Treåring leker at hun er noen andre/i en annen situasjon h e l e tiden

[AnonymBruker]

Hei! Barnet vårt har veldig god fantasi, og er kjempeglad i å leke type rollespill. Men dette har tatt helt overhånd i det siste! Hun sier at hun er noen andre karakterer i enhver situasjon, fra morgen til kveld, finner på ting som skjer som ikke egentlig skjer, sier at vi foreldrene er de og de personene, sier at vi er andre plasser enn vi er osv. Jeg tror det bare er leken henne som drar veldig ut i tid, men er det ikke litt mye? Jeg har forsøkt å begrense det i det siste ved å si f. eks. at nå som vi spiser er vi bare mamma, pappa og X, og det fungerer greit. Men det er hele tiden noe, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan/bør begrense det, eller om jeg bare skal svare henne og leke med. 

Anonymkode: eee05...a97

[AnonymBruker]

Hvordan leker dere ellers? Er dere med på hva hun vil drive med? Leker hun mye alenebarn Jeg tenker at balanse er fint. Hvis dere ender med å ignorere eller ikke engasjerer i leken, kan det hende at det tar overstyr i et forsøk på å få dere med. Hun er fremdeles liten. Samtidig kan du noen ganger si «Vet du hva? Idag har mamma skikkelig lyst å leke med bare {navnet hennes}! Hva vil du finne på?». 

Anonymkode: e14cd...743

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at treåringer «mister» seg selv inn i en rolle. Jeg er barnehagelærer og har pr nå 16 barn og to katter på min avdeling. Disse to kattene er to jenter på tre som har vært katter i rundt tre mnd nå. De er katter både hjemme og i barnehagen og foretrekker å bli omtalt ved sitt kattenavn. Det er en fase, og det går over. 
Hvis barnet ditt derimot krever at dere skal være med i rollelek hele tiden ville jeg satt litt premisser for leken. Når barna mine ønsket å ha meg med på lek uten at det egentlig passet svarte jeg alltid at «ja, jeg kan være robot, men da er jeg mammaroboten som lager middag/vasker klær, leser avisa» De var stort sett fornøyd med det.

Anonymkode: a3476...3a9

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er barnehagelærer og har pr nå 16 barn og to katter på min avdeling. Disse to kattene er to jenter på tre som har vært katter i rundt tre mnd nå. De er katter både hjemme og i barnehagen og foretrekker å bli omtalt ved sitt kattenavn. Det er en fase, og det går over. 

Nå lo jeg godt😂Så utrolig komisk, og morsomt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er helt vanlig at treåringer «mister» seg selv inn i en rolle. Jeg er barnehagelærer og har pr nå 16 barn og to katter på min avdeling. Disse to kattene er to jenter på tre som har vært katter i rundt tre mnd nå. De er katter både hjemme og i barnehagen og foretrekker å bli omtalt ved sitt kattenavn. Det er en fase, og det går over. 
Hvis barnet ditt derimot krever at dere skal være med i rollelek hele tiden ville jeg satt litt premisser for leken. Når barna mine ønsket å ha meg med på lek uten at det egentlig passet svarte jeg alltid at «ja, jeg kan være robot, men da er jeg mammaroboten som lager middag/vasker klær, leser avisa» De var stort sett fornøyd med det.

Anonymkode: a3476...3a9

"Jeg er barnehagelærer og har pr nå 16 barn og to katter på min avdeling." 😂😂 

Anonymkode: e43db...c6d

[AnonymBruker]

Jeg har Skye og Elsa boende her... 

Anonymkode: a4f54...c88

[AnonymBruker]

Noen ganger går det ikke over, datteren til naboen var slik var hun var født, og i dag setter hun både opp teaterstykker, skriver dem og spiller roller i dem og film, såå ☺️

Anonymkode: 355e6...7fb

[AnonymBruker]

Ifølge Jean-Paul Sartre er det dette vi mennesker gjør hele tiden. Vi er alltid i vorden, vi er aldri.

All mellommenneskelig samhandling er rollespill.

Anonymkode: cdb2b...baf

[AnonymBruker]

Min 3 åring er Peppa Gris. Hun snakker bare østlansk dialekt med litt grynting innimellom. Vi er fra Jæren. 😅 Vi har akkurat begynt å se litt Peppa Pig på engelsk nå. Håper hun snakker flytende engelsk i løpet av året. 😄

Anonymkode: c9886...617

[AnonymBruker]

Jeg er over 60 år og har hatt rollespill surrende inni hodet hele livet. Har veldig livlig fantasi, men har ikke problemer med å skille fantasi og virkelighet. Mer som noe slags dagdrømming. Forteller ikke historiene til noen. Husker mye fra da jeg var liten, all lek gikk ut på å forestille noen andre/rollespill. Trodde det var det lek gikk ut på?

Som voksen er jeg vel den eneste som elsker rollespill på kurs og teambuildinger. Alle andre synes det er kleint, mens jeg tar den helt ut😁

Anonymkode: bcd72...712

[AnonymBruker]

Takk for svar  Ja, jeg vet at det er normal lek (til den siste som spurte). Det jeg lurer på er om det er like normalt at hele livet for tiden skal være et rollespill, helt fra barnet åpner øynene om morgenen. Og om vi skal spille med på dette hele dagen (altså også utenom situasjoner der vi leker). 

Anonymkode: eee05...a97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er over 60 år og har hatt rollespill surrende inni hodet hele livet. Har veldig livlig fantasi, men har ikke problemer med å skille fantasi og virkelighet. Mer som noe slags dagdrømming. Forteller ikke historiene til noen. Husker mye fra da jeg var liten, all lek gikk ut på å forestille noen andre/rollespill. Trodde det var det lek gikk ut på?

Som voksen er jeg vel den eneste som elsker rollespill på kurs og teambuildinger. Alle andre synes det er kleint, mens jeg tar den helt ut😁

Anonymkode: bcd72...712

Dette gjør jeg og. Eller... Lager historier i hodet mitt. Aldri hørt andre som har sagt at de gjør det😊 Er rene dramaserien inni hodet mitt😂

Anonymkode: 9bf17...c03

[AnonymBruker]

Hehe min også. Jeg har vært Anna i to år nå, dattera mi Elsa og lillebror har blitt kalt Olaf 😂

Anonymkode: e53f2...8f6

[AnonymBruker]

Min sønn var Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen i nesten et helt år, i alderen ca 3-4. Deretter var han Kaptein Sabeltann i et halvt år. Så avtok den enorme interessen for rollelek og han fant gleden i å bygge lego. Da først ble han vanlig gutt igjen 😅 

Han er 10 år nå og både evnerik og utrolig kreativ. 

Anonymkode: ebd7d...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er helt vanlig at treåringer «mister» seg selv inn i en rolle. Jeg er barnehagelærer og har pr nå 16 barn og to katter på min avdeling. Disse to kattene er to jenter på tre som har vært katter i rundt tre mnd nå. De er katter både hjemme og i barnehagen og foretrekker å bli omtalt ved sitt kattenavn. Det er en fase, og det går over. 
Hvis barnet ditt derimot krever at dere skal være med i rollelek hele tiden ville jeg satt litt premisser for leken. Når barna mine ønsket å ha meg med på lek uten at det egentlig passet svarte jeg alltid at «ja, jeg kan være robot, men da er jeg mammaroboten som lager middag/vasker klær, leser avisa» De var stort sett fornøyd med det.

Anonymkode: a3476...3a9

Barn er herlige❤️

Jeg er også barnehagelærer, og noen ganger må vi faktisk begrense litt😅 Her har det vært en periode med løver på avdelingen, men de løp rundt og forstyrret de andre sin lek, så vi måtte sette opp et skilt i blant annet kjøkkenkroken der det står "løver forbudt". Så vi begrenser uten å ødelegge leken til disse små løvene våres. Det går jo over etter hvert  

Det er absolutt ok at dere foreldre setter grenser for leken. Ved bordet og slikt kan dere si at nå skal mamma og pappa og "navn" spise. Så kan dere delta når det passer for dere. Barn må jo også erfare at det er ikke alltid de voksne kan være med på leken.

Anonymkode: b2345...ac8

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn må jo også erfare at det er ikke alltid de voksne kan være med på leken.

Anonymkode: b2345...ac8

Absolutt viktig læring for barna!