hvorfor menn bryr seg om kvinners seksuelle fortid

[knooters]

2 hours ago, Schopenhauer said:

Nå tror jeg ikke lykken er tilgang på fitte, men tilgang på mennesker hvor man kan gi og få kjærlighet. Det er en beskyttelsesfaktorer for mangt. Venner har naturlig en funksjon, men det er lite som er sterkere enn en egen familie. 

Hvis det er viktig, må de mennene som vil ha dette jobbe mot det.

I andre tråder sitter forøvrig de samme mennene og sutrer over at "kvinnen med BMI på 25 er for feit" (når de selv sitter der med BMI på 30 uten at det kommer av å ha trent seg til det). Da velger man jo bort dem man potensielt kunne gitt kjærlighet til. Eventuelt kan man gå til de delene av befolkningen hvor det ikke er mange single kvinner. Hvis alle menn mellom 18 og 60 år skal ha damer som er mellom 18 og 35, blir det mange om beinet. Da vil nødvendigvis mange menn ikke få seg kjæreste. Men man kan jo fint både gi og få kjærlighet med en kone som er noen år eldre enn seg selv.

[knooters]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Igjen med disse Tinder-teoriene… enten så er det en gruppe internett menn som sjelden forlater huset eller jeg vanker i heeeelt andre kretser enn dere, for jeg har aldri krysset veien med en eneste-ikke en- lubne-Kari som tror hun har sjans på alle disse elite mennene. Selv de kronisk single kvinnene jeg vet om har vært i diverse forhold i løpet av livet, så tydeligvis er de i stand til å falle for menn som faller for de i retur.

Vel har mennesker en tendens til å overvurdere egen attraktivitet (begge kjønn), men vi høster da korrigeringer og erfaringer på ulike arenaer tidlig i livet og ender stort sett opp i forhold med likesinnede mens vi enda er kjønnsmodne. 
 

Og… dere må jo tro vi er direkte dumme. Damer er jævler på å sammenligne seg, og snakke sammen. Vi vet hvem av oss som har draget, og hvem som ikke er det helt store i manneøyne. Når de får omtrent like mye sveiper på Tinder så er vi faktisk i stand til å forstå at konklusjonen er: menn vil ha lettvint sex, ikke: vi er alle guds gave til hankjønnet.

Anonymkode: 1d934...8ac

Mitt inntrykk er at kvinner gjerne undervurderer seg selv, og menn overvurderer seg selv. Dog ikke alltid, men det er oftere slik enn motsatt. Du ser forøvrig det samme i skolen, guttene som tror de får toppkarakterer bare de møter opp på prøvene, versus jentene som leser pensum tre ganger mer enn de egentlig trenger for å få 5 eller 6.

Det siste har forøvrig noen interessante bieffekter i det at de mennene som faktisk sveiper på genuin interesse drunker i idiotmenn som sveiper "på alt og alle" uten å filtrere bort dem som åpenbart ikke er en god match. Tinder hadde vært et mye bedre sted for (seriøse) menn og kvinner dersom disse "massesveiperne" logget av for godt.

[Schopenhauer]

knooters skrev (28 minutter siden):

Hvis det er viktig, må de mennene som vil ha dette jobbe mot det.

I andre tråder sitter forøvrig de samme mennene og sutrer over at "kvinnen med BMI på 25 er for feit" (når de selv sitter der med BMI på 30 uten at det kommer av å ha trent seg til det). Da velger man jo bort dem man potensielt kunne gitt kjærlighet til. Eventuelt kan man gå til de delene av befolkningen hvor det ikke er mange single kvinner. Hvis alle menn mellom 18 og 60 år skal ha damer som er mellom 18 og 35, blir det mange om beinet. Da vil nødvendigvis mange menn ikke få seg kjæreste. Men man kan jo fint både gi og få kjærlighet med en kone som er noen år eldre enn seg selv.

Du snur problemstillingen litt på hodet. Stort sett er det kvinner som velger, og de selekterer vekk menn med lavere status. Noe som sikkert kan være fornuftig, men disse mennene er ikke nødvendigvis dårligere partnere og fedre - selv om de i snitt scorer dårligere på enkelte parametere. Generaliseringer beskriver dårlig den individuelle variasjonen, og på mange områder er lav status og høy status menn overlappende. I dagens velferdsstat er dette også en unødvendig seleksjon, og man kan si overfladisk. Litt det samme som når menn velger bort seksuelle aktive kvinner - tross alt vi har prevensjonsmidler, farskapstester og mulighet for abort - og det er langt vanligere at kvinner i dag har flere seksualpartnere - selv om den seksuelle aktiviteten i et likestilt samfunn er mindre enn før. 

Endret 8. februar 2024 av Schopenhauer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De bor sammen med tispene (ikke tispen). De har et eget harem av tisper de parrer seg med.

Anonymkode: 0e9c6...8dc

Nei det gjør de ikke. Det er løver som gjør det. 

Anonymkode: 5610a...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De bor sammen med tispene (ikke tispen). De har et eget harem av tisper de parrer seg med.

Anonymkode: 0e9c6...8dc

https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/natur/fakta-om-ulv-9-ting-du-bor-vite/

Anonymkode: 5610a...c72

[knooters]

2 hours ago, Schopenhauer said:

Du snur problemstillingen litt på hodet. Stort sett er det kvinner som velger, og de selekterer vekk menn med lavere status. Noe som sikkert kan være fornuftig, men disse mennene er ikke nødvendigvis dårligere partnere og fedre - selv om de i snitt scorer dårligere på enkelte parametere. Generaliseringer beskriver dårlig den individuelle variasjonen, og på mange områder er lav status og høy status menn overlappende. I dagens velferdsstat er dette også en unødvendig seleksjon, og man kan si overfladisk. Litt det samme som når menn velger bort seksuelle aktive kvinner - tross alt vi har prevensjonsmidler, farskapstester og mulighet for abort - og det er langt vanligere at kvinner i dag har flere seksualpartnere - selv om den seksuelle aktiviteten i et likestilt samfunn er mindre enn før. 

Man selekterer vekk de man ikke føler har noe til felles med. Hvertfall om vi snakker om forhold, det er ikke sånn at kvinner vraker masse menn der og det motsatte i liten grad skjer. Kvinner med "høy status" (hva nå enn det er) vil nok ikke velge en mann som viser slette holdninger rundt de samme tingene (f.eks. akademikerfiendtlighet fra en mann med lav status versus en kvinne med en akademisk grad). Men det er viktig å være presis: det er KOMPATIBILITET som er filteret, ikke status.

Jeg er jo mann selv, og jeg kjenner igjen dette med status i noe jeg også ser etter i kvinner. Men igjen, det er altså kompatibilitet - så blir det bare mer attraktivt med noen som har driv, kreativitet, vilje og intellekt fordi jeg vil ha noen å sparre med.

[Schopenhauer]

knooters skrev (1 time siden):

Man selekterer vekk de man ikke føler har noe til felles med. Hvertfall om vi snakker om forhold, det er ikke sånn at kvinner vraker masse menn der og det motsatte i liten grad skjer. Kvinner med "høy status" (hva nå enn det er) vil nok ikke velge en mann som viser slette holdninger rundt de samme tingene (f.eks. akademikerfiendtlighet fra en mann med lav status versus en kvinne med en akademisk grad). Men det er viktig å være presis: det er KOMPATIBILITET som er filteret, ikke status.

Jeg er jo mann selv, og jeg kjenner igjen dette med status i noe jeg også ser etter i kvinner. Men igjen, det er altså kompatibilitet - så blir det bare mer attraktivt med noen som har driv, kreativitet, vilje og intellekt fordi jeg vil ha noen å sparre med.

Vel, nylig forskning fra Sverige viser at kvinner godt kan gå nedover når det gjelder utdanning, men ikke når det kommer til inntekt og status. Nylig norsk forskning viser også samme tendensen.  Da går man oppover. M.a.o er det asymmetri mellom partnerne, og ikke nødvendigvis kompatibilitet. En sykepleier har ikke nødvendigvis mer til felles med en finansmegler, enn en snekker eller førskolelærer. 

Når kvinner fastholder disse gamle kjønns mønstrene, samtidig som deres inntekt og status går oppover, vil dette stadig utelukke flere menn. Vi ser også at fedre blir stadig eldre, noe som ikke er helt unormalt, men mange av de er på andre og tredje reproduksjons runde med nye og yngre koner. 

Det er noen paradokser her. Et likestilt samfunn ser ikke ut til å føre til at partnervalgene endrer seg i noen betydelig grad, og det ser heller ikke ut til å føre til mer seksuell aktivitet generelt. De strukturelle endringene i samfunnet ser ut til å forsterke skjevheter. Kvinner velger stort sett som før, men med et langt bedre utgangspunkt enn tidligere.

Noen av de foretrekker også være single enn å senke kravene sine. Antall ufrivillige barneløse menn har økt de siste årene, ja hos kvinner, men langt i fra i samme grad som hos menn. Alt dette fører til at konkurransen blir enda hardere mellom mennene, i tillegg må de kjempe mot eldre og rike menn. 

Så når kvinnene viser forbausende lite utvikling i takt med frigjøringen, og holder fast ved gamle mønstre, så er det kanskje ikke så rart at også en del menn også holder fast ved gamle mønstre når det kommer til kvinnens seksualitet. 

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (1 time siden):

Vel, nylig forskning fra Sverige viser at kvinner godt kan gå nedover når det gjelder utdanning, men ikke når det kommer til inntekt og status. Nylig norsk forskning viser også samme tendensen.  Da går man oppover. M.a.o er det asymmetri mellom partnerne, og ikke nødvendigvis kompatibilitet. En sykepleier har ikke nødvendigvis mer til felles med en finansmegler, enn en snekker eller førskolelærer. 

Når kvinner fastholder disse gamle kjønns mønstrene, samtidig som deres inntekt og status går oppover, vil dette stadig utelukke flere menn. Vi ser også at fedre blir stadig eldre, noe som ikke er helt unormalt, men mange av de er på andre og tredje reproduksjons runde med nye og yngre koner. 

Det er noen paradokser her. Et likestilt samfunn ser ikke ut til å føre til at partnervalgene endrer seg i noen betydelig grad, og det ser heller ikke ut til å føre til mer seksuell aktivitet generelt. De strukturelle endringene i samfunnet ser ut til å forsterke skjevheter. Kvinner velger stort sett som før, men med et langt bedre utgangspunkt enn tidligere.

Noen av de foretrekker også være single enn å senke kravene sine. Antall ufrivillige barneløse menn har økt de siste årene, ja hos kvinner, men langt i fra i samme grad som hos menn. Alt dette fører til at konkurransen blir enda hardere mellom mennene, i tillegg må de kjempe mot eldre og rike menn. 

Så når kvinnene viser forbausende lite utvikling i takt med frigjøringen, og holder fast ved gamle mønstre, så er det kanskje ikke så rart at også en del menn også holder fast ved gamle mønstre når det kommer til kvinnens seksualitet. 

Vet dette kommer fra kun en kvinne og kanskje ikke en god en heller. Men jeg er ikke interisert i eldre rike menn. Blir lei meg når jeg leser dette jeg også, selv om det er bra noen får velge hvem de ønsker selv. 

Husk at mange har og velger kjærester av mindre status også 😊

Det er flere som ikke ønsker barn eller tenker å vente. Har også hørt menn ønske å vente med barn til de kan bli en rik eldre mann og finne en av de kvinnene de ikke har sjangs på idag, istede for å finne en av dem de har sjangs på. Så det er jo mye som spiller inn. Eller er de økende barnløse fedrene over 40 allerede? 

Og mange gir opp å møte noen, så er grunnen til det at de syns det er vanskelig å stå i letingen, men ingen har lovet at den skal være lett. Det er vanskelig å finne noen, å det vil kanskje bli ubehagelig, og vi vil kanskje bli avvist en god del, finne ut noe nytt osv osv. Om noen stiller seg på bakbena og nekter å være sårbar, nekter å prøve, så kan de jo ikke skylle på andre, de må selv gå mila, det er de som skal møte noen å dele noe med. 

Anonymkode: 9fe1c...cfa

[MariaIsabel]

Herre min hatt, for en tvers igjennom kvalm fyr. 🤮

[knooters]

1 hour ago, Schopenhauer said:

Vel, nylig forskning fra Sverige viser at kvinner godt kan gå nedover når det gjelder utdanning, men ikke når det kommer til inntekt og status. Nylig norsk forskning viser også samme tendensen.  Da går man oppover. M.a.o er det asymmetri mellom partnerne, og ikke nødvendigvis kompatibilitet. En sykepleier har ikke nødvendigvis mer til felles med en finansmegler, enn en snekker eller førskolelærer. 

Når kvinner fastholder disse gamle kjønns mønstrene, samtidig som deres inntekt og status går oppover, vil dette stadig utelukke flere menn. Vi ser også at fedre blir stadig eldre, noe som ikke er helt unormalt, men mange av de er på andre og tredje reproduksjons runde med nye og yngre koner. 

Det er noen paradokser her. Et likestilt samfunn ser ikke ut til å føre til at partnervalgene endrer seg i noen betydelig grad, og det ser heller ikke ut til å føre til mer seksuell aktivitet generelt. De strukturelle endringene i samfunnet ser ut til å forsterke skjevheter. Kvinner velger stort sett som før, men med et langt bedre utgangspunkt enn tidligere.

Noen av de foretrekker også være single enn å senke kravene sine. Antall ufrivillige barneløse menn har økt de siste årene, ja hos kvinner, men langt i fra i samme grad som hos menn. Alt dette fører til at konkurransen blir enda hardere mellom mennene, i tillegg må de kjempe mot eldre og rike menn. 

Så når kvinnene viser forbausende lite utvikling i takt med frigjøringen, og holder fast ved gamle mønstre, så er det kanskje ikke så rart at også en del menn også holder fast ved gamle mønstre når det kommer til kvinnens seksualitet. 

Jeg tenker at dette egentlig bare handler om at alle syns høy inntekt er positivt som utgangspunkt f.eks. for å stifte familie. Det gjelder også menn:

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2016/12/03/195260757/nettdating-bade-menn-og-kvinner-foretrekker-partnere-med-hoy-inntekt?nr=1

For eksempel. "Status" er jo også subjektivt, for en antiakademiker vil jo fagbrev fra snekkerlinja være mer status enn en PhD.

Dessuten glemmer vi jo av dette med å date på SAMME (inntekts)nivå i dette. Det er ikke nødvendigvis mer vs mindre, men også ca samme nivå. Som lenken over indikerer, er det ikke så vanlig å gi helt blaffen i inntekt for noe kjønn - hvertfall som preferanse (og preferanser hives gjerne på båten når rett person dukker opp).

Jeg regner med det er "The Economy of Hypergamy" fra 2023 du sikter til underveis i posten din? For å illustrere poenget mitt, og kanskje også ditt:

"Focusing first on results for the linear model in columns (1)–(3), we note that moving one
decile (10 percentiles) up in the earnings distribution implies a 3.7 percentage points higher
chance of finding a partner for a man, but only a 1.6 percentage points higher chance for a
woman."

Hvis vi nå antar (som er å ta i) at denne kilden representerer en endelig fasit, så vil jo det si at det er en tendens til hypergami, men den finnes hos begge kjønn og er noe sterkere hos kvinner enn hos menn. Men det er fortsatt hypergami hos menn, så vi bør ikke debattere dette som at de 1,6 pp er 0 pp bare fordi 3,7>1,6. I tillegg er jo 3,7 pp ikke noen dealbreaker for noen. Det viser en svak tendens, men ikke mer enn det. Det man i praksis ser er at det er NOEN kvinner som gjør dette og danner grunnlaget for statistikkens funn, mens mange IKKE gjør det i særlig grad.

Forøvrig kan man ikke kutte en gruppe opp i biter og anvende de generelle funnene på undergrupper, så hva som skjer hvis kvinner tjener mer og mer og mennene ikke gjør det er høyst uklart. Det kan fint være slik at for kvinner med lav inntekt er det å finne en mann med høyere inntekt enn dem selv vesentlig viktigere, da den høyere inntekten er grunnlaget for en mulig familie (gitt at hun ikke ser for seg å skaffe seg inntekten selv), mens en kvinne som tjener godt fint kan resonnere og tenke at "jeg tjener nok til at jeg ikke må ha noen som tjener halvannen gang så mye som meg for at jeg skal få en familie". Men, så var det alt det andre som utgjør en god match, da. Det påvirker også forventningsinntekten hos "den utkårede". Kvinner tar (relativt) dårlig betalte jobber i det offentlige, slik at å matche på utdanningsnivå og kognitivt nivå eller tilsvarende fort gjør at man ender opp med en mann med høyere inntekt enn seg selv, uten at inntekten i seg selv er viktig (minus at den ikke bør være så lav at det blir et problem). Er det hypergami? I realiteten ikke. Det er homogami, men dukker fort opp i statistikken som hypergami bare fordi det er lave lønninger i det offentlige vs høye lønninger i det private.

Konkurransen mellom menn, vet jeg ikke hva du mener med. Menn konkurrerer først og fremst med seg selv om å bli attraktive nok. Eller, kanskje man kan si at de konkurrerer med kvinnene de vil ha om å være på minst deres nivå hvis de vil ha best mulig sjanser. Det er uansett ikke noen uoppnåelig oppgave for den ungdommen som ikke bruker mattetimene til å spille poker.

Jeg vet ikke hva du forventer av kvinner, men jeg unner dem en mann som passer inn i deres liv. Hvis det ikke er kompatibelt med å finne menn som tjener lite (for eksempel fordi de har lav utdanning og kvinnen har høy utdanning), er ikke det noe å kritisere dem for.

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (På 7.2.2024 den 17.48):

Her svarte jeg på noe spesifikt. Et høyt antall sexpartnere indikerer mange flyktige relasjoner. Kvinner med mange flyktige relasjoner korrelerer (ikke nødvendigvis kausalitet) med en rekke andre negative faktorer. Menn blir derfor som regel skeptiske, enten man liker det eller ikke. 

Jeg sier heller ikke at kvinner ikke har sexlyst, men på gruppenivå har menn langt større sexlyst. Det er en vesentlig forskjell fra det du sier. Påstandene er godt dokumenterte. 

Må bare påpeke den der med at det er godt dokumentert. All rapportering av slikt går på selvrapportering, og det er også dokumentert at menn har det med å overrapportere alt mulig de skal selvrapportere, mens kvinner ikke gjør det. 

Dette gir seg til og med utslag i slikt som lønnsdiskusjoner. Menn overvurderer og overrapporterer egen innsats, viktighet og kompetanse, mens kvinner vurderer mer selvkritisk, og stiller derfor ikke samme krav. 

Personlig opplever også vi kvinner denne overrapporteringen fra menn. Menn som ikke orker sex mer enn 1-2 ganger i uka, noe vi kvinner da lever med og vet, påstår gjerne likevel at de har lyst på sex hver dag. Fordi de TENKER litt på sex hver dag. Hvilket ikke er uvanlig for kvinner heller, men kvinner rapporterer likevel mer ærlig, i forhold til hvor ofte de faktisk ønsker sex. 

All statistikk som er basert på selvrapportering har derfor et snev av at det er en viss skjevhet i hvordan kvinner og menn selvrapporterer, ved at menn overdriver fort, mens kvinner er selvkritisk og ikke overdriver. 

Et annet element er også at menn oftere enn kvinner svarer mest bokstavelig på spørsmål. For eksempel spørsmålet "Ved hvilken alder ser kvinner/menn best ut?". Menn svarer da mer i forhold til det som det bokstavelig spørres om, uavhengig av hvilen alder han ønsker kvinnen skal være i for forhold. Altså at kvinner SER best ut når de er 23 år for eksempel, selv om han er 53 år og kvinner han totalt sett finner mest attraktive som aktuell partner, passer best fo ham og hans livsfase, er 40- 55 år. Kvinner derimot har det med å tolke spørsmål som dette i forhold til totalen hun synes er mest attraktiv for seg, i sin alder, og svarer egentlig mer på "Hvilken alder hos er menn er mest attraktiv for deg, totalt sett, på nåværende tidspunkt, i forhold til din egen alder?" 

Det er svært vanskelig å lage undersøkelser som fjerner det at kvinner og menn har det med å rapportere på litt ulikt vis. Det er jo bare slik, og å stille slike spørsmål er det nærmeste vi kan komme å hente ut trender, selv om selvrapportering ikke er helt ideelt på grunn av disse ulike måter å forholde seg til "sannheten" på. 

Eneste statistikker som er helt fritt for slikt er statistikk basert på observasjoner, og man kan ikke observere det skjulte. Det som foregår inni hodet på folk, og det som krever at man måtte ha kamera på tusenvis av soverom. 

Anonymkode: 5610a...c72

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (På 8.2.2024 den 0.34):

Men antall sexpartnere uten kontekst er jo helt uten verdi om man vil vite om en potensiell partner har flyktige relasjoner. Om en person er 30 år og har hatt 10 partnere, der 1 var forhold som varte i 3 år, 2 var forhold som varte i 1 år, 5 var med noen man datet i noen måneder, mens 3 var ons  i single perioder - betyr jo ikke det at personen er flyktig i relasjonene? Og hva er poenget med påstanden er at kvinner har lavere sexlyst? At de uansett ikke har glede av sex, så de burde vente til de er gift og skal produsere barn? 

Forklar 50 sexpartnere. Eller 100, for den del.

Anonymkode: 69a85...035

[KallePils]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvis man gjør en vurdering av at 99 prosent av det motsatte kjønn ikke er respektable, hederlige eller verdifulle, kan det være greit å ta en titt på seg selv og det miljøet man eventuelt er i.

Anonymkode: 3c961...a7c

Er det dette du innbiller deg?

At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner juger til menn i 2024? At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner ligger rundt i 2024? At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner er mer egosentrert enn familieorienterte i 2024?

Du er nå ulidelig søt, da…! 😄

[KallePils]

knooters skrev (17 timer siden):

Og hvor mange prosent av mennene?

Det overlater jeg til kvinner å vurdere. Og til deg, siden du tydeligvis er opptatt av andre menns attraktivitet?

[AnonymBruker]

KallePils skrev (4 minutter siden):

Er det dette du innbiller deg?

At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner juger til menn i 2024? At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner ligger rundt i 2024? At det bare er i "spesielle miljøer" kvinner er mer egosentrert enn familieorienterte i 2024?

Du er nå ulidelig søt, da…! 😄

Du kjenner ikke 99 prosent av kvinnene i Norge. Dere juger også til kvinner, til sjefen, naboene og alle rundt dere. Alle mennesker juger. 

Anonymkode: f4a15...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2024 den 3.26):

Jeg tror også at menn er redde for å bli sammenlignet og falle gjennom seksuelt angående andre menn kvinner har hatt seksuelle erfaringer med. Menn er ofre engstelige til livredde for å ikke ha bra nok pikk eller være bra nok elskere. Ikke være "mann nok", i sammenligning med andre menn seksuelt sett. 

Likevel, dette er ikke en redsel dere menn har enerett på. Det er også kvinner som er engstelige til livredde for nøyaktig det samme. Så hvorfor takler menn ofte dette dårligere? Fordi det som mann er mer lov til å gi uttrykk for dette, på bakgrunn av av at det trossalt er litt i tråd med gammel kultur og kristelige verdier/syn på kvinners seksualitet vs menns, som ennå sitter litt i vår kultur? Eller fordi menn har et større konkurranseinstinkt? Eller fordi menn oftere ikke er snille med hverandre i ord og handlinger angående det seksuelle, og derfor skaper større redsel for å ikke strekke til i mange menn? 

Så er det virkelig også kvinner som har utfordringer med nøyaktig det samme, og som kjenner på nøyaktig samme redsel og retrospektiv sjalusi, men dette snakkes det ikke like mye om. Kanskje fordi færre kvinner sliter med det, men også kanskje fordi det er ner skam ved å innrømme dette for kvinner? DET er jo ikke linket tilbake til noe kulturelt vi fremdeles er noe preget av, men egentlig det motsatte. At menn var utro/gikk til prostituerte har jo til og med vært noe kvinner måtte takle i store deler av vår kristelige kultur og historie. Likevel kan jo slike kvinner også lene seg litt på de gamle verdier rundt dette, og fordømme annet. Som noen kvinner i tråden gjør. Eller en iallefall. 

Uansett, man må jo ha en jomfru om man ikke skal sammenlignes med noen, og realiteten er også at få partnere og lengre forhold gir kvinner bedre, ikke dårligere, sammenligningsgrunnlag i forhold til hvordan en mann er som elsker. Diverse ons og hvordan mannen var seksuelt setter seg ikke akkurat godt i minnet, men å ha knullet 1-3 menn flere hundre ganger, det gir absolutt grunnlag for å vurdere hvordan den neste man har sex med er. Fremgangsmåte, pikk, kropp og utførelse generelt. 

Likevel påstår menn å foretrekke det. Det er rart egentlig. Jeg har egentlig alltid tenkt at av meg og min mann er jeg mye heldigere angående slikt. Han knullet så mye rundt at han knapt klarer å skille en opplevelse fra en annen. Han derimot må forholde seg til at jeg hadde tre ganske lange forhold før ham, og jeg har derfor grunnlag for å virkelig vurdere ham opp mot de tre menn. Bedre enn jeg kunne vurdert ham opp mot 50 eller 100 ons. 

Min mann er likevel heldig. Han overgår mine ekser på alle måter, fra hvor høyt han er elsket til det seksuelle. Det er ikke alltid tilfellet at mannen man ender opp med og stifter familie med er den som var best seksuelt sett nei, men det er virkelig aldri en ons som har gjort et så veldig inntrykk at man ender med å savne noe man har opplevd tidligere. Det er heller en man hadde sex med mange ganger. Så mange at man virkelig kan sammenligne. Altså det menn merkelig nok foretrekker at er kvinnens erfaringer, mens mange flyktige fryktes. Det er... rart egentlig.  

Anonymkode: 5610a...c72

Feil. Det er nemlig to  ganske store forskjeller på menn og kvinner i forhold til vurdering av nåværende og tidligere partnere:

For det første vektlegger menn langt færre egenskaper hos kvinner enn motsatt vei. Og for det andre er egenskapene menn vurderer langt mer flyktige og subjektive.

Det er f.eks veldig lett å sammenligne høyde (cm over bakken), humor (hvor mye lo du?) eller . Tilsvarende med sosioøkonomisk status. Og for den del penisstørrelse, som du nevner.

Men hvordan sammenligner du egentlig gjensidig seksuell tiltrekning på tvers av damer? Hvordan sammenligner du hvor trivelige to damer er? Eller hvor lojale? Med mindre forskjellen er stor blir det veldig hipp som happ.

Så en mann er som regel enten fornøyd eller ikke fornøyd.

Kvinner, derimot? Spør 100 kvinner som jevnt over er fornøyde med mannen sin om de likevel kan nevne noe som irriterer dem ved ham. 98 av dem kan nevne to eller tre. Og dette vet vi alle sammen.

Fom som mann "konkurrerer" du nemlig i praksis ikke med hennes tidligere ekser inni hodet hennes. Du konkurrerer med hennes tidligere erfaringer. Og det er noe annet.

Jens og et par andre var morsommere enn deg. Mathias og et par andre var kjekkere enn deg. Håvard og et par andre var mer vellykket enn deg. Og det er dette du blir målt mot, ikke at du er bedre enn de 40 andre i hver enkelt kategori og samlet sett går utenpå både Jens, Mathias og Håvard.

Dette handler ikke om "jomfru" eller å ikke bli sammenlignet med noen. Det handler om hva som skjer når tallene blir store.

Selv en med min (kanskje overdrevne) selvtillit vet jo utmerket godt at om hun så har vært med 50 stykker før meg så vil jeg samlet sett gjerne være bedre enn alle sammen – men i praksis vil det være noen som var bedre enn meg nesten uansett hvilket enkelt-tema vi snakker om.

Og hvorfor skal jeg gidde dette, egentlig?

Er det mangel på andre damer der ute?

Hvorfor skulle jeg være interessert i en dame som innerst inne ønsker at jeg skal gjøre "slik Tobias gjorde" i sengen? Kan noen tenke seg noe mer kvalmt enn dette? 😆

Anonymkode: 69a85...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Feil. Det er nemlig to  ganske store forskjeller på menn og kvinner i forhold til vurdering av nåværende og tidligere partnere:

For det første vektlegger menn langt færre egenskaper hos kvinner enn motsatt vei. Og for det andre er egenskapene menn vurderer langt mer flyktige og subjektive.

Det er f.eks veldig lett å sammenligne høyde (cm over bakken), humor (hvor mye lo du?) eller . Tilsvarende med sosioøkonomisk status. Og for den del penisstørrelse, som du nevner.

Men hvordan sammenligner du egentlig gjensidig seksuell tiltrekning på tvers av damer? Hvordan sammenligner du hvor trivelige to damer er? Eller hvor lojale? Med mindre forskjellen er stor blir det veldig hipp som happ.

Så en mann er som regel enten fornøyd eller ikke fornøyd.

Kvinner, derimot? Spør 100 kvinner som jevnt over er fornøyde med mannen sin om de likevel kan nevne noe som irriterer dem ved ham. 98 av dem kan nevne to eller tre. Og dette vet vi alle sammen.

Fom som mann "konkurrerer" du nemlig i praksis ikke med hennes tidligere ekser inni hodet hennes. Du konkurrerer med hennes tidligere erfaringer. Og det er noe annet.

Jens og et par andre var morsommere enn deg. Mathias og et par andre var kjekkere enn deg. Håvard og et par andre var mer vellykket enn deg. Og det er dette du blir målt mot, ikke at du er bedre enn de 40 andre i hver enkelt kategori og samlet sett går utenpå både Jens, Mathias og Håvard.

Dette handler ikke om "jomfru" eller å ikke bli sammenlignet med noen. Det handler om hva som skjer når tallene blir store.

Selv en med min (kanskje overdrevne) selvtillit vet jo utmerket godt at om hun så har vært med 50 stykker før meg så vil jeg samlet sett gjerne være bedre enn alle sammen – men i praksis vil det være noen som var bedre enn meg nesten uansett hvilket enkelt-tema vi snakker om.

Og hvorfor skal jeg gidde dette, egentlig?

Er det mangel på andre damer der ute?

Hvorfor skulle jeg være interessert i en dame som innerst inne ønsker at jeg skal gjøre "slik Tobias gjorde" i sengen? Kan noen tenke seg noe mer kvalmt enn dette? 😆

Anonymkode: 69a85...035

Vel, det er stor mangel på voksne jomfruer der ute. For øvrig kan man sammenligne partner med alle mulige mennesker. Jeg sammenlignet min eks sine manglende foreldrekvaliteter med min bror sine (nei, ingen Cersei/Jaime-opplegg i vår familie). Min venninnes mann sammenlignet henne etter fødsel med andre mødre i klassen. Ingen sex involvert. 

Anonymkode: f4a15...1fe

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Feil. Det er nemlig to  ganske store forskjeller på menn og kvinner i forhold til vurdering av nåværende og tidligere partnere:

For det første vektlegger menn langt færre egenskaper hos kvinner enn motsatt vei. Og for det andre er egenskapene menn vurderer langt mer flyktige og subjektive.

Det er f.eks veldig lett å sammenligne høyde (cm over bakken), humor (hvor mye lo du?) eller . Tilsvarende med sosioøkonomisk status. Og for den del penisstørrelse, som du nevner.

Men hvordan sammenligner du egentlig gjensidig seksuell tiltrekning på tvers av damer? Hvordan sammenligner du hvor trivelige to damer er? Eller hvor lojale? Med mindre forskjellen er stor blir det veldig hipp som happ.

Så en mann er som regel enten fornøyd eller ikke fornøyd.

Kvinner, derimot? Spør 100 kvinner som jevnt over er fornøyde med mannen sin om de likevel kan nevne noe som irriterer dem ved ham. 98 av dem kan nevne to eller tre. Og dette vet vi alle sammen.

Fom som mann "konkurrerer" du nemlig i praksis ikke med hennes tidligere ekser inni hodet hennes. Du konkurrerer med hennes tidligere erfaringer. Og det er noe annet.

Jens og et par andre var morsommere enn deg. Mathias og et par andre var kjekkere enn deg. Håvard og et par andre var mer vellykket enn deg. Og det er dette du blir målt mot, ikke at du er bedre enn de 40 andre i hver enkelt kategori og samlet sett går utenpå både Jens, Mathias og Håvard.

Dette handler ikke om "jomfru" eller å ikke bli sammenlignet med noen. Det handler om hva som skjer når tallene blir store.

Selv en med min (kanskje overdrevne) selvtillit vet jo utmerket godt at om hun så har vært med 50 stykker før meg så vil jeg samlet sett gjerne være bedre enn alle sammen – men i praksis vil det være noen som var bedre enn meg nesten uansett hvilket enkelt-tema vi snakker om.

Og hvorfor skal jeg gidde dette, egentlig?

Er det mangel på andre damer der ute?

Hvorfor skulle jeg være interessert i en dame som innerst inne ønsker at jeg skal gjøre "slik Tobias gjorde" i sengen? Kan noen tenke seg noe mer kvalmt enn dette? 😆

Anonymkode: 69a85...035

Men hun valgte jo ikke Tobias. Hun valgte deg. Så hvorfor skulle hun ønske du var mer som Tobias?

[Schopenhauer]

knooters skrev (6 timer siden):

Jeg tenker at dette egentlig bare handler om at alle syns høy inntekt er positivt som utgangspunkt f.eks. for å stifte familie. Det gjelder også menn:

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2016/12/03/195260757/nettdating-bade-menn-og-kvinner-foretrekker-partnere-med-hoy-inntekt?nr=1

For eksempel. "Status" er jo også subjektivt, for en antiakademiker vil jo fagbrev fra snekkerlinja være mer status enn en PhD.

Dessuten glemmer vi jo av dette med å date på SAMME (inntekts)nivå i dette. Det er ikke nødvendigvis mer vs mindre, men også ca samme nivå. Som lenken over indikerer, er det ikke så vanlig å gi helt blaffen i inntekt for noe kjønn - hvertfall som preferanse (og preferanser hives gjerne på båten når rett person dukker opp).

Jeg regner med det er "The Economy of Hypergamy" fra 2023 du sikter til underveis i posten din? For å illustrere poenget mitt, og kanskje også ditt:

"Focusing first on results for the linear model in columns (1)–(3), we note that moving one
decile (10 percentiles) up in the earnings distribution implies a 3.7 percentage points higher
chance of finding a partner for a man, but only a 1.6 percentage points higher chance for a
woman."

Hvis vi nå antar (som er å ta i) at denne kilden representerer en endelig fasit, så vil jo det si at det er en tendens til hypergami, men den finnes hos begge kjønn og er noe sterkere hos kvinner enn hos menn. Men det er fortsatt hypergami hos menn, så vi bør ikke debattere dette som at de 1,6 pp er 0 pp bare fordi 3,7>1,6. I tillegg er jo 3,7 pp ikke noen dealbreaker for noen. Det viser en svak tendens, men ikke mer enn det. Det man i praksis ser er at det er NOEN kvinner som gjør dette og danner grunnlaget for statistikkens funn, mens mange IKKE gjør det i særlig grad.

Forøvrig kan man ikke kutte en gruppe opp i biter og anvende de generelle funnene på undergrupper, så hva som skjer hvis kvinner tjener mer og mer og mennene ikke gjør det er høyst uklart. Det kan fint være slik at for kvinner med lav inntekt er det å finne en mann med høyere inntekt enn dem selv vesentlig viktigere, da den høyere inntekten er grunnlaget for en mulig familie (gitt at hun ikke ser for seg å skaffe seg inntekten selv), mens en kvinne som tjener godt fint kan resonnere og tenke at "jeg tjener nok til at jeg ikke må ha noen som tjener halvannen gang så mye som meg for at jeg skal få en familie". Men, så var det alt det andre som utgjør en god match, da. Det påvirker også forventningsinntekten hos "den utkårede". Kvinner tar (relativt) dårlig betalte jobber i det offentlige, slik at å matche på utdanningsnivå og kognitivt nivå eller tilsvarende fort gjør at man ender opp med en mann med høyere inntekt enn seg selv, uten at inntekten i seg selv er viktig (minus at den ikke bør være så lav at det blir et problem). Er det hypergami? I realiteten ikke. Det er homogami, men dukker fort opp i statistikken som hypergami bare fordi det er lave lønninger i det offentlige vs høye lønninger i det private.

Konkurransen mellom menn, vet jeg ikke hva du mener med. Menn konkurrerer først og fremst med seg selv om å bli attraktive nok. Eller, kanskje man kan si at de konkurrerer med kvinnene de vil ha om å være på minst deres nivå hvis de vil ha best mulig sjanser. Det er uansett ikke noen uoppnåelig oppgave for den ungdommen som ikke bruker mattetimene til å spille poker.

Jeg vet ikke hva du forventer av kvinner, men jeg unner dem en mann som passer inn i deres liv. Hvis det ikke er kompatibelt med å finne menn som tjener lite (for eksempel fordi de har lav utdanning og kvinnen har høy utdanning), er ikke det noe å kritisere dem for.

 

Hovedpoenget er at partnerpreferansene mellom kjønnene er nokså stabile, og har ikke blitt påvirket i den grad man skulle tro av et mer likestilt samfunn. Det er ikke en studie, men mange studier. Selvfølgelig er det også likheter, og store individuelle variasjoner - slik det omtrent alltid er i samfunnsvitenskapene og humaniora. 

https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0956797620904154

Selvfølgelig konkurrerer mennene seg i mellom, og det samme gjør kvinnene. Barn begynner med dette fra tidlig alder. Nå foregår denne konkurransen innenfor ulike sosiale lag, eller man kan tenke på det som forskjellig divisjoner - litt som i fotball. Uansett, menn er som regel utsatt for større seleksjonspress, noe man ser på de fleste parametere hvor kvinner er mer stabile, mens menn har langt større variasjon.  

Poenget mitt er nokså enkelt. Et likestilt samfunn, noe som er meget bra, har ikke endret atferden til kjønnene i vesentlig grad som man skulle forvente. Kvinnens seksuelle frigjøring har ikke ledet til mer sex, noe man burde forvente hvis de i gjennomsnitt er "like høye som menn" (alternativet er at menn har krympet), og det har heller ikke endret hovedbildet når det kommer til partnervalg. Da bør det heller ikke være en overraskelse for kvinner at hovedbildet for menn er å vektlegge utseendet til kvinner,  og en del menn ser på et høyt antall sex partnere som et rødt flagg. 

[knooters]

5 hours ago, KallePils said:

Det overlater jeg til kvinner å vurdere. Og til deg, siden du tydeligvis er opptatt av andre menns attraktivitet?

Vel, det er ingen grunn til å anta at det du sier om kvinner ikke også gjelder menn.

Men det var det å kjefte på eget kjønn, som sikkert er litt vanskelig for noen hvor man stikker hodet i sanden og later som det er "de andre" det er feil med...