Dere som har ADHD, hvordan fungerer prosessen for å få diagnosen?

[AnonymBruker]

Hei!
Dere som har blitt utbredt med ADHD i voksen alder, hvordan fungerte prosessen og hva må dere igjennom? Har hørt litt forskjellig, noen hevder de kun måtte prate med fastlege og så sent videre til DPS for å "prate" over lengre tid, noen hevder de måtte igjennom en del tester og lite prating. Andre hevder at det var prating og IQ-test. Tar man IQ-test ved ADHD-diagnosering, i så fall, hvorfor?

Anonymkode: aeeff...e4c

[AnonymBruker]

Prating, skjema, personlig intervju, utfylling med foreldre. Ingen iq-test. Det er vel i de tilfellene hvor man lurer på om f.eks lav iq kan ha noe med vanskene å gjøre og heller forklare symptombildet enn ADHD?  Aner ikke hva retningslinjene de ulike plassene er, men slik var det iallefall hos meg. 

Anonymkode: f8eeb...478

[Heisann12345]

Har ikke vært borti IQ-test, men det er noen tester som kanskje kan ligne. Grunnen til at diagnoseringen kan være så forskjellig, er fordi det er mye mer tydelig hos enkelte. For rusmisbrukere tar det f.eks minimum 3 mnd for å få en slik diagnose.

Personlig mener jeg det er trist at det er blitt så populært med ADHD, og at mange klarer seg egentlig helt fint uten diagnose og medisiner. Vi er dessverre blitt alt for flinke til å lete etter problemer og se diagnoser og sykdommer ved egentlig helt alminnelige uttrykk.

[AnonymBruker]

Heisann12345 skrev (Akkurat nå):

Har ikke vært borti IQ-test, men det er noen tester som kanskje kan ligne. Grunnen til at diagnoseringen kan være så forskjellig, er fordi det er mye mer tydelig hos enkelte. For rusmisbrukere tar det f.eks minimum 3 mnd for å få en slik diagnose.

Personlig mener jeg det er trist at det er blitt så populært med ADHD, og at mange klarer seg egentlig helt fint uten diagnose og medisiner. Vi er dessverre blitt alt for flinke til å lete etter problemer og se diagnoser og sykdommer ved egentlig helt alminnelige uttrykk.

Du bør heller være trist over oss som har tapt både utdanning og arbeidserfaring på grunn av ADHD som ikke er oppdaget på grunn av flinke piker. Når man har 5-6 i karakterer med massivt fravær, ikke får til arbeidslivet og møter en vegg, DA går det opp et lys. Det er trist. ADHD er ikke helt alminnelige uttrykk, så det kan ikke sammenlignes. Du er veldig arrogant her.

Anonymkode: f8eeb...478

[AnonymBruker]

Jeg tenker mer slik : Hva er målet med dette? Trygd, attføring, anerkjennelse eller kanskje noe helt annet?

Anonymkode: 0c541...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker mer slik : Hva er målet med dette? Trygd, attføring, anerkjennelse eller kanskje noe helt annet?

Anonymkode: 0c541...76b

Målet er å forstå seg selv bedre. Man slutter å tro at man er lat, og at alle andre er så mye flinkere. Man forstår at røkla ikke er så mye flinkere, de opplever det rett og slett bare ikke like vanskelig. Når selvforakt og dårlig selvbilde kan byttes ut med selvforståelse og tilrettelegging så kan en ny verden åpne seg for oss med ADHD. Vi har gått et liv og prøvd og prøvd, ønsket så gjerne, følt vi er dumme og ikke mestrer. Det er skadelig, dere må forstå det, dere som tror det "er så populært å få diagnosen." Så det er målet. ADHD-diagnosen er kanskje det som får mennesket UT av trygd. Vi har ofte havnet på trygd vi udiagnostiserte fordi vi sliter sånn, har ramla ut av skolen og mestrer ikke arbeidslivet. Så får vi et svar, ting gir mening, det letes etter en løsning hvor VI fungerer, så kommer vi oss faktisk ut i jobb igjen, med litt selvtillit til og med. Den som tror det handler om å få en diagnose fordi det er så kult, kan rett og slett bare.. tie stille. 

Anonymkode: f8eeb...478

[Heisann12345]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør heller være trist over oss som har tapt både utdanning og arbeidserfaring på grunn av ADHD som ikke er oppdaget på grunn av flinke piker. Når man har 5-6 i karakterer med massivt fravær, ikke får til arbeidslivet og møter en vegg, DA går det opp et lys. Det er trist. ADHD er ikke helt alminnelige uttrykk, så det kan ikke sammenlignes. Du er veldig arrogant her.

Anonymkode: f8eeb...478

Nå snakker du om enden av skalaen her. Det finnes flere med relativt alminnelige uttrykk jo, som har fått ADHD. Unge jenter og gutter som kommer inn for utredning av ADHD fordi de føler det feiler dem noe. Det er en grunn til at det har vært en såppas økning i diagnosen. 

Dessuten så skal egentlig ikke henvisning speile seg på at brukeren tror h*n har en spesifikk diagnose. Psykolog/lege vil gjerne ta den beslutningen selv, og ikke allerede ha et malt bilde av hvilken diagnose pasienten har, før kartleggingen i det hele tatt har startet.

Jeg har på ingen måte sagt at dette gjelder deg. Det er trist om du ikke har klart å fungere i arbeidslivet med de utfordringene du har hatt, uten å vite hvorfor. 
 

Men som det originale spørsmålet ditt var, så er ikke IQ-test en vanlig gjennomgang for adhd. Det kan for eksempel innebære en iQ-test hvis man er usikker på om personen også er autist, lettere psykisk utviklingshemmet eller andre ting.

[AnonymBruker]

Heisann12345 skrev (1 minutt siden):

Nå snakker du om enden av skalaen her. Det finnes flere med relativt alminnelige uttrykk jo, som har fått ADHD. Unge jenter og gutter som kommer inn for utredning av ADHD fordi de føler det feiler dem noe. Det er en grunn til at det har vært en såppas økning i diagnosen. 

Dessuten så skal egentlig ikke henvisning speile seg på at brukeren tror h*n har en spesifikk diagnose. Psykolog/lege vil gjerne ta den beslutningen selv, og ikke allerede ha et malt bilde av hvilken diagnose pasienten har, før kartleggingen i det hele tatt har startet.

Jeg har på ingen måte sagt at dette gjelder deg. Det er trist om du ikke har klart å fungere i arbeidslivet med de utfordringene du har hatt, uten å vite hvorfor. 
 

Men som det originale spørsmålet ditt var, så er ikke IQ-test en vanlig gjennomgang for adhd. Det kan for eksempel innebære en iQ-test hvis man er usikker på om personen også er autist, lettere psykisk utviklingshemmet eller andre ting.

Hvorfor gir legene diagnosen ADHD da, dersom det er allminnelige uttrykk? Vet ikke legene deres hva som er forskjell på alminnelige uttrykk og over cut-off for nevrodivergens? 

Enig i at mange feilaktig føler at det feiler dem noe, gjerne etter noe de har sett på tiktok, det er en annen debatt, men FAGfolk bør jo ikke være enige i tiktok og gi diagnoser da uten grundig utredning. Ergo så skal jo diagnosetallene stemme.

Jeg er forresten ikke TS.

Anonymkode: f8eeb...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Målet er å forstå seg selv bedre. Man slutter å tro at man er lat, og at alle andre er så mye flinkere. Man forstår at røkla ikke er så mye flinkere, de opplever det rett og slett bare ikke like vanskelig. Når selvforakt og dårlig selvbilde kan byttes ut med selvforståelse og tilrettelegging så kan en ny verden åpne seg for oss med ADHD. Vi har gått et liv og prøvd og prøvd, ønsket så gjerne, følt vi er dumme og ikke mestrer. Det er skadelig, dere må forstå det, dere som tror det "er så populært å få diagnosen." Så det er målet. ADHD-diagnosen er kanskje det som får mennesket UT av trygd. Vi har ofte havnet på trygd vi udiagnostiserte fordi vi sliter sånn, har ramla ut av skolen og mestrer ikke arbeidslivet. Så får vi et svar, ting gir mening, det letes etter en løsning hvor VI fungerer, så kommer vi oss faktisk ut i jobb igjen, med litt selvtillit til og med. Den som tror det handler om å få en diagnose fordi det er så kult, kan rett og slett bare.. tie stille. 

Anonymkode: f8eeb...478

Flere av Norges (og verdens) mest vellykkede mennesker har denne diagnosen...De vendte det til noe bra....Både for seg selv og resten av verden.....Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Elon Musk, you name it. Folk uten noe særlig utdannelse, men de visste da virkelig hva de ville her i verden....til tross for sine psykiske handicap...Så det er mulig.....Det gjelder bare å "ta seg sammen" 😆

Anonymkode: 0c541...76b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Heisann12345 said:

Nå snakker du om enden av skalaen her. Det finnes flere med relativt alminnelige uttrykk jo, som har fått ADHD. Unge jenter og gutter som kommer inn for utredning av ADHD fordi de føler det feiler dem noe. Det er en grunn til at det har vært en såppas økning i diagnosen. 

Dessuten så skal egentlig ikke henvisning speile seg på at brukeren tror h*n har en spesifikk diagnose. Psykolog/lege vil gjerne ta den beslutningen selv, og ikke allerede ha et malt bilde av hvilken diagnose pasienten har, før kartleggingen i det hele tatt har startet.

Jeg har på ingen måte sagt at dette gjelder deg. Det er trist om du ikke har klart å fungere i arbeidslivet med de utfordringene du har hatt, uten å vite hvorfor. 
 

Men som det originale spørsmålet ditt var, så er ikke IQ-test en vanlig gjennomgang for adhd. Det kan for eksempel innebære en iQ-test hvis man er usikker på om personen også er autist, lettere psykisk utviklingshemmet eller andre ting.

Ikke meg du siterer. Jeg ser poenget ditt. Men jeg er også enig i personen du siterer. Det er mye bede å gi noen diagnosen FØR de har kjørt livet i grus enn etter. At det ser ut som man klarer seg som barn betyr ikke at man klarer seg som voksen. Det er langt høyere forventninger til voksne enn barn.  Det var klare tegn til at jeg hadde ADHD som barn, men jeg var ikke problembarn så jeg fikk ikke diagnosen. Som voksen ble ting bare veldig mye verre fordi det var langt større krav til meg som jeg ikke mestret.  

Anonymkode: 5e6f9...774

[AnonymBruker]

Til de som lurer hva som er "målet",  fordi det alltid har hatt en personlig mistanke ved ADHD (ikke blitt inspirert av TikTok, sosiale medier eller andre innflytelsesrike steder).
- Merker det spesielt ved oppgaver / gjøremål som er ekstremt repetitive, kjedelig eller lange, kommer alltid sent, lever oppgaver på tiden eller litt etter, tankevadring ved lesing / prating med andre mennesker, dagdrømme og  har en tendens til å være rotet ( og mangel på orden) og sliter med å sove og gjort siden jeg var veldig ung. Hjernen har et problem med å "slå seg av / slappe av". - Klarer for eksempel ikke å se en hel film, utenom å måtte gjøre noe i mellomtiden, pause filmen og gjøre noe annet, fikle eller lignende.  Det gjør ofte også at jeg må gjøre noe annet for å konsentrerer meg, hører ofte på musikk eller fikler med noe for å konsentrer meg bedre. - Har også en tendens til å prate og ofte veldig fort (er ikke nervøs eller lignende, men av ren natur), noe som jeg har lest kan være et tegn. 

Det var aldri jo mistanke når jeg gikk på skolen om at jeg hadde ADHD, har aldri vært utagerende i en frekk / ufin tone, var vel mer eller mindre "klassekloven" med vittige kommentarer og innspill som pratet veldig mye og noen ganger litt for mye (gjenganger på foreldresamtaler). Samt det med forsen komming, litt rotet sekk og en tendens til å nedprioritere skolearbeid / sen levering. Dog skal sies at det ikke ble så mye vektlagt, grunnet at jeg fikk ganske greie karakterer, og gikk vel ut med 5.5 i snitt, med relativt lite innsats. 
- Det er noe jeg merker spesielt på nå, studere for øyeblikket og har merket at om det er oppgaver jeg ikke "skjønner / tar" med engang har jeg vanskeligheter med å faktisk sitte med problemet over lengre tid utenom å bli distrahert, og ikke er det jeg faktisk ikke vil jobbe med det, men er at det krever en del konsentrasjon og merker dog at hjernen har en tendens til å drifte veldig, noe som går igjen utover karakter. 

Skal også nevnes at det følelse ut som jeg har tanker fra "alle kanter" i hodet, altså det virker ikke som jeg tenker fra A til B, men A -> K -> O -> R -> D -> B. - Har ikke peil på om det har samme effekt, men har prøvd weed for noen år siden, og husker ekstremt godt at jeg når jeg prøvde så ble hodet "stille". Altså jeg kunne konsentrere / sentrere tankene mine på en måte og hadde ikke alt den andre støyene i hodet. Og om medisinering kan hjelpe med å oppnå det så hadde jo det vært en fryd.
- Har også fått kommentarer på det av andre i ny og ned, mer i en humoristisk tone, grunnet at jeg elsker å prate med mennesker, er det en del som har kommentert på at jeg ofte hopper når jeg prater og bytter relativt fort tema / kommer inn på noe nytt (har en tendens til å samle på rar fakta av en eller annen grunn). Men om jeg skal være ærlig, virker det noen ganger som at prating er for min egen stimuli enn for sosialiseringens skyld, at jeg prater fordi jeg kjeder meg.  

Anonymkode: aeeff...e4c

[Heisann12345]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor gir legene diagnosen ADHD da, dersom det er allminnelige uttrykk? Vet ikke legene deres hva som er forskjell på alminnelige uttrykk og over cut-off for nevrodivergens? 

Enig i at mange feilaktig føler at det feiler dem noe, gjerne etter noe de har sett på tiktok, det er en annen debatt, men FAGfolk bør jo ikke være enige i tiktok og gi diagnoser da uten grundig utredning. Ergo så skal jo diagnosetallene stemme.

Jeg er forresten ikke TS.

Anonymkode: f8eeb...478

Beklager, du er ikke TS nei😅

Nei det får en si… men det er nå tilfelle. Jeg er også sterk troende av at hvis man mistenker symptomer, så finne man flere for å få det til å passe en merkelapp. Og enkelte, vil rett og slett bare ha pillene.

Det viser seg også tydelige tegn på at skjermbruk minimerer tålmodigheten vår og gir oss dårligere søvnkvalitet. Unge trenger kontinuerlig underholdning. Dette kan gi symptomer i form av rastløshet, konsentrasjonsvansker, utålmodighet/lett kjede seg. Tegn som man også ser igjen i adhd. Vi beveger oss dessverre inn i en verden der vi  er i behov av å definere alt… Men vi påfører oss selv også diagnoser som samme person kanskje ikke hadde hatt en gang for 30 år siden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei!
Dere som har blitt utbredt med ADHD i voksen alder, hvordan fungerte prosessen og hva må dere igjennom? Har hørt litt forskjellig, noen hevder de kun måtte prate med fastlege og så sent videre til DPS for å "prate" over lengre tid, noen hevder de måtte igjennom en del tester og lite prating. Andre hevder at det var prating og IQ-test. Tar man IQ-test ved ADHD-diagnosering, i så fall, hvorfor?

Anonymkode: aeeff...e4c

I mitt tilfelle var det henvisning til dps, noen timer der, noen skjemaer. Behandler hadde telefonkontakt med en forelder og en gammel lærer som måtte tenke laaangt tilbake, jeg tror ikke det kom noe veldig nyttig ut av det. Jeg var også en tur innom ...jeg tror det het nevropsykolog? Gjorde noe testing på reaksjonstid og slikt som involverte pc. Fikk diagnose, og fikk prøve ut medisiner til vi fant en dosering som var til hjelp i hverdagen, spesielt med tanke på å fungere på jobb.

Jeg har alltid klart meg "godt" i utdanningsforløpet, men har ofret mye for å henge med. På noen områder hadde jeg full kontroll og var best i klassen, men på mer "basic" allmennkunnskap var jeg så blank at jeg knapt turte åpne kjeften. Jeg kunne f.eks. skrive et toppers essay om religion på engelsk, men slite som pokker med å sette meg inn i fraværsgrensen eller andre praktiske ting relatert til studietilværelsen. Etter noen år i jobb føltes hverdagen som å løpe etter et tog som var begynt å trille ut fra perrongen, og ettersom toget trillet fortere klarte jeg ikke lenger holde tritt. Det var først da jeg fikk ut fingeren og tok opp mistanken om adhd med fastlegen, mange år etter at jeg først mistenkte jeg hadde det. Jeg tok det ikke opp tidligere fordi jeg hadde overbevist meg selv om at selv om jeg kanskje hadde diagnosen, så fungerte jeg jo godt nok til at f.eks. medisiner ikke ville ha noen hensikt. Jeg tok feil. Og mens medisiner har hjulpet litt, så er faktisk den største hjelpen i hverdagen det å forstå meg selv bedre, og det å innså at jeg ikke bare var lat/dum når jeg slet med  få til x,y og z, selv så mye jeg prøvde.

Anonymkode: 8d59b...bec

[AnonymBruker]

Jeg spurte legen om henvisning til noen som kunne finne ut hvorfor jeg har så dårlig hukommelse i utgangspunktet. Jeg var redd for at det var noe galt siden jeg stadig glemte ord, helt alminnelige ord. 

Så fikk jeg time på DPS og da jeg kommer inn til behandler der så sa han at jeg skulle utredes for ADHD. Jeg ble overrasket, men han var ikke i tvil sa han, men jeg skulle gå gjennom testing først og så skulle vi prate sammen etterpå.

Så jeg var gjennom først innledende samtale, så testing et par timer i to dager. jeg fylte ikke ut noe skjema selv, som jeg kan huske, men jeg tror legen krysset av på ting. 

Det var ikke noe kontakt med foreldrene mine, siden jeg ikke hadde vokst opp med faren min og moren min ikke hadde vært noe hjelp uansett, for hun husket ikke noe fra barndommen min uansett. 

Anonymkode: 67dcb...364