Venninne med på UL

[AnonymBruker]

En venninne av meg som bare er snill og god har vært ganske pågående hele svangerskapet. Vært noe kontrollerende over ting jeg kan gjøre og ikke gjøre. Hun skal gi råd om alt selvom hun aldri har vært gravid selv eller ønsker barn. Idag klarer hun å presse seg på min UL i uke 20 og vil da være med meg og min mann inn. Jeg prøver å si nei, men hun påpeker gang på gang at hun MÅ være med fordi hun er så viktig for meg og barnet. Det blir håpløst å stå å krangle med henne, så lar henne være med inn.Hun settes da selvfølgelig bakerst i rommet. Jeg tenkte da at hun ville være stille og at vi fikk øyeblikket vårt. Greien var at hun spør da jordmor om masse spm. Sier at jordmor må snakke høyere fordi hun ikke hører. Begynner å gråte høylytt når hun får vite at det skal bli en gutt. Jeg blir helt perpleks og får ikke lov til å reagere fordi hun tar over alt i hele rommet. Nå føler jeg meg litt frarøvet hele opplevelsen. Sitter bare å gråter nesten fordi jeg føler meg så tråkket på og er skuffet over at jeg har latt henne tråkke over meg. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne nå, da jeg er sinnsykt skuffet og lei meg. 

Anonymkode: 5c772...a02

[katties]

Du må lære deg å sette grenser. Høres rart ut at noen er så opphengt i en annens graviditet. Usunn oppførsel å trenge seg på. Det hadde nok vært lettere å forklare det til henne før, men du må jo på et eller annen tidspunkt forklare at du ønsker ikke så mye kontroll fra noen andre over DIN graviditet, at det stresser deg, er for mye, etc.

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

En venninne av meg som bare er snill og god har vært ganske pågående hele svangerskapet. Vært noe kontrollerende over ting jeg kan gjøre og ikke gjøre. Hun skal gi råd om alt selvom hun aldri har vært gravid selv eller ønsker barn. Idag klarer hun å presse seg på min UL i uke 20 og vil da være med meg og min mann inn. Jeg prøver å si nei, men hun påpeker gang på gang at hun MÅ være med fordi hun er så viktig for meg og barnet. Det blir håpløst å stå å krangle med henne, så lar henne være med inn.Hun settes da selvfølgelig bakerst i rommet. Jeg tenkte da at hun ville være stille og at vi fikk øyeblikket vårt. Greien var at hun spør da jordmor om masse spm. Sier at jordmor må snakke høyere fordi hun ikke hører. Begynner å gråte høylytt når hun får vite at det skal bli en gutt. Jeg blir helt perpleks og får ikke lov til å reagere fordi hun tar over alt i hele rommet. Nå føler jeg meg litt frarøvet hele opplevelsen. Sitter bare å gråter nesten fordi jeg føler meg så tråkket på og er skuffet over at jeg har latt henne tråkke over meg. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne nå, da jeg er sinnsykt skuffet og lei meg. 

Anonymkode: 5c772...a02

Herregud, snakk om å la seg overkjøre. Tror ikke på historien. Det blir for dumt.

[AnonymBruker]

katties skrev (54 minutter siden):

Du må lære deg å sette grenser. Høres rart ut at noen er så opphengt i en annens graviditet. Usunn oppførsel å trenge seg på. Det hadde nok vært lettere å forklare det til henne før, men du må jo på et eller annen tidspunkt forklare at du ønsker ikke så mye kontroll fra noen andre over DIN graviditet, at det stresser deg, er for mye, etc.

Takk for svar ordentlig svar!  Jeg er ekstremt dårlig på grensesetting og er en peoplepleaser så ligger nok mye i det. Men skjønner jeg må lære meg dette nå som jeg skal bli mamma. Har innsett at det hun holder på med er sykt, og får ta en ordentlig samtale med henne om hva som er greit å ikke for det er nok nå. 
 

TS

Anonymkode: 5c772...a02

[AnonymBruker]

Dette er veldig merkelig og spesielt. Jeg ville likevel, hvis det er en god venninne ellers begynt i en litt annen ende. Vet du om hun har gått gravid og mistet? Eller opplevd noe traumer rundt det å være gravid og skulle få en baby? Du sier hun er veldig engasjert og reagerer med gråt på spesielle øyeblikk som å få vite kjønn. Hun lever seg i øyeblikkene med dere, prøver å være der med dere og stiller spørsmål som om det var hennes reise. Så jeg ville forsøkt først og si «Det er veldig omtenksomt at du ønsker å være en støtte for oss. Jeg opplever at du bryr deg veldig om oss. Har du opplevd noe selv….. osv?». For å deretter si at «Jeg setter pris på å ha en venn som bryr seg så mye. Akkurat denne reisen er det noe mannen min og jeg ønsker å dele sammen. Det betyr ikke vi ikke vil sende deg bilder og vi to kommer til å snakke om hvordan det går, men fra nå av ønsker vi å dele den alene». Hun kommer nok til å bli lei seg, og det er veldig leit hun har ødelagt noen opplevelser for dere - men om du klarer å møte henne med raushet og varme, tror jeg du kommer veldig langt, selv om jeg forstår du er irritert. Jeg tror at det ligger noe bak en slik oppførsel, noe hun må ha gått gjennom, som trigger denne oppførselen i henne. 

Anonymkode: 42d50...ba7

[AnonymBruker]

Her må du sette grenser i god tid før barnet er født, dette er ikke normalt.  Hvorfor var hun i det hele tatt med på sykehuset når dere skulle på UL? Og hva sier mannen din, er dere to uten ryggrad i forholdet? 

Anonymkode: 03a9e...afd

[AnonymBruker]

Hvorfor lot mannen din og jordmor deg gjøre dette? De fleste steder tillater kun en ledsager så jeg har vanskelig for å tro på dette. Om det allikevel er sant så hadde ikke dette vært en venninne av meg lengre, hun hadde jeg rett og slett kuttet ut. 

Anonymkode: 0cb93...11c

[AnonymBruker]

Herlighet, du lar deg jo overkjøre fullstendig. Du må sette henne på plass. Gi faen om hu blir sur og muggen, det går ikke an å oppføre seg sånn. Forstår at det er vanskelig om du er konfliktsky, men hvordan i alle dager tenker du det blir når ungen er her da? 

Anonymkode: b9df0...4e4

[AnonymBruker]

Om hun er sånn nå FØR baby kommer, tenk hvordan hun blir når baby er født. Er dette virkelig en person du ønsker å ha i livet ditt? 
 

hva sier mannen din? Hvorfor ba ikke du/han henne om å gå? Hvorfor setter ikke en av dere ned foten ang oppførselen hennes rundt graviditeten? Samboeren min hadde ikke latt noen vært så kontrollerende over meg 

Anonymkode: 45f4b...0e2

[Hulderen]

Du må jo bare si i fra at hun tar feil, hun er ikke så viktig for deg og barnet. 

Om du ikke klarer det, så må du bare slutte å informere henne om kontroller du skal på. Senere så lar du være å fortelle når fødselen begynner, så hun ikke blir med inn på fødestuen. Ikke fortell henne at du har født før noen uker etter. Ikke fortell henne om kontroller av barnet hos helsesøster. Du må rett og slett skape avstand.

[AnonymBruker]

Neste blir vel at venninna blir med på fødselen også og gir TS råd (som TS motvillig følger) om mating, bleieskift og soverutiner.

Nei, her må du rett og slett «grow a pair» og sette venninna di kraftig på plass. Hun høres eiesyk ut. 

Er også nysgjerrig på hva mannen din sier oppi alt dette? Er det helt ok for han? 

Anonymkode: 36b73...254

[AnonymBruker]

Kjære deg! Så fælt. Jeg skjønner at det ikke er bare bare "å sette ned foten". ❤️ Selvfølgelig er det det du/dere skulle gjort, men det er for sent nå. Hjelper ikke at vi sitter her og spør hvorfor du ikke gjorde det... 

Men ja, du/dere er nødt til å enten konfrontere henne eller slutte å informere henne. Det ødelegger så mye for deg og dere. Hvis du synes det blir for vanskelig selv, så kan du få hjelp av mannen din eller eventuelt jordmor på helsestasjonen? 

Skikkelig synd at det ble som det ble, men håper du klarer å gå videre og endre situasjonen fra nå av på en eller annen måte. Dette er ikke normalt, nei. Du har helt rett. ❤️

Anonymkode: 8b56e...dde

[iNord]

heia ❤️ her må du nok kvinne deg opp. prate med henne irl eller sende en kort saklig melding ala;

 

vi setter stor pris på at du gleder deg over at jeg og xxxx skal bli foreldre. Imidlertid er denne tiden nettopp viktig for kun oss to. Vi setter pris på at du kommer med råd og tips, men ønsker klare dette på egenhånd. Kontroller etc fremover blir meg alene, evt med min mann. og vi har ikke noe informasjonsplikt til noen rundt oss i den forbindelse.     eller noe sånt?

 

om hun ikke godtar dette, er det ikke deg det er noe galt med. da er det henne som har problemer hun må ta tak i

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En venninne av meg som bare er snill og god har vært ganske pågående hele svangerskapet. Vært noe kontrollerende over ting jeg kan gjøre og ikke gjøre. Hun skal gi råd om alt selvom hun aldri har vært gravid selv eller ønsker barn. Idag klarer hun å presse seg på min UL i uke 20 og vil da være med meg og min mann inn. Jeg prøver å si nei, men hun påpeker gang på gang at hun MÅ være med fordi hun er så viktig for meg og barnet. Det blir håpløst å stå å krangle med henne, så lar henne være med inn.Hun settes da selvfølgelig bakerst i rommet. Jeg tenkte da at hun ville være stille og at vi fikk øyeblikket vårt. Greien var at hun spør da jordmor om masse spm. Sier at jordmor må snakke høyere fordi hun ikke hører. Begynner å gråte høylytt når hun får vite at det skal bli en gutt. Jeg blir helt perpleks og får ikke lov til å reagere fordi hun tar over alt i hele rommet. Nå føler jeg meg litt frarøvet hele opplevelsen. Sitter bare å gråter nesten fordi jeg føler meg så tråkket på og er skuffet over at jeg har latt henne tråkke over meg. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne nå, da jeg er sinnsykt skuffet og lei meg. 

Anonymkode: 5c772...a02

Ikke bare et, men to mennesker som ikke evner å sette grenser. Og dere skal bli foreldre til et lite barn. Hvordan skal dere klare å sette grenser for barnet?!

Jeg klarer egentlig ikke å tro på dette, men jeg lar tvilen komme TS til gode.

[katties]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takk for svar ordentlig svar!  Jeg er ekstremt dårlig på grensesetting og er en peoplepleaser så ligger nok mye i det. Men skjønner jeg må lære meg dette nå som jeg skal bli mamma. Har innsett at det hun holder på med er sykt, og får ta en ordentlig samtale med henne om hva som er greit å ikke for det er nok nå. 
 

TS

Anonymkode: 5c772...a02

Ja, jeg satte ikke så mye grenser før jeg ble mor jeg heller - tenkte at "det er jo ikke så vanskelig for meg å gjøre x I stedet for y", men det ble helt annerledes etterpå, når jeg forsto at det er JEG som må sette grenser før hva andre folk får lov til å gjøre med barna mine. I mitt tilfelle var det svigermor som testa grensen noe fryktelig når barnet var født. Vi er vennlige mot hverandre i dag, men jeg vet ikke om det noen gang blir som før pga hun var så kontrollerende. Altså: du kommer garantert til å få flere situasjoner senere der du må sette grenser.

I ditt tilfelle, kanskje kan du bruke bl.a. det at venninna di virker som hun vil at du skal ha det bra, og om det er dét hun VIRKELIG ønsker så må hun ta litt avstand og ikke stresse deg slik hun gjør. Det er sikkert fint å ha noen som kan hjelpe deg etterpå, men det hun gjør nå hjelper faktisk ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 1.16):

Takk for svar ordentlig svar!  Jeg er ekstremt dårlig på grensesetting og er en peoplepleaser så ligger nok mye i det. Men skjønner jeg må lære meg dette nå som jeg skal bli mamma. Har innsett at det hun holder på med er sykt, og får ta en ordentlig samtale med henne om hva som er greit å ikke for det er nok nå. 
 

TS

Anonymkode: 5c772...a02

er det sjukeste! Hvordan foregikk dette? 
bare dukket hun plutselig opp på sykehuset når dere ventet på å bli ropt inn? 
Og hvorfor sa ikke mannen din noe? 
 

På høy tid å stå opp for deg selv og de rundt seg. 

Anonymkode: b9047...b47

[AnonymBruker]

Syns det er helt merkelig at sykehuset tillot dette. Her tillater de bare én med inn. Sist vi var der for ul, var det en som hadde med seg to, og den andre ble forvist til å vente på gangen. Og når jeg hører hvordan hun venninna di skapte og bar seg under undersøkelsen, forstår jeg godt hvorfor. Ultralyd er en viktig, medisinsk undersøkelse. Da skal ikke jordmor forstyrres av masse folk i rommet som skaper og bærer seg og prøver å gjøre så mye ut av seg som mulig.

Det er veldig leit at hun klarte å rasere denne opplevelsen for deg. Jeg tenker som andre her, at det er kjempeviktig at du nå tar avstand fra henne. Hun kan ikke komme rekende når som helst når du nettopp har født og forstyrre dere når dere skal finne ut av deres nye liv med ny baby. Det virker det som det absolutt er fare for at hun kommer til å gjøre. Sett grenser for deg selv, og blir hun snurt og kutter deg ut, så virker det ikke som det vil være noe større tap.

Anonymkode: 7f478...81a

[Gramma]

Høres ut som venninna di har en litt usunn, men menneskelig reaksjon på at en av hennes nærmeste skal få barn, noe som betyr at deres forhold blir endret for alltid, og at du kommer til å ha mer fokus på barnet og familien framover enn på venninner.

Ville ha begynt der. Tatt det opp med henne en gang dere møtes at du har tenkt på det selv, at ting endres når man får barn og man får mindre tid til venner. Men forsikre henne om at du er like glad i henne og sånn. Høre hva hun sier. Neste gang det dukker opp en situasjon lik UL, har du et litt stødigere grunnlag i vennskapet for å sette grenser. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 0.09):

En venninne av meg som bare er snill og god har vært ganske pågående hele svangerskapet. Vært noe kontrollerende over ting jeg kan gjøre og ikke gjøre. Hun skal gi råd om alt selvom hun aldri har vært gravid selv eller ønsker barn. Idag klarer hun å presse seg på min UL i uke 20 og vil da være med meg og min mann inn. Jeg prøver å si nei, men hun påpeker gang på gang at hun MÅ være med fordi hun er så viktig for meg og barnet. Det blir håpløst å stå å krangle med henne, så lar henne være med inn.Hun settes da selvfølgelig bakerst i rommet. Jeg tenkte da at hun ville være stille og at vi fikk øyeblikket vårt. Greien var at hun spør da jordmor om masse spm. Sier at jordmor må snakke høyere fordi hun ikke hører. Begynner å gråte høylytt når hun får vite at det skal bli en gutt. Jeg blir helt perpleks og får ikke lov til å reagere fordi hun tar over alt i hele rommet. Nå føler jeg meg litt frarøvet hele opplevelsen. Sitter bare å gråter nesten fordi jeg føler meg så tråkket på og er skuffet over at jeg har latt henne tråkke over meg. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne nå, da jeg er sinnsykt skuffet og lei meg. 

Anonymkode: 5c772...a02

Hvorfor lar du henne overkjøre deg? Dette høres helt sinnsykt ut. Håper denne tråden er tull 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 7.52):

Her må du sette grenser i god tid før barnet er født, dette er ikke normalt.  Hvorfor var hun i det hele tatt med på sykehuset når dere skulle på UL? Og hva sier mannen din, er dere to uten ryggrad i forholdet? 

Anonymkode: 03a9e...afd

Syns og det var rart jm tillot henne å være der