Samsove - men kun med mor

[AnonymBruker]

Hei! Trenger noen innspill til hvordan vi kan løse denne utfordringen, eventuelt høre om noen har forslag til andre løsninger.

Vi har et barn på halvannet år. Barnet er svært knyttet til oss, spesielt meg. Men det er ikke utrygt - det er svært sosialt, kontaktsøkende, og blir fort trygg på nye folk og nye omgivelser. Vi er opptatt av å ha en god balanse mellom å møte følelser, lære å regulere, og vise hensyn til hva man kan forvebte av utvikling med tanke på alder - samtidig som at vi viser at vi er de voksne gjennom å f.eks. sette grenser der det er nødvendig.

Søvn har alltid vært en utfordring. Barnet sover i sprinkelseng på eget rom. Barnet sovner selv i sengen på kvelden. Men har alltid våknet minst én gang i løpet av natten, samt at det ofte våkner i 4-5 tiden og er klar for fest.

For å løse sistnevnte, har vi begynt å ta barnet over i vår seng når det våkner etter midnatt en gang. Da sover gjerne barnet til 6, til og med kanskje litt lengre.

Problemet er bare det at barnet ikke egentlig vil samsove med oss - det vil samsove med meg. Det blir problematisk når det kun er pappa som er hjemme (jeg må av og til reise pga. jobb).

I natt hadde vi en test-runde fordi jeg nå skal være borte natt til i morgen. Far prøvde å legge seg med barnet på madrass inne på barnets rom. Det resulterte i 2 timer med gråt. For at de skulle få litt søvn i det hele tatt, tok vi barnet ned til meg - og ja, er fult klar over at vi der setter kjepper i hjulene for oss selv, men nå skal jeg bort og far må ha noe overskudd.

Far tror at det vil være annerledes når jeg faktisk er borte. Han mener at barnet da vil forstå at jeg ikke er der og at det vil godta å kun samsove med far.

Dersom det er tilfelle, så er det helt greit - vi trives med samsovingen. Men det kan ikke være sånn dersom det da blir slik at barnet blir helt hysterisk når det må sove med noen andre (først og fremst far).

Noen som har vært i lignende situasjon? Må vi egentlig bare slutte med samsovingen (når vi tross alt syns det er den beste løsningen i hverdagen)?

Anonymkode: 33aab...2ba

[AnonymBruker]

Jeg tenker her handler det om å øve og stå i det - hvis dere mener det er den beste løsningen. Men hvis dere ikke har samsover frem til nå, og det ender med bare deg, gjør dere dere bare en stor bjørnetjeneste. Da er det nesten bedre å starte dagen kl 5, og prøve legge senere eller få gjort andre tiltak. Når legger barnet seg?

Anonymkode: 46355...470

[AnonymBruker]

Som andre sier. Start kl 5 i så fall. Det er bedre dnn hyling til kl 7 når man uansett må opp. 

Anonymkode: 82645...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker her handler det om å øve og stå i det - hvis dere mener det er den beste løsningen. Men hvis dere ikke har samsover frem til nå, og det ender med bare deg, gjør dere dere bare en stor bjørnetjeneste. Da er det nesten bedre å starte dagen kl 5, og prøve legge senere eller få gjort andre tiltak. Når legger barnet seg?

Anonymkode: 46355...470

Litt usikker på hva du mener - men for å svare på spørsmålet, så legger barnet seg mellom 18:30 og 19. Sover dupp fra cirka 11:30 til alt mellom 12:30 og 14. Duppene har alltid variert og vi har aldri klart å se noe mønster når det gjelder leggetid, lengde på nattesøvn og lengde på dagsøvn. Eneste vi ser er at barnet tar igjen søvn, det vil si at dersom barnet er våkent i 1-2 timer på natta, så kan det ofte sove nesten tilsvarende lengre på morgenen.

Vi har prøvd å legge senere, da nærmere 19-19:30, men barnet er oppe like tidlig.

- ts

Anonymkode: 33aab...2ba

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med samsoving. Men opplevde at minstemann kun ropte på meg når han trengte noe en periode. Fars svar ble ignorert, og han fortsatte å rope på meg.

Vi prøvde at jeg gikk ut noen timer, og da var faktisk far god nok. Så da var det å ta tilvenning, hvor jeg var mer ute. Nå etter skilsmisse har det blitt enda bedre, da han bare må godta far.

Anonymkode: abc8c...628

[AnonymBruker]

Jeg tror som far at det kan gå bedre når du faktisk er borte. Barn rangerer omsorgspersonene sine i et hierarki, og du er nummer en (smart evolusjonsmessig, man slipper bruke tid på å velge hvem man skal flykte til ved fare). Når du faktisk ikke er der er det godt mulig det vil slå seg til ro med nummer to😊 Jeg hadde i hvert fall ikke droppet samsoving som ser ut til å fungere bare fordi det kan bli gråting når du er vekke. 

Anonymkode: 63f38...184

[AnonymBruker]

Om dere normalt sett tar barnet over i deres seng, var det en endring at far prøvde å legge seg på madrass hos barnet. Hadde du sovet på ett annet rom og far tatt barnet med inn i deres seng, kunne utfallet vært annerledes da det er dette barnet er vant til.

Anonymkode: 12231...8ef

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt usikker på hva du mener - men for å svare på spørsmålet, så legger barnet seg mellom 18:30 og 19. Sover dupp fra cirka 11:30 til alt mellom 12:30 og 14. Duppene har alltid variert og vi har aldri klart å se noe mønster når det gjelder leggetid, lengde på nattesøvn og lengde på dagsøvn. Eneste vi ser er at barnet tar igjen søvn, det vil si at dersom barnet er våkent i 1-2 timer på natta, så kan det ofte sove nesten tilsvarende lengre på morgenen.

Vi har prøvd å legge senere, da nærmere 19-19:30, men barnet er oppe like tidlig.

- ts

Anonymkode: 33aab...2ba

Jeg lurte på om dere har samsovet før, før nå. Eller om det er noe dere har begynt med nå?

Og hvis samsovingen ender med at det er kun du som kan samsove, blir det en veldig kortsiktig løsning for å slippe ta kampen om søvn, men når dere faktisk ser på det overordnet, så blir hele samsoving egentlig en stor ulempe for dere. Da kan du ikke dra bort eller være borte for barnet kan nekte sove uten deg. Jeg tenker uansett dere kan prøve nå som du skal bort, også får far bare stå opp kl 05, fremfor å prøve legge og få barnet til å sove til kl 07. Hvis det absolutt ikke fungerer, ville jeg personlig fortsatt å øve, man må stå litt i ting. Så lenge barnet får trøst og kos fra far, er det ikke farlig at barnet gråter. Det vet mest sannsynlig at hvis det ikke gir seg, kommer du, og det må dere bare passe på å ikke etablere som en uvane. 

Anonymkode: 46355...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurte på om dere har samsovet før, før nå. Eller om det er noe dere har begynt med nå?

Og hvis samsovingen ender med at det er kun du som kan samsove, blir det en veldig kortsiktig løsning for å slippe ta kampen om søvn, men når dere faktisk ser på det overordnet, så blir hele samsoving egentlig en stor ulempe for dere. Da kan du ikke dra bort eller være borte for barnet kan nekte sove uten deg. Jeg tenker uansett dere kan prøve nå som du skal bort, også får far bare stå opp kl 05, fremfor å prøve legge og få barnet til å sove til kl 07. Hvis det absolutt ikke fungerer, ville jeg personlig fortsatt å øve, man må stå litt i ting. Så lenge barnet får trøst og kos fra far, er det ikke farlig at barnet gråter. Det vet mest sannsynlig at hvis det ikke gir seg, kommer du, og det må dere bare passe på å ikke etablere som en uvane. 

Anonymkode: 46355...470

Ah, nå skjønner jeg - takk for oppklaringen.

Vi har samsovet av og på helt siden barnet ble født, men har hatt det som fast rutine etter barnehagestart i august i fjor.

Helt enig i det med å stå i ting - for eksempel så pleier vi aldri å bytte på dersom barnet roper og styrer fordi det vil ha meg. Vi har hatt samme prinsipp om natta, når vi ikke har samsovet. Men når barnet kommer i vår seng, uavhengig av hvem som har tatt legging (som for øvrig går helt fint uavhengig av hvem av oss som gjør det - sikkert mye pga. vi har stått i grininga), og uavhengig av hvem som går for å roe ned dersom barnet våkner, så ligger barnet på meg som en koalabjørn (vi ammer ikke, bare så det er nevnt).

Syns for øvrig det er litt rart fordi barnet kan våkne flere ganger i løpet av kvelden hvor vi må inn å roe ned (vi venter alltid litt fordi ofte roer det seg selv) - og da er alt greit. Da kan både far og jeg gå inn, og barnet gir aldri tegn til å ville opp. Men på et tidspunkt i løpet av natta vil barnet opp (sikkert mye pga. vi har opprettholdt vanen ved å la det samsove).

Skal nevnes at det ikke er alltid det hjelper at barnet får sove med meg heller - noen ganger er det elting og velting og skriking uansett. Men det er garantert dersom det skal samsove med far.

Jeg vet at barnet ikke tar alvorlig skade av dette - far er der og trøster, og barnet er glad i far. Jeg har også stått i mye grining om natta, f.eks. da vi lærte barnet å sovne selv i senga si (satt ved siden av senga til barnet og sang og trøstet). Men jeg er bekymret for at barnet ikke får tilstrekkelig med søvn, spesielt den dype søvnen, samt at far heller ikke får nok søvn.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror som far at det kan gå bedre når du faktisk er borte. Barn rangerer omsorgspersonene sine i et hierarki, og du er nummer en (smart evolusjonsmessig, man slipper bruke tid på å velge hvem man skal flykte til ved fare). Når du faktisk ikke er der er det godt mulig det vil slå seg til ro med nummer to😊 Jeg hadde i hvert fall ikke droppet samsoving som ser ut til å fungere bare fordi det kan bli gråting når du er vekke. 

Anonymkode: 63f38...184

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om dere normalt sett tar barnet over i deres seng, var det en endring at far prøvde å legge seg på madrass hos barnet. Hadde du sovet på ett annet rom og far tatt barnet med inn i deres seng, kunne utfallet vært annerledes da det er dette barnet er vant til.

Anonymkode: 12231...8ef

Vi får se hvordan neste natt går. Krysser fingrene for at det forstår at jeg ikke er der og derfor aksepterer far.

- ts

Anonymkode: 33aab...2ba

[AnonymBruker]

Vi har hatt litt samme utfordring i det siste.. Men forrige gang far la barnet når jeg var borte så godtok det også far på natta. Det var gråt ved leggetid men så gikk det greit etterpå. 

Tenkte og på det at han la seg inne med barnet istedet for i deres seng. Her er barnet veldig klar over at når det vil over i vår seng så er det den store senga barnet vil til.. Tror ikke en madrass på gulvet hadde blitt umiddelbart godkjent her. 

Jeg ville og vurdert om jeg var far her å bare legge meg tidlig og la barnet sove i egen seng og heller stå opp klokka 5, istedet for å ta kampen om samsoving med "feil person" midt på natta og så kanskje få sove til 6-7...

Anonymkode: 6b44c...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt usikker på hva du mener - men for å svare på spørsmålet, så legger barnet seg mellom 18:30 og 19. Sover dupp fra cirka 11:30 til alt mellom 12:30 og 14. Duppene har alltid variert og vi har aldri klart å se noe mønster når det gjelder leggetid, lengde på nattesøvn og lengde på dagsøvn. Eneste vi ser er at barnet tar igjen søvn, det vil si at dersom barnet er våkent i 1-2 timer på natta, så kan det ofte sove nesten tilsvarende lengre på morgenen.

Vi har prøvd å legge senere, da nærmere 19-19:30, men barnet er oppe like tidlig.

- ts

Anonymkode: 33aab...2ba

Godt mulig at barnet kan klare seg med kortere dupp da, fx maks en time, og prøve det i en til to uker.

Det sagt, så er mor alltid favoritten her når hun er hjemme, men da hun jobber turnus, så må ungen ofte "ta til takke" med far. De første gangene på natt måtte jeg fysisk vise ham at mor ikke var hjemme.

Anonymkode: d74f5...b6c