En fraværende pappa

[. Anonym.]

Min far har alltid vært en sjømann, han var ikke der under oppveksten min, til og med ikke når en barnevakt forgrep seg på meg når jeg var under 14. Han giftet seg med en ny dame for et halvt år siden. Når jeg prater med pappa om vanskelige ting, som han ikke er enig i, spør han alltid kona si om det er sant å hun er automatisk enig med pappa, han mener også at jeg har schizofreni, noe jeg ikke er diagnostisert med, jeg har kptsd. Jeg føler at han bryr seg mer om dem andre enn meg, dvs, kona, stedøtrene sine og svigersønnen. Kona bestemmer det meste. I går hadde jeg bursdag, jeg fikk ingen gratulasjon fra han. At han ikke har evne til å være en pappa, det er vondt, spesielt med tanke på at han begynner å bli gammel, ingen lever i evig tid.

Hva burde jeg gjøre her?

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (14 minutter siden):

Min far har alltid vært en sjømann, han var ikke der under oppveksten min, til og med ikke når en barnevakt forgrep seg på meg når jeg var under 14. Han giftet seg med en ny dame for et halvt år siden. Når jeg prater med pappa om vanskelige ting, som han ikke er enig i, spør han alltid kona si om det er sant å hun er automatisk enig med pappa, han mener også at jeg har schizofreni, noe jeg ikke er diagnostisert med, jeg har kptsd. Jeg føler at han bryr seg mer om dem andre enn meg, dvs, kona, stedøtrene sine og svigersønnen. Kona bestemmer det meste. I går hadde jeg bursdag, jeg fikk ingen gratulasjon fra han. At han ikke har evne til å være en pappa, det er vondt, spesielt med tanke på at han begynner å bli gammel, ingen lever i evig tid.

Hva burde jeg gjøre her?

Ut fra det du skriver her, så virker det ikke som om det kan nytte noe særlig å prate med din far om hva du føler. Hvorfor mener han at du har schizofreni? Er det noe din stemor mener, eller er det noe din far har kommet fram til selv? 

Jeg tenker at dersom du har andre mennesker du er glad i rundt deg, så er det dem du skal satse på. Det har ingenting for seg å stadig prøve å nå fram til noen som ikke er mottagelig for det. Du ender bare opp med å bli såret igjen og igjen. Sender deg en klem ❤️ 

Anonymkode: 7870c...8b8

[AnonymBruker]

Tenker at det er på tide å la ham komme til deg, eller la ham gå. Og det høres jo ikke ut som om han har planer om mer kontakt med deg.

Tenker at du har noen alternativer. Det første er å leve med situasjonen slik den er, å godta den. Om du ønsker mer kontakt og endring, må du ta en alvorsprat med han. Alene. Om du føler det ikke er plass til han i livet ditt, lar du ham gå.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: a7eb7...e56

[. Anonym.]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ut fra det du skriver her, så virker det ikke som om det kan nytte noe særlig å prate med din far om hva du føler. Hvorfor mener han at du har schizofreni? Er det noe din stemor mener, eller er det noe din far har kommet fram til selv? 

Jeg tenker at dersom du har andre mennesker du er glad i rundt deg, så er det dem du skal satse på. Det har ingenting for seg å stadig prøve å nå fram til noen som ikke er mottagelig for det. Du ender bare opp med å bli såret igjen og igjen. Sender deg en klem ❤️ 

Anonymkode: 7870c...8b8

Min far mener at jeg har schizofreni på grunn av at min mor har det, jeg vet ikke om hun har det, jeg er iallefall ikke diagnostisert med schizofreni. Takk ❤️

 

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (3 timer siden):

Hva burde jeg gjøre her?

Jeg hadde slutta å snakke med han. Rett og slett kutta kontakten.

 

. Anonym. skrev (3 timer siden):

Når jeg prater med pappa om vanskelige ting, som han ikke er enig i, spør han alltid kona si om det er sant å hun er automatisk enig med pappa, han mener også at jeg har schizofreni,

Der er ingen grunn til at du skal finne deg i dette.

Han er kanskje faren din, men noe pappa virker han ikke til å være. Du skylder han ikke noe.

Anonymkode: df5f1...0df