. Jeg "smører" båndene og gjør ting bedre ved f.eks å sende små oppdateringer og bilder i samværsukene våre. Samboer gjør også dette, men jeg er litt mer "personlig".

Det har gått seg ganske godt til etterhvert, men jeg er veldig utrygg på mor. Jeg kommer nok aldri til å bli trygg på henne. For min stesønns skyld tar jeg meg sammen. Jeg er veldig glad i min stesønn, bare for å understreke det.

[AnonymBruker]

Fordi eksen til typen er en så overfladisk person at jeg ikke orker å forholde meg til henne. Ved har hun en ekstremt hyggelig tone, men så går hun hjem å snakket stygt om de hun har møtt, foran barna. Og dette får vi høre av barna.

Jeg vil heller at hun kommer hjem å klager på at jeg ikke hilste enn at hun snakker stygt om det jeg snakket om.

Anonymkode: 29690...2f9

[Helene]

Har du tenkt på at stemor er redd? Strekk ut en hånd. Gi f i eksen. 

[AnonymBruker]

Vil ikke kalle fars kjæreste for bonusmor, de bor ikke sammen, men jeg har ikke møtt henne de to årene de har vært sammen. For meg var det en utrolig vanskelig skilsmisse og hun kom inn i bildet samme måned som han flyttet ut. Har ikke noe behov for å møte på henne før jeg "må". Hun er grei mot mine barn og de synes hun er ok, og det er alt som betyr noe. 

Anonymkode: 85ff3...658

[AnonymBruker]

Fordi jeg er ganske sikker på at hun ikke ønsker det, og jeg ser ingenting godt ut av å presse det frem.

Har vært sammen med mannen i 6 år. Traff hverandre da han var separert - det var hun som gikk. Han datet noen jenter før meg, men jeg var den første seriøse. Hans ekskone hadde da en enorm reaksjon, og ringte og kjeftet hver gang vi gjorde noe hyggelig, var på tur etc. Jeg ble litt overrasket over dette, ettersom skilsmissen var initiert av henne. I etterkant lurer jeg på om hun ventet på at han skulle kjempe for henne, og ble fortvilet da det ikke skjedde. Jeg tror også hun trodde at vårt forhold ikke ville vare, så hun trengte ikke anerkjenne meg.

Vi er gift i dag og har to barn - halvsøsken til deres barn. Det har vært et par anledninger der vi begge har vært til stede, men vi har aldri hilst. Jeg har iblant fått inntrykk av at mannen "advarer" henne hvis vi begge skal være til stede. Han ringer f.eks. datteren og sier "Bare så du vet det, Anne og jeg er der ca. kl. 14...", så kan hun si til moren at vi begge kommer og hun kan sørge for å være et annet sted.

Alt dette er selvsagt tåpelig, men hun har foretatt seg mye rart de siste årene, så det er ikke det mest tåpelige av alt. Hadde hun kommet for å hilse hadde jeg strakt ut hånden og vært normalt hyggelig. Uavhengig av hva hun har sagt om meg de siste årene. Men hun har aldri gjort det, og jeg tror heller ikke hun kommer til å gjøre det. Det er heller ikke noe problem for meg.

Anonymkode: 262f0...275

[AnonymBruker]

Har aldri møtt bonusmor og de har vært sammen i ca 12 år. Nå er barnet blitt så stort og det har gått så mange år at det har mer blitt en morsom greie. Det har gått litt sport i å se om vi kommer oss til barnets 18-årsdag uten å noensinne ha hilst på hverandre. Det var en smule overlapp/utroskap i starten av deres forhold men med årene har jeg begynt å sette mer og mer pris på at hun holder ut med eksen for han er noe spesiell og det at hun har holdt ut har gitt mitt barn stabile forhold hos far. Personlig har jeg ingen meninger om henne da jeg som sagt aldri har møtt henne. Antar at hun mener jeg er en samværssaboterende sjalu heks som gjør alt jeg kan for å være jævlig og vanskelig. Men eksen er ikke enkel, er grenseoverskridende, tar alt som kritikk og takler dårlig å ikke få det som han vil. For meg er det helt ok at hun kanskje tenker det om meg for da er hun lojal mot sin mann og det gjør deres forhold mer stabilt. For mitt barns del så håper jeg de lever lykkelige sammen i mange år framover.

Anonymkode: 77fbe...b6b

[AnonymBruker]

Det er tragisk når voksne folk ikke kan oppføre seg som nettopp voksne folk. SELVFØLGELIG hilser man på voksne personer som er så tett på eget barn/stebarn! 

Anonymkode: d83e9...dff