1 år har gått og det er som sorgen er helt fersk

[AnonymBruker]

Nå er det 1 år siden min mamma døde, jeg går å lukter på klærne hennes, ser på bilder, leser sms (har veldig få igjen og bare om sykdom) og savnet er så utrolig vondt. 
Jeg har klart meg bra frem til nå, men nå sover jeg ikke, gråter og har det veldig vondt. Er som da hun døde, alt bare kommer opp nå som minner. 
Vi har vært igjennom det første året, det har vært vondt og tøft, nå skulle det bli lettere men det er det ikke. 
Jeg vet at sorgen kommer i bølger, men jeg ante ikke at jeg skulle sitte her 1 år etter med tårer, og et så sterkt savn og det er nesten så jeg ikke tror hun er borte. 
Vil det noen gang bli lettere💔

Anonymkode: d975c...f72

[AnonymBruker]

💕💕💕💕💕 klem

Anonymkode: 21bf1...04e

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg, ganske nøyaktig ett år siden pappa døde. Det er like smertefullt nå som da. Ikke 100 prosent av tiden heldigvis, men store deler av den. Føler med deg, du er ikke alene.

Anonymkode: 5e39b...6f4

[AnonymBruker]

Hjelper det å lukte på klær og lese sms da? Eller bare ripper du opp i sorgen igjen? 

Anonymkode: e0e6f...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hjelper det å lukte på klær og lese sms da? Eller bare ripper du opp i sorgen igjen? 

Anonymkode: e0e6f...7e2

Jeg tror ikke det hjelper å glemme henne, og late som hun ikke er borte. Vi er nok forskjellige der, men om jeg skal pakke vekk klærne, ta vekk meldinger ville dette blitt enda vanskeligere. Det er en trøst 

Anonymkode: d975c...f72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke det hjelper å glemme henne, og late som hun ikke er borte. Vi er nok forskjellige der, men om jeg skal pakke vekk klærne, ta vekk meldinger ville dette blitt enda vanskeligere. Det er en trøst 

Anonymkode: d975c...f72

Du glemmer henne jo ikke, selv om du rydder bort klær og sletter meld. 

Anonymkode: e0e6f...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du glemmer henne jo ikke, selv om du rydder bort klær og sletter meld. 

Anonymkode: e0e6f...7e2

Det er som å slette det lille jeg har igjen fra henne, det hjelper nok ikke sorgen min. 

Anonymkode: d975c...f72

[Måneskinn]

Ja, det blir lettere - etter hvert. Men det tar litt tid.

Mistet mammaen min for litt over to år siden, det var kjempevondt. Tok lang tid før jeg kunne kvitte meg med noen av tingene hennes, for det føltes som om jeg kastet en del av henne. Høres sikkert sprøtt ut, men det var sånn det føltes.  Så til deg #6., nei man glemmer ikke en person om man rydder bort ting osv, men det må allikevel føles riktig.. Og noen ganger tar det tid før man føler seg klar.

All sorg er forskjellig, og den går i bølger for alle. Jeg fant ut at inntil jeg er klar, gjør jeg  ingenting  med hennes ting og klær. Da det hadde gått ett år, var det liksom som om noe slapp for min del, og jeg kunne begynne litt på prosessen. Men det er fortsatt vondt, og jeg gir meg selv tid. Jeg har så smått begynt å pakke bort noen av klærne, de som var sånn typisk mamma ❤️  noe har jeg solgt, og noe har jeg gitt bort. Noen ganger spør jeg mamma, hva vil du jeg skal gjøre med dette?  Får ikke noe svar, men da har jeg spurt...

Sorgen er som et hav, det kommer i bølger, stille og rolig - heftig og hardt. Bare la havet ta deg når det gjør det, og aksepter at det er sånn kjære ts. Det kommer dager litt lenger frem da det blir lettere ❤️

[AnonymBruker]

Jeg måtte flytte ut av felles bolig uker etter at min samboer døde, og hadde panikk for å kaste, gi bort, selge og sortere hans ting.

Jeg følte han forsvant da tingene hans forsvant, selv om jeg har tatt med meg flere ting som minner meg om han.

Psykologen sa til meg at jeg skulle ta en pappeske og pakke ned alle ting som minner meg om han og det vi hadde sammen, og ta det med meg videre.

Jeg kunne tatt med meg alt han hadde av møbler, klær, utstyr og skrot, men jeg kunne ikke det.

Jeg har flyttet inn i en ny leilighet nå og har tatt med hans klær og div andre ting, men det føles ikke som hans ting når de er tatt ut av den leiligheten han bodde i, men tingene til en fremmed mann.

Klærne hans har jeg hengt opp i mitt klesskap men det virker helt rart at de henger der.

Det er ikke lurt å kvite seg med ting før man har kommet igang med sorgen, men jeg hadde ikke noe valg siden jeg måtte ut.

❤️‍🩹

Anonymkode: 61d64...dd1

[AnonymBruker]

Tiden leger ikke sår, den forminsker sorgen men det er fortsatt tungt. 

Anonymkode: feeaf...643

[AnonymBruker]

Vi leser og hører om at det er verst første året, og da går man inn i en ny fase. Sorg måles ikke i antall mnd eller år. Det jeg tror er viktig er at man tar hverdagen tilbake og normalitet og rutiner. Være bevisst på sorgen og ikke dyrke den. 
Noen ganger trenger vi å snuse inn i en genser, gå på grava og få ut tårene. Hvordan man har det i livet ellers spiller også inn. 
 

Anonymkode: 7d464...a87

[Maskinfører]

Dette kan ta veldig veldig  mange år min mor gikk bort Høsten 2011 58 år gammel jeg er ikke kommet over det ennå ble ikke noe bedre av at far gikk bort før jul heller sånt vil nok sitte sender deg ett ♥️ og ta tiden til hjelp ikke bry deg om andre som er negative til din sorg ♥️ 

[AnonymBruker]

Jeg hadde et veldig nært forhold til min mormor. Hun døde i mai 2022. I april ble hun plutselig veldig dårlig og fikk en kreftdiagnose. Det gikk kun en mnd, så var hun borte. 

Jeg må ærlig innrømme at det er først nå de siste 2-3 månedene at jeg ikke knekker sammen i gråt og savn daglig. Det har vært så grusomt tungt, og så enormt stort savn. Savnet er fortsatt der, men det føles ikke så oppslukende lenger. Og jeg gråter mye sjeldnere. Jeg kan tenke på henne med glede nå, og ikke bare sorg. 

Mistet forøvrig faren min for 10 år siden, men det var absolutt ikke like grusomt som å miste henne. Det sier jo litt om hvor viktig hun var for meg. 

Du vil komme hit, du også. Bare vær tålmodig med seg selv, og tillat deg å sørge. Det er jo egentlig bare kjærlighet du ikke har noe annet sted å gjøre av... ❤️

Anonymkode: 52bf5...fb7

[AnonymBruker]

Kanskje er det ekstra tungt når det er akkurat ett år siden? Du blir jo tatt med tilbake til da det skjedde gjennom at årstiden er akkurat som da. På samme måte som at fødselsdager og høytider kan være ekstra tunge kan nok sikkert også datoen/tiden på året også bli det ❤️

Anonymkode: d1f71...c19

[AnonymBruker]

Det tar tid. Man må nok leve med en sorg inni seg. Jeg savner mine avdøde besteforeldre ennå selv om det er gått over 10 år siden de døde. Synes det er sårt å ha mistet de fortsatt. 

Anonymkode: 0690d...d98