ett-årsdag

[Gjest Gjest]

En ettårsdag skal jo bare være stas og glede...og det har det jo også vært her idag. Men likevel litt vemodig også. Har hatt masse tanker rundt dette at dette er mitt siste barn og at nå er dette første året allerede gått. Har kost meg masse dette året. Og er kjempeheldig som har to små friske flotte tuller. Men, likevel var ikke helt forberedt på disse tankene som er fylt med vemod over at tiden faktisk går...

Vet ikke hvoror jeg skriver dette her, men måtte bare få det ned en plass så ble det nå her da...

Koselig om noen har kommentarer. Tenker dere slik eller er dere bare glad for at barna "vokser til"??

[Gjest en mor på besøk]

Ettårsdagen er alltid like spesiell! Da har man liksom ikke en baby lenger, men et barn...

De senere bursdagene syns jeg ikke er like vemodig/koselige, da er det liksom bare en konstatering av at tiden går:)

[Gjest Mamma Mø]

Det er jo på en måte vemodig når barna vokser...

Før jeg fikk mitt første barn, sa min mor til meg at jeg aldri skulle utsette ting jeg hadde lyst til å gjøre med barna- for plutselig var det for sent.

Selv om jeg har prøvd å følge hennes råd, er det enkelte tider det føles vemodig at de blir større. Ettårsdagen er et godt eksempel, for ikke å snakke om første skoledag! Hvor ble tiden av?

Men det er jo naturens gang at de vokser til. Og når jeg tenker på matsøl under spisebordet, bleier som må skiftes, nattevåk og trassalder, så er det mest deilig

[Gjest Gjesta]

Ettårsdagen er alltid like spesiell! Da har man liksom ikke en baby lenger, men et barn...

Sånn føler jeg det hver eneste bursdag, selvom de neste bursdagene vi skal feire her er tretten og ni.....

Jeg syns alle bursdager er spesielle, jeg