Føler meg alene til tider i forholdet

[AnonymBruker]

Til info/ forhistorie så har jeg gått med mild depresjon i ca 2 år, ble diagnostisert for adhd 8 mnd siden, og er nå igang med medesinutprøvning.

jeg har ingen venner, vi flyttet til ett nytt sted og finner det vanskelig å få nye venner i alder av 40. 
 

jeg begynner å bli usikker på mine egne tanker rundt forholdet.

vi har ikke av forskjellige grunner hatt noe særlig sex på 2 år.( begynte med at jeg følte meg usexy og ekkel, så etter lang tid sluttet han å prøve, , i etterkant kan det være mye dårlig stemning, som ikke gjør at jeg får lyst hvertfall, og så har det liksom bare blitt en vane.. mer normalt å ikke ha sex enn å ha sex liksom.

uansett så begynner jeg å føle at han er emosjonelt utilgjengelig 

har hatt mye kjipe perioder, hvor jeg trenger at han er der og ser meg slik at jeg føler meg trygg, men det er så av og på , noen ganger er han der, andre ganger ikke, han har til tider bare oversett meg helt når jeg gråter, og er helt lost, hvilket da gjør det verre. Noen ganger støtter han meg ganske godt og det roer meg ned, mens igjen om vi kanskje har en krangel kan han da bruke det i mot meg igjen, altså det han satt å sa han forstod for noen dager siden, f.eks at jeg føler meg alene og outsider når jeg ikke får bli med han på snowboard og han drar heller med noen nye bekjentskaper, også jenter. Fordi jeg da ikke er på samme nivå ( snowboard)og jeg syntes ting er umotiverende alene , kan han senere si sint i en krangel , «du er bare sjalu, jeg får ikke lov å være med andre, og du burde bare prøve hardere»

han kan bli ekstremt sint, høy stemme og jeg kommer ikke til ordet og alt jeg sier er bare sprøyt, ender ofte med at han bare ser på tlf, eller går å legger seg sur, neste dag kan han bare være vanlig, som ingenting har skjedd snakker han smalltalk. Men ingen god Tone da.

jeg blir forvirret om han er der for meg eller ikke, han hater å prate så mye om ting, går ofte i forsvar og Vipps så er det krangel.vi er så stengt inni vår egen verden, ville bare høre andres syn på tema, 

jeg vet jo at det ikke er lett å være pårørende til noen som er deprimert, og adhd i tillegg som har en del utfordringer spesielt rundt regulering av følelser for min del, så jeg kan fort bli irritert f.eks når jeg blir såret, 

så jeg tenker at kanskje han bare er utslitt av det.

men jeg har det direkte vondt når han er så hard og ikke ser meg på en måte. Det er ekstra vondt når man er sårbar, jeg trenger egentlig hans hjelp til å bli bedre men vil ikke be om det, hater å være en belastning, jeg kunne ønske han bare ville det, føler jeg blir skuffet, trodde alle kjærester var der for hverandre.

jeg går og til psykolog, og får hjelp og leser mye selv og gjør aktivt ting for å bli bedre så jeg mener ikke at han skal gjøre meg bedre, men mer forståelig og trygg.

eller er jeg for mye i over lang tid? 
Jeg kan være intens, og jeg har jo ingen andre, kanskje jeg krever for mye av han(?)

eller passer vi ikke sammen, krever jeg noe han ikke kan gi? Er det bare sånn da? Hadde vært utrolig trist fordi jeg vil ikke gå fra han, jeg bare klarer ikke vise noe særlig kjærlighet, når jeg er så såret. Og oppå dette får jeg også dårlig samvittighet for at det er sånn…

oi dette ble ett langt og rotete innlegg 😅

takk til den som gadd ☺️

 

Anonymkode: c3646...be8

[AnonymBruker]

Han må ha noen seriøse issues han og, som ikke har slått opp med deg for lenge siden. Hvis han er for svak til å gjøre, får heller du gjøre det. En av dere må ihvertfall rive av plasteret. Dere er begge skikkelig giftige for hverandre. Du tilbyr ham ingenting annet enn å være en byrde, og han reagerer passiv-aggressivt. 

Slå opp.

Anonymkode: 26780...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han må ha noen seriøse issues han og, som ikke har slått opp med deg for lenge siden. Hvis han er for svak til å gjøre, får heller du gjøre det. En av dere må ihvertfall rive av plasteret. Dere er begge skikkelig giftige for hverandre. Du tilbyr ham ingenting annet enn å være en byrde, og han reagerer passiv-aggressivt. 

Slå opp.

Anonymkode: 26780...1f0

Du har ihvertfall ingen problemer med å rive av plaster. 

Anonymkode: b7db1...3fc

[AnonymBruker]

Dere sliter nok på hverandre. Du har det vanskelig og han blir til tider sliten, men dere forblir sammen så dere er nok glad i hverandre. 

Dere burde gå til terapi sammen, så dere får funnet ut av hvordan dere kan kommunisere bedre, hva slags behov dere har og hva slags grenser. Det hjelper mye å avklare ting. 

Anonymkode: b7db1...3fc

[AnonymBruker]

Han sliter på empati fronten kjære deg. Derfor du føler deg aleine og ikke sett. 

Anonymkode: 7ed3c...5b4

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som noen av dere er der for den andre. 

Anonymkode: 2d3ae...e64

[AnonymBruker]

Det er klart at når du "av forskjellige grunner" tar den fysiske nærheten ut av forholdet, så er det ikke veldig rart at han etterhvert gir opp hele deg. Just sayin ...

Anonymkode: 5a459...09a

[AnonymBruker]

Oi, jeg er helt ny på dette, første gang , og når jeg la ut dette så kom jeg bort fra siden i det jeg postet, og siden jeg ikke fant igjen innlegget trodde jeg det ikke ble postet, derfor startet jeg nytt innlegg. Men skjønner nå at de ikke kommer i mine innlegg når de er anonyme, sorry.men takk for alle som leser og kommenterer 😊

Anonymkode: c3646...be8

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Han sliter på empati fronten kjære deg. Derfor du føler deg aleine og ikke sett. 

Anonymkode: 7ed3c...5b4

Hvordan løser enn det, kan jeg vise noe mer forståelse for han slik at han lettere kan ha mer empati eller er det bare sånn? 

Anonymkode: c3646...be8

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Høres ikke ut som noen av dere er der for den andre. 

Anonymkode: 2d3ae...e64

Nei akkurat nå ser det ut til at det har blitt sånn, jeg får dårlig samvittighet og føler medlidenhet for han, men blir barnslig og klarer ikke være god og støttende og tålmodig når han ikke gir meg det. En krass egenskap kanskje, men føler en urettferdighet og redsel for at da tror han at alt er greit. Skal jeg forandre på megselv? Eller er det bare rett og slett kjørt ?

Anonymkode: c3646...be8

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Dere sliter nok på hverandre. Du har det vanskelig og han blir til tider sliten, men dere forblir sammen så dere er nok glad i hverandre. 

Dere burde gå til terapi sammen, så dere får funnet ut av hvordan dere kan kommunisere bedre, hva slags behov dere har og hva slags grenser. Det hjelper mye å avklare ting. 

Anonymkode: b7db1...3fc

Ja dette leser jeg mye om selv og tar ansvar for mye jeg og , men snur holdningen min når han reagerer med forsvar og negativitet. Terapi vil han ikke. 
han vil liksom bare ha det bra, nesten bare la vær å ta opp ting å smile å være glad og positiv. 

Anonymkode: c3646...be8