Å ønske skilsmisse selv om det ikke er noe galt

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er gift og har utflyttede barn som nå er voksne, disse er ikke mannen sine barn. 

Vi har vært sammen snart 10 år.  Det har vært mye prøvelser i forholdet, basert på psykisk helse. Vi er begge blitt uføretrygdete, og har ganske ok styr på helsen. Ting er bedre. 

Mannen min er en flott fyr som er veldig lojal, snill og omtenksom. Dog har han noe problemer med alkohol. Jeg har store issues med alkohol etter en vond barndom, så jeg sliter endel med det. Jeg syns i tillegg det er veldig dyrt. 

Vi gjør ting sammen her hjemme og kan også gjøre ting hver for oss, også her hjemme. Vi gjør sjeldent noe utenfor hjemmet da vi ikke har råd til det, og initiativ er ganske lunkent hos begge til å finne på noe. Samt jeg er i overgangsalderen, så sliter litt med å tidvis være nedfor. 

Jeg har innsett at jeg ønsker meg ut av forholdet da jeg selv sliter med mine ting, blant annet at jeg er Aseksuell, og mannen ikke. Unner han bedre enn dette. Han gjør mye for meg og han er flink til å ta sin del av oppgaver hjemme, vi deler. 

Men vi er meget forskjellige!

-Han er B menneske og jeg er A,

-Han har annen standard for "rot" enn meg

- Han har annen holdning til alkohol ( tidvis kunne han ta en sixpack daglig, nå er det kun hver helg, to til tre dager i uken) 

-Han kan gjerne ønske sex hver dag, jeg nesten aldri ( men vi har det allikevel) 

Det fins nok ganske mange flere små ting vi er ulik på, og vi sliter endel med kommunikasjonen, men er blitt bedre.. 

Jeg føler jeg burde ikke ønske meg ut av dette da han er en av de virkelig gode mennene man sjeldent hører om og han har hjulpet meg mye med trygghet sa jeg har en ganske stygg fortid med mye svik og en vond barndom. Men jeg føler ikke jeg vokser mer, jeg føler meg så nummen.. Han har i tillegg ingen andre enn meg! Vil jeg ødelegge han? Han er seriøst helt alene. Ingen søsken og ikke godt forhold til foreldre. Har kun venner som er mine, ingen egne.. Jeg er livredd for å ødelegge for han, men kan jo ikke holde sammen av medlidenhet heller? 

Trenger noen gode råd om de finnes. 

(Jeg ønsker ikke parterapi, det vil ikke komme noe godt ut av det.) 

Føler meg veldig veldig slem som tenker slike tanker... 

 

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

Du skal leve på dine premisser TS, ikke på andres, hvis du har det bedre alene så lev alene. 

Anonymkode: 542fe...f92

[AnonymBruker]

PS : Vi er gift

Ts

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal leve på dine premisser TS, ikke på andres, hvis du har det bedre alene så lev alene. 

Anonymkode: 542fe...f92

Takk ❤️

Ts

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

Kontakt lege for østrogenbehandling? 

Anonymkode: 4c23f...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kontakt lege for østrogenbehandling? 

Anonymkode: 4c23f...0ba

Jeg kan ikke gå på østrogen av helsemessige grunner

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

Jeg lurer bare så veldig på hvordan man faktisk gjør dette.. Hva sier jeg? Ønsker han jo bare godt, jeg er veldig glad i han.. Og vet jeg knuser hans verden. Han er meget sjalu, på det nivået at han blir nedfor om jeg bare snakker med andre menn.. Så dette vil jo knuse ham. Er det noen som har gjort dette før som kan gi råd? Hva gjorde du? Hvordan gjøre dette mest mulig smertefritt ( så langt det går, såklart, det går jo ikke heeelt smertefritt) 

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, 

Jeg er gift og har utflyttede barn som nå er voksne, disse er ikke mannen sine barn. 

Vi har vært sammen snart 10 år.  Det har vært mye prøvelser i forholdet, basert på psykisk helse. Vi er begge blitt uføretrygdete, og har ganske ok styr på helsen. Ting er bedre. 

Mannen min er en flott fyr som er veldig lojal, snill og omtenksom. Dog har han noe problemer med alkohol. Jeg har store issues med alkohol etter en vond barndom, så jeg sliter endel med det. Jeg syns i tillegg det er veldig dyrt. 

Vi gjør ting sammen her hjemme og kan også gjøre ting hver for oss, også her hjemme. Vi gjør sjeldent noe utenfor hjemmet da vi ikke har råd til det, og initiativ er ganske lunkent hos begge til å finne på noe. Samt jeg er i overgangsalderen, så sliter litt med å tidvis være nedfor. 

Jeg har innsett at jeg ønsker meg ut av forholdet da jeg selv sliter med mine ting, blant annet at jeg er Aseksuell, og mannen ikke. Unner han bedre enn dette. Han gjør mye for meg og han er flink til å ta sin del av oppgaver hjemme, vi deler. 

Men vi er meget forskjellige!

-Han er B menneske og jeg er A,

-Han har annen standard for "rot" enn meg

- Han har annen holdning til alkohol ( tidvis kunne han ta en sixpack daglig, nå er det kun hver helg, to til tre dager i uken) 

-Han kan gjerne ønske sex hver dag, jeg nesten aldri ( men vi har det allikevel) 

Det fins nok ganske mange flere små ting vi er ulik på, og vi sliter endel med kommunikasjonen, men er blitt bedre.. 

Jeg føler jeg burde ikke ønske meg ut av dette da han er en av de virkelig gode mennene man sjeldent hører om og han har hjulpet meg mye med trygghet sa jeg har en ganske stygg fortid med mye svik og en vond barndom. Men jeg føler ikke jeg vokser mer, jeg føler meg så nummen.. Han har i tillegg ingen andre enn meg! Vil jeg ødelegge han? Han er seriøst helt alene. Ingen søsken og ikke godt forhold til foreldre. Har kun venner som er mine, ingen egne.. Jeg er livredd for å ødelegge for han, men kan jo ikke holde sammen av medlidenhet heller? 

Trenger noen gode råd om de finnes. 

(Jeg ønsker ikke parterapi, det vil ikke komme noe godt ut av det.) 

Føler meg veldig veldig slem som tenker slike tanker... 

 

Anonymkode: 1fb1c...04e

Tja... det forholdet er ikke helt perfekt for å si det sånn. Men. Du skriver selv at det ikke er noe galt og ting er bedre. Så det kan jo være at du er litt hyp etter alke tunge år og sliter når ting er rolig. Vant til spenning på en måte. På den andre siden så synes jeg ikke at du burde ha sex hvis du ikke har lyst på selv....

Anonymkode: de6da...7ed

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kontakt lege for østrogenbehandling? 

Anonymkode: 4c23f...0ba

Hva mener du det skulle gjøre med alkoholforbruket til mannen hennes?

Endret 23. januar 2024 av ti10

[AnonymBruker]

Du kan begynne med å si alt dette til mannen din. Så får dere begynne en dialog derfra. 

Anonymkode: ed717...554

[AnonymBruker]

Har dere pratet om dette? Hva er løsningene dere begge ser?

At en er A menneske og en er B er jo ikke et stort problem. Vi er like, en av oss får alenetid på morgen og en på kvelden. 

Ulik sexbehov kan være et problem, spesielt om den med mest føler at man MÅ ha sex når han/hun vil. Det er jo ikke slik. Da kan man ordne seg selv. Men da må man forstå at sex ikke er alt i et forhold, det er ikke den eneste måten å vise kjærlighet på. Jeg ville kanskje gått til sexolog om jeg var dere. Klarer dere ikke løse dette selv, prat med noen.

Personlig syns jeg dette er "dårlig" grunn til å skilles, men det er ikke mitt liv. I gode og onde dager er det dere har lovet, men da må dere løse de onde dagene og ha måter å leve med dem på. Du er ansvarlig for egen lykke, og du må gjøre det som er rett for deg. Jeg tror nok kanskje du har dårlig samvittighet fordi du vet dere ikke har prøvd alt. Når jeg gikk fra eksen hadde jeg prøvd absolutt alt. Da fikk jeg også en god avslutning, og en trygghet i at dette var det rette. Grunnene var veldig annerledes, men likevel viktig så du ikke sitter der om 6 mnd og angrer deg fordi dere ikke prøvde noe mer.

Anonymkode: 5dca5...7ed

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette er at det ikke er noe galt. Den veldige sjalusien må være livsbegrensende for deg, og å føle at du må ha sex hver dag uten å ønske det, og på andre måter også virker å måtte sette deg tilside for ham er forståelige årsaker til at du ikke har det godt. Han er kanskje en fin mann på mange måter, men man skal ikke måtte sette seg selv tilside for å være i et forhold. Da blir man ulykkelig. 

Anonymkode: e5586...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere pratet om dette? Hva er løsningene dere begge ser?

At en er A menneske og en er B er jo ikke et stort problem. Vi er like, en av oss får alenetid på morgen og en på kvelden. 

Ulik sexbehov kan være et problem, spesielt om den med mest føler at man MÅ ha sex når han/hun vil. Det er jo ikke slik. Da kan man ordne seg selv. Men da må man forstå at sex ikke er alt i et forhold, det er ikke den eneste måten å vise kjærlighet på. Jeg ville kanskje gått til sexolog om jeg var dere. Klarer dere ikke løse dette selv, prat med noen.

Personlig syns jeg dette er "dårlig" grunn til å skilles, men det er ikke mitt liv. I gode og onde dager er det dere har lovet, men da må dere løse de onde dagene og ha måter å leve med dem på. Du er ansvarlig for egen lykke, og du må gjøre det som er rett for deg. Jeg tror nok kanskje du har dårlig samvittighet fordi du vet dere ikke har prøvd alt. Når jeg gikk fra eksen hadde jeg prøvd absolutt alt. Da fikk jeg også en god avslutning, og en trygghet i at dette var det rette. Grunnene var veldig annerledes, men likevel viktig så du ikke sitter der om 6 mnd og angrer deg fordi dere ikke prøvde noe mer.

Anonymkode: 5dca5...7ed

Vi har ikke prøvd alt.. 

Jeg har ikke prøvd å stille ultimatum om null alkohol, vet jeg burde det. Regner med han gjør det også. ( men humøret hans er veldig dårlig når han ikke får drikke, så jeg vegrer meg, dessuten er vi voksne og jeg syns ultimatum er en uting) 

Vi har ikke gått til parterapi. Ingen av oss har ytret ønsket heller, da vi ikke har råd til dette, samt at vi da må til spesial terapi pga diagnosene/helsen. 

Jeg er jo enig i at dette ikke er "gode nok" grunner, og det er derfor jeg skriver her. Jeg kunne jo ventet i noen år til overgangsalderen er ferdig, såklart.. 

Vi har ikke sex hver dag. Han ønsker hver dag, vi har nok ca 3-4 ganger i uka. 

Vi har vært gift i 8.5 år og sammen 10 år i sommer, så jeg føler det er et "modent" forhold.. Men vi snakker ikke så mye sammen fordi jeg sliter med å kommunisere slik at han forstår. Pga diagnose. 

Takk got input 

 

Ts

Anonymkode: 1fb1c...04e

[AnonymBruker]

Man må ikke være sammen med noen av medlidenhet.

Hvis du ikke hadde vært sammen med han enda, og du hadde visst det du vet om han i dag, hadde du da blitt kjæreste med han?

Anonymkode: 231b5...e75

[AnonymBruker]

Vil du gå, så går du.

Om så kan du jo tenke på det som at du "gir han videre".
Det høres jo ut som en fin greie utifra slik du beskriver det.

Noen forhold utspiller sin rolle, og blir "ferdige". For en eller begge parter. 
Noen velger å bli likevel pga gamle samfunnsnormer eller andre teite grunner, men det er jo å gå når man vil det som er det riktige. Det er jo litt avleggs å tenke på forhold som noe som må vare evig - selvfølgelig trenger ikke alle forhold det. Det er jo heller ikke slik vi tenker om andre relasjoner. Vennskap f. eks. er mer vanlig å tenke på som noe som kommer og går, og noen består... 

Jeg syns du skal gå! Gjør som du har lyst til!
Hvem vet? Kanskje noen andre får glede av han, kanskje han føler på det samme, kanskje blir det bra for dere begge...
Kanskje blir det ikke. Det vet man jo ikke, men du kommer nærmere svaret hvis du prøver iallefall - og når det er det du vil tenker jeg det er en no-brainer.

Heier på deg, lykke til! ❤️ 

Anonymkode: 15bc4...77e

[Surriball]

Jeg leser bare gode grunner til å gå. Jeg hadde ikke orka å bli i det forholdet der selv, på ingen måte. 

Mannen drikker mye. Mye mer enn du er komfortabel med, og humøret hans er dårlig når han ikke drikker. Han er en alkoholiker. 

Han har en annen standard for rot - det leser jeg som at du går og rydder etter ham som en tenåringssønn. Megaturnoff. 

Du ønsker ikke å ha sex med ham, men føler deg presset til å ha mye sex med ham. Hver dag er mye! Du sier at du er aseksuell... Det kan hende, men det kan også hende at du bare ikke har lyst på akkurat denne mannen. 

Dere har hatt mange prøvelser, men du skriver ikke hva det er. Jeg tipper at jeg hadde funnet mange gode grunner til å slå opp blant dem også. 

Uansett trenger du ikke å rettferdiggjøre hvorfor du ønsker deg ut av forholdet. Du har lov til å slå opp av alle grunner. Det holder at du ikke lenger har lyst til å være i forholdet. 

Du kan si til ham "Dette fungerer ikke lenger for meg. Vi er for forskjellige. Jeg vil ikke lenger være sammen med deg." 

[Fremmed fugl]

Et forslag. Skriv ned hvordan du vil ha det om 5 år som fortsatt gift, og om 5 år etter samlivsbrudd. Hvilket av de to livene er det som virker best for deg.