Dere som har vært utbrent/utmattet over 1,5 år, hvordan forhindrer dere at det går på psyken løs?

[AnonymBruker]

Jeg er utbrent, bare at den "diagnosen" ikke passer siden det hovedsaklig relateres til arbeidslivsutfordringer, men symptomene er det samme. For mye kronisk stress over for lang tid. Dere kjenner regla. Nå har jeg vært utenfor arbeidslivet i straks halvannet år. I begynnelsen handlet det bare om å overleve, lå i et mørkt rom, gikk ut for å gå på do, finne noe mat, jeg fikk hjelp til alt av handling, og ukentlig hårvask. Nå er jo ting mye bedre, jeg dusjer meg selv flere ganger i uka, går på butikken selv, følger opp behandlingstimer. Men jeg er fremdeles utmattet, flere ganger ukentlig må jeg ligge i et mørkt rom i noen timer. Jeg må utporsjonere energien bevisst hvis ikke får jeg "baksmell". 

Nok om det. 

Jeg holder motet oppe, fortsetter å jobbe mot å komme tilbake til arbeid, men sånn det ser ut nå så virker det umulig, og om ikke umulig, langt frem i tid! 

Poenget: jeg er så lei av å være tappet for energi. Jeg har en gnagende følelse av å være "utilfredsstilt" hele tiden, som at det er et behov jeg ikke får dekket. Jeg tror ikke jeg er deprimert, føler glede og takknemlighet daglig. Men jeg er bare så lei. Så lei av å ikke ha så mye innholdet som jeg skulle ønske i hverdagen. Ikke orke mennesker, og nye impulser, men lengte etter dem likevel. 

Jeg spør om råd til hvordan dere tar vare på psyken deres oppi det her, å være langvarig syk på en måte som stjeler det meste av initiativ, og som forhindrer det meste av sosialt og "påfunn"? 

Men mest av alt tror jeg at jeg ønsker å høre fra andre som er i lignende situasjon og hvordan dere har det. ❤️ 

 

Anonymkode: a785e...cdc

[Stoltskeiv]

Hei! Ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Men det har ikke pågått i så lang tid hos meg. Har vært sånn siden før sommeren 2023. Det går veldig i bølger. Nå er jeg i en ganske stor bølge hvor til og med kroppen ikke har det noe bra fysisk. Klarer ikke få i meg nok mat blandt annet, klarer ikke være så mye sosial og klarer ikke å studere. Forskjellen er at jeg ser ikke glede i så mye lenger. Inni meg har jeg det helt jævlig, men jeg klarer heldigvis å le litt av morsomme filmer, så jeg er ikke helt på bånd selvom det føles veldig sånn. Så jeg bytter på å ligge i fosterstilling å grine og le litt av filmer. Går ekstremt opp og ned. Men noen ganger må man man bare overleve dagen og ta minutt for minutt. Det kom av stress over lengre tid her også tror jeg . ❤️ 

[AnonymBruker]

Samme situasjon her. Vært borte i tre år nå. Er mye bedre, men tåler ingenting. Vet ikke om jeg noen gang vil få tilbake en viss toleranse for stress. Man må jo tåle stress i dagens arbeidsliv. Og jeg er ikke der. Men jeg har blitt såpass mye bedre at jeg klarer å gjøre noe, så jeg prøver å fokuserer på det jeg kan. Men det er tøft psykisk, absolutt. Både bekymring for fremtiden, dårlig økonomi og følelsen av å miste kontroll har vært utrolig tøft. Såpass at det er med på å forverre situasjonen. Så det blir liksom en nedadgående spiral og det er ikke bra. 

Anonymkode: e3477...86a

[Anonysoum]

Hei TS. Siden det ikke kommer frem i første post, hva har du gjort av arbeid for å bli bedre?  
 

vil gjerne vite mer om det før jeg svarer ut. Har akkurat kommet tilbake i full jobb etter 1 år ute her.