Rødt flagg eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en kjæreste i 2,5 år. Før dette var jeg gift i 10 år med faren til mine barn. Min x har to personlighetsforstyrrelser og jeg har hatt et skikkelig helvete med han før jeg klarte å bryte ut. Jeg har barna 90 % og hver gang de skal til faren er det helt krise og han ivaretar dem ikke emosjonelt, selv om han tar dem med på aktiviteter. Jeg har selv vørt i terapi i lengre tid etterpå for å jobbe med meg selv, barna har gått til skolepsykologen, hatt faste samtaler helsesykepleier og med fvk. Det var instansene rundt meg som fikk meg til å se at jeg har blitt utsatt for psykisk vold. Og det er først nå i etterkant jeg klarer å se dette selv.  Dette er ikke poenget, men  bare informasjon om hva jeg før har opplevd og frykten jeg sitter med, med ny mann. 

Han jeg er kjæreste med nå startet veldig forsiktig, jeg har blitt trygget, opplever få til ingen røde flagg. Vi bor ikke sammen. Men forrige uke opplevde jeg et stort rødt flagg, eller, jeg vet ikke. Kan noen hjelpe meg med å se om dette er et faresignal? 

Han snakker relativt pent om xen sin, som også er mor til hans barn. Kaller henne aldri for noe stygt, og snakker egentlig svært lite om henne generelt.  Hun hadde en psykisk diagnose som gjorde henne veldig skiftende, og som han sier, de kunne vært bestevenner den dag i dag, hadde det ikke vært for de ekstreme ned-periodene som slet forholdet ut. Eneste han bærer nag over ppd er at hun valgte å flytte bort med barnet, og dette gjør at han bare har helgesamvær. Men de krangler en del på meldinger ang når de skal bestemme ferier og slikt. Noe jeg har sett på som en typisk ting som veldig mange skilte foreldre gjør. 

Forrige uke kranglet de om dato for å bestemme sommerferie. Denne datoen står ikke eksplisitt i kontrakten, bare at de bestemmer tid for feriesamværet annethvert år. Jeg var tilstede da han skrev, og ser at Xen er veldig selvmotsigende i svarene hun gir, hun beskylder han for å ikke se barnet, mens hun selv bruker argumenter som tilsier at hun ikke ser barnet. Han blir tilslutt irritert og påpeker akuratt dette til henne på sms.  Dagen etter at de hadde kranglet ser jeg at hun skriver på et forum for mennesker utsatt for psykisk vold, hvor hun søker bekreftelse for akuratt denne sms-utvekslingen mellom dem . Jeg er, av mine grunner med min eksmann, også i dette forumet. Før jeg så dette, så tenktebjeg som sagt at dette var en vanlig typisk krangel mellom to foreldre, men kan jeg ha undervurdert samtalen, og er jeg farget av forelskelse og ikke ser det som er rett forran nesen på meg? 

Er dette et rødt flagg? Eller er det faktisk en overdramatiserende X, eller må jeg løpe før jeg også blir slukt i et nytt gap av psykisk vold? 

Anonymkode: 8efdc...07a

[exictence]

Jeg har selv opplevd å være gift med en mann som var hissig og irritert, og nå har jeg veldig lite tilovers for hissige utagerende mennesker.

Men jeg vet ikke om akkurat dette er et faresignal. Du har jo vært sammen med ham i 2.5 år, og hvis dette er det eneste du har reagert på, så kan vel det snakkes om dere imellom, og at det ordner seg. 

Ser ikke at det skal være vanskelig når dere ikke bor sammen. Har du det fint med ham?

 

Endret 23. januar 2024 av exictence

[Mariokkoli]

Det eneste jeg tenker er at sånn som partneren din behandler x'en er sånn som han kommer til å behandle deg om du og han krangler. Spør deg selv om det er noe du kan akspetere, og ta ting derfra. 

Det høres og litt ut som at du leter etter faresignal (som er helt forståelig), og har ett tips om at hver gang du blir klar over at du ser etter feil, at du da møter det som popper opp med omtenksomhet, nysgjerrighet og åpenhet, uansett om det er reelle faresignal eller ikke. Og blir du ikke klar over at det før i etterkant, så gjør det samme da også. 

Min situasjon er ikke din, men jeg sliter tidvis med en generell frykt for farlige/utrygge mennesker/situasjoner, og den metoden har fungert så godt for meg med å bli bedre venn med meg selv og å stole på meg selv. Den har gjort at jeg blir bare mer og mer trygg på at jeg vet noen har meg om det skulle gå galt, og på den måten hjulpet meg mye når jeg var i relasjoner jeg visste var dårlige for meg (men ikke turte dra fra, fordi xyz). Gjorde også underverker på å minimere fokuset jeg hadde på den frykten/ komme meg ut av fight/flight/beredskapsmodus!