Frisk når du møter opp "stelt" på dps?

[AnonymBruker]

Jeg har vært noen måneder på dps nå, får god hjelp og bare møtt fine folk. 
Jeg er egentlig en som kler meg pent, bruker mye kjoler og liker å pynte meg også til hverdags. Dette har jeg ikke gjort så mye av på dps så legen har aldri sett meg sånn. 
Så møtte jeg opp sminket, kjole på og var ren og pen. Da syntes legen det var så fantastisk og mente nå virket medisinene allerede og lurte på hva mannen tenkte om den nye kona si. 
Jeg måtte le litt og forklarte at jeg har vært sånn mange ganger, men det har vært en tøff høst. Og kjenner at kroppen våkner litt, kanskje det er medisinene, men det kan jo hende det er bare meg også som er på vei inn i en god periode  

Er det vanlig at vi kler oss litt ned når vi er syke for at andre skal oppleve oss mer syke?

Jeg har opplevd dette på andre arenaer også, du ser jo ikke syk ut. Hvordan opplever dere dette? 

 

Anonymkode: e1905...783

[AnonymBruker]

De fleste som ikke har stått i slikt selv forstår ikke hvor mye det krever av en de dagene man orker å dusje og stelle seg litt. Virker veldig spesielt av legen å bare anta at "nå er det medisinene som fungerer" uten å først stille noen spørsmål. 

Hadde ikke orket å gå til en så enkel psykolog, men legen vet vel ikke bedre, så jeg hadde nok gjort som deg, forklart hvordan ting er og at det går i bølger, og så hadde jeg latt det gå. Heller snakket med psykologen om det, som har bedre egnet utdannelse og forhåpentligvis erfaring med pasienter til å skjønne litt mer.

Anonymkode: 9dc44...ef9

[AnonymBruker]

Ikke kle seg bevisst med, men er man veldig psyk klarer man ikke alltid å kle seg vanlig pent. Jeg gikk til psykologen med pysjamasbukse og hettegenser i 1 år. Jeg merket det nesten ikke selv. Var en ren pysjamasbukse, men ikke noe jeg ville brukt på jobb.

Anonymkode: 82f67...b6b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri i mitt liv vært så stellt at folk har trodd jeg var frisk😆

Spøk til side, for meg var det nok mer et sykdomstegn å stelle meg i perioder, det å kle meg pent og bruke sminke var en maske, den eneste tingen jeg kunne kontrollere litt. Stort sett bryr jeg meg ikke om hvordan jeg ser ut og det er meg og min personlighet, ikke sykdommen.

Jeg synes legen din tråkka litt i den berømte salaten her med å sidestille utseendet ditt med helsa di. Mange kler seg nok ned ved sykdom og for noen kan det være bevisst men jeg tror de aller fleste kan kle seg både opp og ned uavhengig av om de er friske eller ei. 

Anonymkode: 712f9...8ca

[AnonymBruker]

Orker ikke sminke eller pynte meg når jeg er deprimert. Gikk til psykolog i joggebukse og hettegenser. Sto i journalen etterpå at jeg virket noe ustelt. Ble flau fordi psykologen var kjekk. Neste time dusjet jeg og tok jeg på skjørt og pen topp satt opp håret, pusset tenner og sminket meg. Etter den timen avsluttet han behandlingen🤣

Anonymkode: 05968...208

[AnonymBruker]

Å observere fremtoningen, inkludert egenpleie og hygiene, er noe man skal gjøre som lege og psykolog. Det er veldig vanlig å f.eks ikke orke å dusje hvis man er såpass dårlig at man er i behandling ved DPS. Mange har altså et markant funksjonsfall for disse tingene, og har heller ikke interesse for hva man kler seg i.

Så ja, et pent antrekk og et sminket fjes kan tolkes som tegn til bedring, men behøver jo ikke være det, så da må man spørre nærmere for å forstå og vurdere best mulig. Og man skal selvsagt ikke kle seg ned for å fremstå dårligere.

Anonymkode: a6e07...ec8

[AnonymBruker]

Jeg gikk alltid i joggebukse og hettegenser, jeg hadde ikke kapasitet til å kle meg "bedre". Jeg prøvde å dusje når det nærmet seg en time, gikk ukentlig, men ellers var det kattevask og tørrsjampo.

Jeg hadde en litt bedre periode en stund, det var på våren, og da våkner jeg og kroppen alltid litt, og en dag jeg hadde time der, skulle jeg ut med min søster på kjøpesenter etter timen. Da hadde jeg stelt meg, hadde mer ordentlige klær på, og sminke. Behandleren kommenterte dette, hun syns bare det var bra at jeg hadde en bra dag/periode, og vi ble enig om å ha en lett time, slik at jeg ikke skulle bruke opp all energien min der. Hun forsto at jeg ikke plutselig var blitt frisk. 

Hun var en traumespesialist innenfor traumebehandling, hun var dyktig og erfaren, og jeg syns det var vanskelig når hun sluttet. Så jeg sluttet der jeg også, etter 4 år, men nå skal jeg inn igjen, og er spent på den nye behandleren. Sorry, snakket meg litt bort🙈

Anonymkode: 94285...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Orker ikke sminke eller pynte meg når jeg er deprimert. Gikk til psykolog i joggebukse og hettegenser. Sto i journalen etterpå at jeg virket noe ustelt. Ble flau fordi psykologen var kjekk. Neste time dusjet jeg og tok jeg på skjørt og pen topp satt opp håret, pusset tenner og sminket meg. Etter den timen avsluttet han behandlingen🤣

Anonymkode: 05968...208

Wtf?? Meldte du han inn?

Jeg opplever begge deler jeg. Folk har faktisk trodd jeg er friskere fordi jeg har kledd meg normalt pent. Det tar liksom ikke så mye mer krefter å slenge på seg en jeans og pen topp som joggebukse og hettegenser dersom man eier begge deler, utenom komforten. Første gang jeg viste meg uten sminke ble øynene store som tinntallerkner. Jeg blir også dømt som friskere enn jeg er fordi jeg kan tale for meg og har god utdannelse. Er det ikke utseendet ditt så "tar" de deg på noe annet. Helt idiotisk og veldig dømmende.

Anonymkode: adf64...a52

[AnonymBruker]

Nå har jeg gått i traumebehandling og behandling for alvorlig langvarig depresjon og ptsd i snart 5 år og aldri har jeg kommet dit uten å være velstelt og sminket. Men psykiateren min kjenner meg godt og vet jeg gjør det bare for å maskere. Ja, jeg føler meg vell når jeg er stelt, men enkelte dager blir jeg utslitt bare av tanken. Jeg steller meg, hviler, drar på timen, og hviler igjen etterpå. 

Selvsagt vet psykologen hvordan de skal tolke mennesker utifra samtale og adekvat bekledning/stell og hygiene. Men de lar seg heller ikke lure av velstelte mennekser. Du skal ikke kle deg anerledes fordi du skal på samtale. Kle deg som du ønsker og stell deg som du ønsker. 

 

Anonymkode: 83d10...a1e

[AnonymBruker]

Begge mine behandlere kommenterte det de timene jeg så mer fresh ut, og jeg syntes det var så utrolig deilig å få komplimenter! Komplimenter var også motiverende!

Jeg var langt nede i depresjon, og det var skikkelig tungt å komme seg i dusjen, og finne frem noe annet enn joggebuksen. Det å få en slags annerkjennelse for at jeg hadde klart det, det gjorde meg godt. Og vi snakket om nettopp det. For det var egentlig ikke klærne eller sminken de kommenterte, men de dagene jeg orket ordne meg litt, så var jeg også mer opplagt og positivt innstilt til behandlingen, istedet for min vanlige "unnskyld at jeg bruker tiden din". At jeg hadde gode dager og det ble lagt merke til ga meg også mer håp.

Anonymkode: 0c720...784

[AnonymBruker]

Jeg har alltid kledd meg i kjoler, og synes det er veldig behagelig. Og da jeg ble fysisk syk, og slet litt psykisk og, så kledde jeg meg fortsatt pent, har og langt tykt mørkt hår, som alltid er velstelt. Og jeg fikk alltid kommentarer av Nav, over hvor flott og frisk jeg så ut. Legen min og sa at jeg burde tone meg litt ned hos Nav, han sa at jeg kledde meg for pent, og er for oppegående, og da dømmer de meg som frisk. Men jeg fortsatte og kle meg pent. Og fikk uføretrygd tilslutt. Men det tok sin tid. 

Anonymkode: 8bff0...6c3

[AnonymBruker]

Man er forskjellig. Jeg kler meg og fikser meg alltid mye mer enn vanlig før timer hos psykolog eller lege. Er veldig bevist på det.

Anonymkode: 749f5...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke kle seg bevisst med, men er man veldig psyk klarer man ikke alltid å kle seg vanlig pent. Jeg gikk til psykologen med pysjamasbukse og hettegenser i 1 år. Jeg merket det nesten ikke selv. Var en ren pysjamasbukse, men ikke noe jeg ville brukt på jobb.

Anonymkode: 82f67...b6b

Jeg klarer det alltid selv når jeg er så syk at jeg er innlagt på tvang.

Anonymkode: fadd5...475

[AnonymBruker]

Pleier alltid å dusje kvelden før psykolog-time. Orker som regel bare en dusj iløpet av uka, så da tar jeg den da. Pynter meg aldri, men passer på at klærne er rene. Har aldri møtt opp sjuskete og skitten, selv ikke i de verste periodene mine. Greier alltid å «ta meg sammen» akkurat den timen jeg skal til behandling. Og har alltid blitt tatt på alvor likevel.

(og vet mange ikke greier å «ta seg sammen», så jeg mener ikke at alle burde greie det, bare så det ikke blir misforstått)

Anonymkode: dc8bd...8c3

[mereo]

Har ikke nødvendigvis noen sammenheng, jeg hadde samme normale kles og hygiene nivået selvom jeg gikk til behandling. 
Så lenge man selv har ork og kapasitet så trenger man ikke å «kle seg ned».

Du er der for en grunn og den grunnen står ikke i panna di eller basert på hvordan du er kledd eller om du har dusjet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært noen måneder på dps nå, får god hjelp og bare møtt fine folk. 
Jeg er egentlig en som kler meg pent, bruker mye kjoler og liker å pynte meg også til hverdags. Dette har jeg ikke gjort så mye av på dps så legen har aldri sett meg sånn. 
Så møtte jeg opp sminket, kjole på og var ren og pen. Da syntes legen det var så fantastisk og mente nå virket medisinene allerede og lurte på hva mannen tenkte om den nye kona si. 
Jeg måtte le litt og forklarte at jeg har vært sånn mange ganger, men det har vært en tøff høst. Og kjenner at kroppen våkner litt, kanskje det er medisinene, men det kan jo hende det er bare meg også som er på vei inn i en god periode  

Er det vanlig at vi kler oss litt ned når vi er syke for at andre skal oppleve oss mer syke?

Jeg har opplevd dette på andre arenaer også, du ser jo ikke syk ut. Hvordan opplever dere dette? 

 

Anonymkode: e1905...783

Ja man kan alltids la seg lure litt av slikt. Det er jo fakta at er du skikkelig deprimert og langt nede orker du iallefall ikke sminke deg! 

Slik er jeg og. Orker man pynte seg hver dag så klarer man jo mer enn andre syke på dps.

Men en behandler som kjenner deg skal ikke tenke du plutselig er frisk om du pynter deg..Da gjør han en dårlig jobb!!

Anonymkode: 4144e...637

[AnonymBruker]

Tror ikke vi kler oss ned. Det handler vel mer om energi og overskudd. Jeg hadde kraftig fødselsdepresjon og da jeg var på mitt verste gikk det gjerne 10-14 dager mellom hver dusj. Jeg fant ikke overskudd til det. Følgelig dro jeg på meg joggebukse og satte håret i en ball.

Nå begynner jeg endelig å bli bedre, og jeg dusjer daglig og kler meg gjerne i kjoler og tar på litt sminke. Nå orker jeg å ta vare på meg selv.

Anonymkode: ad177...38c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dusjet, pusset tenner eller vært ute for døren på mange dager og er nok godt vinterdeprimert for tiden.

Jeg hadde tatt en dusj og pusset tenner før time på dps, men ville nok valgt å ikke møte idet hele tatt så jeg slapp.

Svaret for min del er at jeg holder meg unna folk når jeg ikke orker ta vare på meg selv og omgåes bare andre etter dusj, tannpuss og rene klær. Jeg hadde aldri visst noen hvor dårlig det kan stå til, i blant, samme om de er psykolog, prest eller postbud. Fader for en idiotisk kommentar fra en psykolog. Går ikke de 6 år på utdanning, liksom?

Anonymkode: 66775...447

[AnonymBruker]

Jeg møtte alltid ren og velstelt på DPS. Jeg har ganske eksklusiv garderobe og er flink med klær, så jeg så nok ganske bra ut. Jeg var fullstendig på bærtur psykisk mesteparten av tiden (psykose). Psykologen min kommenterte aldri utseendet mitt.

Anonymkode: 66f24...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke dusjet, pusset tenner eller vært ute for døren på mange dager og er nok godt vinterdeprimert for tiden.

Jeg hadde tatt en dusj og pusset tenner før time på dps, men ville nok valgt å ikke møte idet hele tatt så jeg slapp.

Svaret for min del er at jeg holder meg unna folk når jeg ikke orker ta vare på meg selv og omgåes bare andre etter dusj, tannpuss og rene klær. Jeg hadde aldri visst noen hvor dårlig det kan stå til, i blant, samme om de er psykolog, prest eller postbud. Fader for en idiotisk kommentar fra en psykolog. Går ikke de 6 år på utdanning, liksom?

Anonymkode: 66775...447

Unngår også andre når jeg ikke har kontroll over eller ork til meg selv eller omgivelsene. Det er virkelig rart at psykologer/helsepersonell ikke er klar over at det finns ulike måter å opptre når noen sliter. Gikk ut uten sminke når jeg hadde skikkelig angst og måtte til legen, men drar ikke udusjet. Har flere ganger stått i dusjen å trodd jeg skulle dø(Angst) så jeg er forberet tilfelle jeg må til sykehus. 

Anonymkode: 9416d...f1b