Samboer skaffet seg hund uten min vilje

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og samboeren min har bodd sammen i ca fem år. Dette har gått veldig bra så langt. Da vi flyttet sammen hadde han en hund som begynte å dra på årene, jeg hadde en katt fra før. Dyrene kom godt utav det med hverandre, til og med katten tok det fint. Så ble hunden syk grunnet alderdom og måtte forlate oss, noe sam var veldig trist. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i hunder, men blir så klart glad i dem som individer. Samboer pådro seg en ryggskade for ett år siden og er nå hjemmeværende. Så fikk han den ideen uken etter vi måtte avlive hunden at han skulle skaffe seg en valp. Jeg var blankt i mot dette og sa tydelig at jeg ikke er interessert i ny hund. Så reiser jeg til hjembyen min for en to ukers sommerferie. På denne tiden har han faen meg kjøpt en ny hund. Jeg ble rasende og sa at dette kommer ikke til å bli mitt ansvar på noe som helst vis. Han forsikret meg at han kom til å møte alle hundens behov. Vel.. det gjør han altså ikke. Etter han pådro seg skaden ligger han i sengen til langt på dag så hunden som nå snart er ett år er enda ikke stueren. Han er destruktiv, ødelegger møbler, klær, doruller og alt annet han får tak i. Huden får ikke det den trenger av tur og stimuli. Jeg jobber natt tre dager i uken å er ikke interessert i å gå tur med den når jeg kommer hjem fra jobb klokken ni om morgenen. Hunden er heller ikke kosete og viser ikke spesielt interesse ovenfor oss. Han skaffet seg hund uten å sette seg inn i rasens behov eller egenskaper. For å si det sånn, det er ikke en rase man har i en liten leilighet midt i byen. Jeg er så lei denne huden da den bare krever og krever. Jeg er forbanna på samboeren og vurderer nå sterkt å pakke sakene, ta med meg katten og flytte for meg selv. Jeg er lei av å komme hjem/våkne til en rasert leilighet full av urin og avføring mens han ligger i sengen til klokken 12-13. Jeg har gjort det tydelig at dette ikke går og at han enten tar seg sammen og begynner å trene hunden, stå opp om morgenen slik at den får rutiner eller så får han omplassere den. For ikke snakke om adferd. Den glefser og biter, jukker på oss konstant og ødelegger alt den får tak i. Dette er ikke hundens feil, bare samboers. Men jeg er så forbanna lei nå og har satt hardt mot hardt. For dette går ikke lengre. Jeg har virkelig prøvd å bli glad i hunden, men den viser null interesse av oss utenom jukking og rive i klærne våre. Den er tydelig understimulert og mangler fullstendig grenser. Kan legge til at han heller ikke har økonomi til verken dyrlege eller kvalitetsfor. 

Anonymkode: 00eef...824

[AnonymBruker]

Samboeren din ønsker ikke å forandre situasjonen. Hadde flyttet og meldt han til Mattilsynet for dårlig dyrehold. Vær så snill å meld i fra av hensyn til hunden… 

Anonymkode: c412f...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei! Jeg og samboeren min har bodd sammen i ca fem år. Dette har gått veldig bra så langt. Da vi flyttet sammen hadde han en hund som begynte å dra på årene, jeg hadde en katt fra før. Dyrene kom godt utav det med hverandre, til og med katten tok det fint. Så ble hunden syk grunnet alderdom og måtte forlate oss, noe sam var veldig trist. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i hunder, men blir så klart glad i dem som individer. Samboer pådro seg en ryggskade for ett år siden og er nå hjemmeværende. Så fikk han den ideen uken etter vi måtte avlive hunden at han skulle skaffe seg en valp. Jeg var blankt i mot dette og sa tydelig at jeg ikke er interessert i ny hund. Så reiser jeg til hjembyen min for en to ukers sommerferie. På denne tiden har han faen meg kjøpt en ny hund. Jeg ble rasende og sa at dette kommer ikke til å bli mitt ansvar på noe som helst vis. Han forsikret meg at han kom til å møte alle hundens behov. Vel.. det gjør han altså ikke. Etter han pådro seg skaden ligger han i sengen til langt på dag så hunden som nå snart er ett år er enda ikke stueren. Han er destruktiv, ødelegger møbler, klær, doruller og alt annet han får tak i. Huden får ikke det den trenger av tur og stimuli. Jeg jobber natt tre dager i uken å er ikke interessert i å gå tur med den når jeg kommer hjem fra jobb klokken ni om morgenen. Hunden er heller ikke kosete og viser ikke spesielt interesse ovenfor oss. Han skaffet seg hund uten å sette seg inn i rasens behov eller egenskaper. For å si det sånn, det er ikke en rase man har i en liten leilighet midt i byen. Jeg er så lei denne huden da den bare krever og krever. Jeg er forbanna på samboeren og vurderer nå sterkt å pakke sakene, ta med meg katten og flytte for meg selv. Jeg er lei av å komme hjem/våkne til en rasert leilighet full av urin og avføring mens han ligger i sengen til klokken 12-13. Jeg har gjort det tydelig at dette ikke går og at han enten tar seg sammen og begynner å trene hunden, stå opp om morgenen slik at den får rutiner eller så får han omplassere den. For ikke snakke om adferd. Den glefser og biter, jukker på oss konstant og ødelegger alt den får tak i. Dette er ikke hundens feil, bare samboers. Men jeg er så forbanna lei nå og har satt hardt mot hardt. For dette går ikke lengre. Jeg har virkelig prøvd å bli glad i hunden, men den viser null interesse av oss utenom jukking og rive i klærne våre. Den er tydelig understimulert og mangler fullstendig grenser. Kan legge til at han heller ikke har økonomi til verken dyrlege eller kvalitetsfor. 

Anonymkode: 00eef...824

Høres ut som hunden er det minste problemet du har. Er virkelig imponert over at du fortsatt bor med et slikt barn. Kan ikke foreldrene ta han tilbake? 

Anonymkode: 484f3...faf

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det veldig tydelig at jeg står med en fot utenfor døren, og at han har en siste sjanse til å ta seg sammen og få kustus på hunden. Samtidig hadde jeg begynt å lete etter et nytt sted å bo. Neste dag skulle han stått opp tidlig for å gå tur med hunden, han skulle meldt seg på kurs og lånt/kjøpt bøker om hundeoppdragelse samme dag.

om jeg ikke etter én uke hadde sett vilje til å endre seg selv og hundens atferd ville jeg flyttet.

men uavhengig av om han får kustus på hunden; er en slik korttenkt mann uten evne til å sette seg inn i og forstå verken dine eller hinden sine behov, egentlig en mann du ønsker å bo sammen med?

hvordan er forholdes deres ellers?

jeg hadde sagt nei takk og flyttet.

Anonymkode: dea63...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde gjort det veldig tydelig at jeg står med en fot utenfor døren, og at han har en siste sjanse til å ta seg sammen og få kustus på hunden. Samtidig hadde jeg begynt å lete etter et nytt sted å bo. Neste dag skulle han stått opp tidlig for å gå tur med hunden, han skulle meldt seg på kurs og lånt/kjøpt bøker om hundeoppdragelse samme dag.

om jeg ikke etter én uke hadde sett vilje til å endre seg selv og hundens atferd ville jeg flyttet.

men uavhengig av om han får kustus på hunden; er en slik korttenkt mann uten evne til å sette seg inn i og forstå verken dine eller hinden sine behov, egentlig en mann du ønsker å bo sammen med?

hvordan er forholdes deres ellers?

jeg hadde sagt nei takk og flyttet.

Anonymkode: dea63...6db

Jeg har prøvd å motivere han til å melde seg på kurs eller finne grupper som møtes for å sosialisere hundene sine. Vi bor i Oslo så tror ikke det skulle vært noe problem å finne. Han skulle jo skjerpe seg i det nye året🫠 ellers så er forholdet bra og har alltid vært det. Så jeg er forferdelig skuffet over at han ikke evner å ta seg av hunden☹️

Anonymkode: 00eef...824

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd å motivere han til å melde seg på kurs eller finne grupper som møtes for å sosialisere hundene sine. Vi bor i Oslo så tror ikke det skulle vært noe problem å finne. Han skulle jo skjerpe seg i det nye året🫠 ellers så er forholdet bra og har alltid vært det. Så jeg er forferdelig skuffet over at han ikke evner å ta seg av hunden☹️

Anonymkode: 00eef...824

Si rett ut at dette er et så stort problem for deg at om han ikke skjerper seg I DAG så går du.

Anonymkode: 16cc5...8dc

[Hundejente]

jeg hadde absolutt flyttet ut, det høres helt uutholdelig ut.

du kan jo evt prøve å fortsette forholdet som særboere og se om han skjerper seg når han faktisk blir nødt til å ta seg av hunden alene. om han forsømmer den, så er du, som nevnt, pliktet til å melde ifra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er lei av å komme hjem/våkne til en rasert leilighet full av urin og avføring mens han ligger i sengen til klokken 12-13. Jeg har gjort det tydelig at dette ikke går og at han enten tar seg sammen og begynner å trene hunden, stå opp om morgenen slik at den får rutiner eller så får han omplassere den. For ikke snakke om adferd. Den glefser og biter, jukker på oss konstant og ødelegger alt den får tak i. Dette er ikke hundens feil, bare samboers. Men jeg er så forbanna lei nå og har satt hardt mot hardt. For dette går ikke lengre. Jeg har virkelig prøvd å bli glad i hunden, men den viser null interesse av oss utenom jukking og rive i klærne våre. Den er tydelig understimulert og mangler fullstendig grenser. Kan legge til at han heller ikke har økonomi til verken dyrlege eller kvalitetsfor. 

Anonymkode: 00eef...824

Hvis han ikke gjøre dette, må du faktisk gjøre noe selv.

Pakk sakene dine og ta med deg katten og flytt ut. Også melder du han til arbeidstilsynet for hunden sin del.

Anonymkode: ca129...d36

[AnonymBruker]

Det er en kjip situasjon selvfølgelig. Men du fant ut at han er ubrukelig før dere fikk barn. Det er da noe. 

Han er ikke ansvarsfull nok til å ha ansvaret for et levende vesen

Anonymkode: 3f05e...d73

[AnonymBruker]

Det er ikke bare hunden som er problemet her, mannen mangler jo boevne. Som den over sier, godt du fant det ut før dere fikk barn. Jeg ville flyttet, når dere ikke har barn er det ikke verdt jobben å prøve å oppdra ham.

Anonymkode: e3ff7...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er en kjip situasjon selvfølgelig. Men du fant ut at han er ubrukelig før dere fikk barn. Det er da noe. 

Han er ikke ansvarsfull nok til å ha ansvaret for et levende vesen

Anonymkode: 3f05e...d73

Dette har jeg også tenkt. Takk gud! Hadde ikke taklet å oppdra han som en unge samtidig som jeg måtte tatt hovedansvar for barnet. Barn er ikke noe vi har planlagt, men om jeg skulle bli gravid så hadde jeg ønsket å beholde det. Han er svært omsorgsfull, men har havnet i en vind spiral der han ikke greier å opprettholde rutiner.

Anonymkode: 00eef...824

[Ebbeliten]

Behold hunden, dump samboeren. 

[AnonymBruker]

Forstår ikke at du klarer la være gå tur med den etter jobb?

To stykker som glatt overser behovene til ett levende vesen de bor sammen med?

Den må jo omplasseres til mennesker med vett og empati.

Dere fortjener hverandre som kjærester da. 

Anonymkode: 706d3...5cc

[AnonymBruker]

Omplasser hunden asap og flytt. Du må gjøre noe med hunden, den kan ikke bare bli der, det er mishandling.

Anonymkode: 1b841...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forstår ikke at du klarer la være gå tur med den etter jobb?

To stykker som glatt overser behovene til ett levende vesen de bor sammen med?

Den må jo omplasseres til mennesker med vett og empati.

Dere fortjener hverandre som kjærester da. 

Anonymkode: 706d3...5cc

Slett ikke. Ts ville ikke dette. Hvorfor skal hun tvinges til dette og samboeren bare ha en hund han gir faen i? Hunden bør omplassere. Og ts bør flytte og få mulighet til et bedre liv. Samboeren høres ut som en parasitt. 

Anonymkode: 63405...b19

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forstår ikke at du klarer la være gå tur med den etter jobb?

To stykker som glatt overser behovene til ett levende vesen de bor sammen med?

Den må jo omplasseres til mennesker med vett og empati.

Dere fortjener hverandre som kjærester da. 

Anonymkode: 706d3...5cc

Kødder du? Hun har jo bare fått dumpet denne bikkja i fanget mot sin uttrykte vilje. Det er ikke hennes dyr. Ville du gått tur med alle bikkjene i nabolaget på fritiden din hvis du oppdaget at eierne ikke gikk tur med dem?

[AnonymBruker]

Flytt gjerne, men for hundens skyld, kontakt oppdretter. Seriøse oppdrettere bryr seg om hundene selv etter de har flyttet hjemmeifra og vil gripe inn og ta tilbake hunden. Dette livet fortjener ingen hund og det ender med ubotelig skade på den.

Anonymkode: c7147...1dc

[Gjest ti10]

Du er lei av hunden?

Her er det vel samboeren din som er hovedproblemet. 

Stakkars hund som er avhengig av to mennesker som driter i den.

 

 

[AnonymBruker]

Du ønsket kanskje ikke hunden, men du bor i samme hjem og da har du faktisk et ansvar for å møte hundens behov.

Du bør flytte. Han har vist at han ikke klarer å ta ansvar. Ønsker du barn, er ikke dette fyren du bør få barn med.

Ta kontakt med oppdretteren av hunden og forklar situasjonen. En god oppdretter vil ta tilbake hunden, trene den og selge den videre til bedre eiere. Om oppdretter ikke har mulighet/ikke bryr seg, send en bekymringsmelding til mattilsynet.

Noe må du gjøre. Som sagt, selv om det ikke er din hund, er du ansvarlig når du bor i samme hus og det foregår vanskjøtsel. Gi bikkja det den trenger eller meld fra/press på for omplassering. 

Anonymkode: 39ba2...890

[AnonymBruker]

AVSNITT!!! 

Anonymkode: 3a320...1b2