Bedre etter årevis med depresjon?

[AnonymBruker]

Noen som har blitt bedre noen gang? Har vært deprimert i over fem år nå, med noen uker innimellom der jeg har følt meg bedre. Men jeg ender alltid opp her, der jeg ikke vil mer. Er det håp?

Anonymkode: 250de...2f3

[AnonymBruker]

Ingen som har opplevd det som lever ennå altså? 😞

Anonymkode: 250de...2f3

[AnonymBruker]

Det er klart det er håp. ❤️ Så lenge du ikke gir opp er det alltid håp. Kronisk sykdom betyr ikke at det aldri går over, bare at det har vart i mer enn 6 måneder.

Det høres ut som det er på tide med en time hos fastlegen din nå.

Får du ingen bedring av antidepressiva forresten? 

Anonymkode: f65f5...50f

[AnonymBruker]

Det er noe dritt! Men ja, det er mulig å bli bedre. Man kan gjøre en del selv, og helst flere ting over tid. Trening (løping, og lange turer ute) har hjulpet meg mye. Samt å øve på takknemlighet, og å si fine ting til meg selv. Føles skikkelig teit, men det funker. 
Men først og fremst, ta en tur til legen om du ikke har vært der!

Anonymkode: 54f72...ab5

[AnonymBruker]

Jeg var deprimert i årevis, minst fem år. Jeg trodde det var sånn jeg var og sånn livet skulle være. 

Var heldig og fikk begynne i ganske intensiv behandling i et halvt års tid. Følte egentlig ikke det hjalp. Og så har jeg fortsatt hos psykolog en gang i uken to år etterpå, går fortsatt. 

Og livet er helt forandret. Nå er det kanskje en og annen dag jeg kjenner meg litt nedfor, men ikke sånn som da jeg var deprimert. Jeg hadde ikke trodd det skulle være mulig å få et annet liv, men det er det faktisk. 

Anonymkode: 64769...8e9

[Molly 4.5 år]

Har du vært hos legen din. Går du på antidepressiva. Jeg er på min 3 antidepressiva og hadde ikke levd idag uten den. Måtte prøve noen slag før jeg fant en som hjelper meg ihvertfall nok til å holde hodet over vannet og jobbe med angsten og depresjon sammen med psykisk sykepleier i kommunen.  Klemmer ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Får du behandling for det da? 

Anonymkode: 556f0...2aa

[AnonymBruker]

Har gått til psykolog i tre år, prøvd fem forskjellige antidepressiva uten at noen har hatt effekt. Trener, spiser rent og sunt, tar B12, D-vitamin, Omega 3, osv. Jobber, prøver å treffe venner når de har tid. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre 😕

Anonymkode: 250de...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har gått til psykolog i tre år, prøvd fem forskjellige antidepressiva uten at noen har hatt effekt. Trener, spiser rent og sunt, tar B12, D-vitamin, Omega 3, osv. Jobber, prøver å treffe venner når de har tid. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre 😕

Anonymkode: 250de...2f3

Du er jo kjempeflink som gjør disse tingene! Gi deg selv en god klapp på skuldren for dette. Hva sier psykolog og fastlege om veien videre? Er det behandlingsmuligheter som ikke er prøvd ut ennå? Pass på at du holder kontakten med helsevesenet og gir beskjed når du opplever å bli verre. ❤️

Anonymkode: f65f5...50f

[AnonymBruker]

Kronisk depresjon her, fikk diagnosen første gang for 15 år siden. Har perioder som er bra, og alvorlige episoder som kan vare alt fra noen måneder til et år.

Når jeg er midt i de verste periodene så vet jeg logisk at det kommer til å komme bedre dager, at jeg bare må komme meg gjennom den neste timen/dagen/uka. Det eneste som holder meg i live da er at jeg ikke vil ødelegge livet til mine nærmeste. 

Når jeg er i de gode periodene så kjenner jeg fortsatt på en underliggende håpløshet og meningsløshet, og ønsker innerst inne at jeg ikke kommer til å bli gammel. Men da klarer jeg å sette pris på de små gledene i livet. Øyeblikk med venner og familie. En fin solnedgang. Følelsen av å være ferdig med trening. Varm bris i ansiktet. Prøver det jeg kan å tenke at det er de øyeblikkene som ER selve livet, og gjøre så mye som mulig for å gjøre andres liv bedre. Det er den meningen jeg klarer å skape for meg selv. Kanskje det er nok, kanskje det blir enda bedre en gang. Må bare ta en dag av gangen for å finne det ut.

Anonymkode: 21bd9...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kronisk depresjon her, fikk diagnosen første gang for 15 år siden. Har perioder som er bra, og alvorlige episoder som kan vare alt fra noen måneder til et år.

Når jeg er midt i de verste periodene så vet jeg logisk at det kommer til å komme bedre dager, at jeg bare må komme meg gjennom den neste timen/dagen/uka. Det eneste som holder meg i live da er at jeg ikke vil ødelegge livet til mine nærmeste. 

Når jeg er i de gode periodene så kjenner jeg fortsatt på en underliggende håpløshet og meningsløshet, og ønsker innerst inne at jeg ikke kommer til å bli gammel. Men da klarer jeg å sette pris på de små gledene i livet. Øyeblikk med venner og familie. En fin solnedgang. Følelsen av å være ferdig med trening. Varm bris i ansiktet. Prøver det jeg kan å tenke at det er de øyeblikkene som ER selve livet, og gjøre så mye som mulig for å gjøre andres liv bedre. Det er den meningen jeg klarer å skape for meg selv. Kanskje det er nok, kanskje det blir enda bedre en gang. Må bare ta en dag av gangen for å finne det ut.

Anonymkode: 21bd9...b48

Huff, det er dette jeg er redd for. All ære til deg, men et sånt liv kommer jeg ikke til å klare 😕

Anonymkode: 250de...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er jo kjempeflink som gjør disse tingene! Gi deg selv en god klapp på skuldren for dette. Hva sier psykolog og fastlege om veien videre? Er det behandlingsmuligheter som ikke er prøvd ut ennå? Pass på at du holder kontakten med helsevesenet og gir beskjed når du opplever å bli verre. ❤️

Anonymkode: f65f5...50f

Er bare samtaleterapi framover. Fastlegen min vet ikke nok om antidepressiva til å skrive ut noe mer enn hun har gjort. Psykiateren min får jeg aldri time til, har ventet siden september da en time ble avlyst fordi hun var syk. Vet ikke om jeg har tro på så mye annet heller, jeg må jo være alvorlig feil skrudd sammen 😕

Anonymkode: 250de...2f3

[AnonymBruker]

Ble deprimert som tenåring, er nå 31 år. Ble ufør for noen år siden, og siden da har jeg gradvis fått bedre og bedre livskvalitet. Er ikke frisk, men mye bedre. Målet er å komme ut i noe slags jobb med tiden. Det er håp  

Anonymkode: 107a4...494

[AnonymBruker]

Ketaminbehandling hjalp for meg.

Anonymkode: db641...b06

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ketaminbehandling hjalp for meg.

Anonymkode: db641...b06

Vil du utdype litt? Har selv vurdert dette, men må reise svært langt i så fall.

Anonymkode: 107a4...494

[AnonymBruker]

Hei ❤️ Føler med deg. Det du står i er virkelig, uendelig tungt. 

Her er mitt håp til deg: 

Jeg var deprimert i 11 år. Ikke like alvorlig hele veien. Men nok til å ha diagnosen. Jeg var kronisk suicidal i 8 år. Innlagt i flere år. Og nå elsker jeg livet. Er nesten så jeg må le når jeg skriver det, for det høres jo helt absurd ut. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg overlevde selvmordsforsøkene, fordi jeg får erfare en annen side av livet, et som ikke bare er krig og kamp for overlevelse. 

Jeg har fremdeles diagnosen kompleks Ptsd, og dissosiativ lidelse. Vet ikke om det kom mest fra barndommen, eller mest fra å ha vært alvorlig syk med tvangsbruk i psykisk helsevern. Men det er klart det tar på å være alvorlig syk så lenge. Men jeg håndterer denne bedre dag for dag. Og jeg har flere ting jeg er takknemlig for daglig. Det er ofte vanskelig å forstå at den som erfarte månedsvis uten å kunne gå utendørs alene, det var meg. Men det er det. Det var håp for meg. Og det er håp for deg så lenge du lever. Og jeg skal bære det håpet inni meg for deg, om du ikke greier å bære det. 

Ønsker deg alt godt, styrke på din ferd! ❤️

Anonymkode: a5961...ca2

[Molly 4.5 år]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Får du behandling for det da? 

Anonymkode: 556f0...2aa

Går hver uke til psyatrisk sykepleier til samtaler og følges opp av legen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har gått til psykolog i tre år, prøvd fem forskjellige antidepressiva uten at noen har hatt effekt. Trener, spiser rent og sunt, tar B12, D-vitamin, Omega 3, osv. Jobber, prøver å treffe venner når de har tid. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre 😕

Anonymkode: 250de...2f3

Jeg svarte lengre oppe. Samme kunne jeg ha skrevet for et års tid siden. Jeg prøvde mange forskjellige antidepressiva, jeg gjorde alt jeg kunne for å "like" en hobby, jeg gikk tur i naturen, prøvde å være med venner (hobby, natur og venner var ekstremt krevende og tungt). Jeg føler jeg gjorde alt jeg skulle, men følte ingen bedring. 

Så begynte jeg å være mer åpen med psykologen f.eks. Vet egentlig ikke helt hvordan jeg snudde om eller hva jeg gjorde, men jeg følte jo egentlig at jeg gikk der uke for uke og bare jattet med. Så jeh skrev et brev og ga det til han. 

Så begynte jeg å tenke over hvordan livet faktisk har endret seg ila de siste årene. Det var faktisk minst et år siden jeg aktivt ønsket å forlate verden. Ting var ikke rosenrødt, men var jo bedre. 

Jeg vettapokker. Men på et eller annet vis snudde ting. Så det er mulig iallefall 

Anonymkode: 64769...8e9

[Molly 4.5 år]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har gått til psykolog i tre år, prøvd fem forskjellige antidepressiva uten at noen har hatt effekt. Trener, spiser rent og sunt, tar B12, D-vitamin, Omega 3, osv. Jobber, prøver å treffe venner når de har tid. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre 😕

Anonymkode: 250de...2f3

Jeg skal prøve hypnose. Får se om det går og om det hjelper 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har gått til psykolog i tre år, prøvd fem forskjellige antidepressiva uten at noen har hatt effekt. Trener, spiser rent og sunt, tar B12, D-vitamin, Omega 3, osv. Jobber, prøver å treffe venner når de har tid. Vet ikke helt hva mer jeg skal gjøre 😕

Anonymkode: 250de...2f3

Ketaminbehandling?

Anonymkode: fa346...35b