Toleranse/intoleranse i parforhold.

[Gjest Jalileh]

Hallo!!

Jeg lurer på om jeg, i et parforhold rett og slett er FOR tolerant?

Eller er det bare "alle" andre som er for pripne?

For å sammenligne meg med flere som har skrevet innlegg her inne (uten å henge ut noen) og med venninner av meg, så ser jeg jo at jeg er relativt tolerant.

Et eks:

En venninne av meg tolererer ikke at kjæresten hennes snakker for mye med f.eks meg eller andre venninner av oss.

Jeg kan forstå det hvis kjæresten hennes og jeg sitter og diskuterer i lange baner, både opp og ned med meg, men det gjør han altså ikke.

Han kan slå av en liten prat også retter han fort oppmerksomheten sin imot venninnen min igjen.

Jeg derimot liker det faktisk veldig godt når en kjæreste av meg kommer godt overens med en venninne.

For hvis han skal like meg, da vil jeg jo at han skal like venninna mi også, men alle er ikke like på det området forstår jeg.

Eksempel nummer to:

Flere jenter misliker jo sterkt at kjæresten ser på porno.

Det gjør ikke jeg. Jeg syns det er heeeelt okey så lenge det ikke går ut over vårt sexliv selvfølgelig.

Andre igjen reagerer sterkt på det og mener nesten at det er en form for utroskap (satt litt på spissen). Er ikke dette noe som de fleste folk nå til dags ser på?

Hvorfor et problem av dette?

Å dra på guttetur:

Helt okey for meg det også. Når jeg har en kjæreste har jeg ingen intensjon om å eie han (jo forresten...litt, men ikke så mye, hehe) så jeg syns også det er helt okey med en guttetur i ny og nè.

Det gjør meg ingenting, og i tillegg til dette så får vi jo litt tid fra hverandre, noe som da igjen ofte fører til savn...som er en fin ting.

Tenk hvor godt det er å ligge i kjærestens armer når man har fått pustet litt.

Ser jo en del tråder her om damer som "freaker" ut når fyren skal ut med gutta.

Jeg forstår godt at man kan bli litt urolig, men uansett... jo mer man prøver å kontrollere et menneske, jo mer tror jeg også at det menneske kommer til å gjøre det som ikke er "lov".

Hvilke glede kan man ha av å begrense et annet menneskes liv (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig, man er jo tross alt i et parforhold)?

Det er mye jeg vet at jeg tolererer, som jeg vet at en god del andre ikke gjør...

Er jeg for tolerant (kanskje naiv?), eller er dette en god egenskap jeg har?

Hva tolerer dere? Hva tolerer dere ikke?

Og til dere som stiller litt for høye krav til menn (helt ubevisst sikkert, hehe), får dere ikke dårlig samvittighet? Jeg får det av å stille enkelte krav... Sånt skal jo kjæresten min finne ut av seg selv.

Og en ting til: Om man evt. får stoppet sin kjæreste i å oppføre seg på en måte man ikke liker, så har man jo likevel ikke tatt i fra din kjæres ønske. Og da er man jo like langt da, eller?

[Frøken Labb]

Oppfatter meg som tolerant.

Synes det er kjempefint om han "klikker" med en av mine venninner, det er bare gøy synes jeg. Er ikke redd for at han plutselig vil ha henne i stede.

Men nå er samboern veldig flink til å sette pris på meg. Jeg er aldri i tvil om at han vil ha meg og bare meg.

Dette påvirker vel også andre ting.

Jeg synes det helt greit han ser på porno. Det er klart han synes at andre kvinnekropper er pene og deilige å se på. Det gjør jo jeg også! Så lenge det ikke går ut over sex-livet vårt, må han bare kose seg med pornoen.

Helt greit at han drar på gutteturer også. Det blir jo det samme som når jeg vil på jentetur. Det er viktig å gjøre ting på forskjellige kanter og få litt "fri".

Synes også forresten det er greit han drar på strippklubb sammen med kamerater.

Mye pent å se på der. Det er greit fordi jeg vet han elsker meg.

[Gjest lilleVanlije]

Når jeg ser hva dere 2 har skrevet så er jeg ikke tolerang i det hele tatt nei.

[Gjest Jalileh]

Synes også forresten det er greit han drar på strippklubb sammen med kamerater.

Mye pent å se på der. Det er greit fordi jeg vet han elsker meg.

←

Enig i dette. Slikt syns jeg også er helt greit...så lenge dette ikke blir noe han bedriver de fleste dagene sine med.

Jeg tror at mye av denne eiesyken kommer av usikkerhet, som da kan komme av at man rett og slett ikke vet hvor mye den motsatte part egentlig setter pris på en.

[Gjest Gjest]

I de eksemplene du nevner, tenker jeg likt som deg, Seniorita

[Gjest Jalileh]

I de eksemplene du nevner, tenker jeg likt som deg, Seniorita 

←

[Frøken Labb]

Enig i dette. Slikt syns jeg også er helt greit...så lenge dette ikke blir noe han bedriver de fleste dagene sine med.

Jeg tror at mye av denne eiesyken kommer av usikkerhet, som da kan komme av at man rett og slett ikke vet hvor mye den motsatte part egentlig setter pris på en.

←

Om han hadde dratt på strippeklubb i tide og utide, hadde jeg syntes dette var litt merkelig. Det bør jo være noe man gjør fordi det er spennende og nytt, og det blir det jo ikke om man drar dit ofte.

Synes heller ikke det hadde vært kjempekult om han hadde dratt dit helt alene, det synes jeg er litt stusselig. Sammen med kamerater er det greit, da blir det en sosial greie.

Det er nok mange som føler at de ikke strekker til når de oppdager at mannen ser porno/drar på stripeklubb. Men det har ofte ikke noe med det å gjøre i det hele tatt! Mannen elsker samboern/kona/kjæresten, men alle trenger vel spenning, og mange finner det i erotiske arrangemneter.

Uskyldig moro synes jeg da.

[Tigerlily]

Jeg tenker likt som deg, bare ikke med porno. Eller, rettere sagt, mange typer porno er ok med meg, men jeg liker ikke porno som har damer med diiiiigre pupper og/eller analsex. Og uheldigvis for sambo, er det den typen porno han liker. Når han da begynner å laste ned sånn porno "bak min rygg", så tar jeg det ikke så pent. Hadde det bare vært "godkjent" porno...

Men å snakke mye med venninnene mine? Kjempefint! Guttetur? Bra! Jeg er mer tolerant enn de fleste. Vi kan også snakke åpent om hvem vi er avstandsforelsket i/betatt av, altså hvem vi synes er pene og fascinerende, uten at det oppstår noe sjalusi. Sjalusi er en uting!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du er for tolerant eller naiv utfra eksemplene du nevner. Jeg synes også folk virker FOR kontrollerende om de faktisk nekter partneren sin å gjøre diverse ting hovedsaklig fordi de er usikre eller (ubegrunnet?) ikke stoler på han/henne.

Selv om folk selvsagt har forskjellige behov og grenser synes jeg i en del tilfelle det høres rart ut at BEGGE partene er enige om alle reglene. Jeg hadde ikke kunnet ha en kjæreste som kastet meg ut om jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde blitt spandert på (noe som forøvrig sjelden skjer, og aldri med flørtehensikter) - og kjæresten min hadde ikke akseptert å bli mistenkeliggjort om han snakket med venninnene mine, ble sendt på dør om han møtte en eks og tok en øl med henne osv (noe som også sjelden skjer).

Jeg skjønner jo at ikke alle er til å stole på. Men om jeg måtte pålagt samboern min masse regler fordi jeg ikke kunne føle meg trygg ellers, mener jeg forholdet er tuftet på feil grunnlag. Man snakker selvsagt om hva som er greit, og alle har vel grenser - det mener jeg man bør også, man kan jo ikke viske ut seg selv for å unngå konflikter med partneren, for eksempel. Men forståelsen av hvorfor man har disse grensene, bør være rimelig lik hos begge, tror jeg. Ellers er man jo like langt.

Og igjen - hvis det blir slik at man verken kan gjøre det ene eller andre - av ting som av de fleste oppfattes som helt normale og uskyldige - tror jeg man skaper grobunn for hemmeligheter. Mange lukkede dører gir mange mørke rom.

[Shagya]

Etter å ha vanket her inne i 6 år, har jeg også fått stadfestet at jeg nok er ganske så tolerant.

[Noorgie]

Enig i dette. Slikt syns jeg også er helt greit...så lenge dette ikke blir noe han bedriver de fleste dagene sine med.

Jeg tror at mye av denne eiesyken kommer av usikkerhet, som da kan komme av at man rett og slett ikke vet hvor mye den motsatte part egentlig setter pris på en.

←

[Noorgie]

Vi er nok begge veldig tolerante. Vi stoler rett og slett på hverandre.

[Gjest Jalileh]

←

til deg også Goggen.

[Leo]

Jeg føler meg ikke spesielt tolerant, men samboeren min er en voksen mann og det er ingenting som tyder på at han ikke er til å stole på. Vi er helt på bølgelengde og kommuniserer godt, så vi vet begge hvor grensene går. Siden vi er enige om hvordan et godt samliv bør være, har ingen av oss sett noe behov for å "lage regler" for den andre.

Hvis han vil se på porno, gå på strippeklubb med kamerater en gang i blant eller reise på guttetur, så må han gjerne gjøre det for min del. Kan ikke helt se at det har noe med meg å gjøre. Alt er godt innenfor det jeg definerer som normale aktiviteter.

Mennesker som vil være utro er jo det uavhengig av om de "får lov" eller ikke. Hva som er tillatt og ikke vil jo ofte variere med situasjonen, men det er jo slike ting man som regel vet med seg selv.

[Gjest Jalileh]

Mennesker som vil være utro er jo det uavhengig av om de "får lov" eller ikke. Hva som er tillatt og ikke vil jo ofte variere med situasjonen, men det er jo slike ting man som regel vet med seg selv.

←

Men...tror du ikke at man kan være mer tilbøyelig til å være utro hvis man blir lagt bånd på? :klø:

[Gjest Gjest]

Jeg tenker likt som deg, bare ikke med porno. Eller, rettere sagt, mange typer porno er ok med meg, men jeg liker ikke porno som har damer med diiiiigre pupper og/eller analsex. Og uheldigvis for sambo, er det den typen porno han liker. Når han da begynner å laste ned sånn porno "bak min rygg", så tar jeg det ikke så pent. Hadde det bare vært "godkjent" porno...

Men å snakke mye med venninnene mine? Kjempefint! Guttetur? Bra! Jeg er mer tolerant enn de fleste. Vi kan også snakke åpent om hvem vi er avstandsforelsket i/betatt av, altså hvem vi synes er pene og fascinerende, uten at det oppstår noe sjalusi. Sjalusi er en uting!

←

Er det greit at han ser på porno altså? Men du skal bestemme hvilken type porno han får se???

Det er jo verre enn de som nekter typen å se porrno i det hele tatt. Som oftes er jo det fordi de har komplekser for et eller annet.

Hadde typen min prøvd seg på noe sånt.....

Imprezza

[Gjest Jalileh]

Det er jo verre enn de som nekter typen å se porrno i det hele tatt. Som oftes er jo det fordi de har komplekser for et eller annet.

Hadde typen min prøvd seg på noe sånt.....

Imprezza

←

Sant i grunn. Vi vil da ikke at vår partner skal fornekte oss noe. Så hvorfor fornekter "vi" dem ting "hele tiden" da?

Endret 29. januar 2006 av Seniorita_

[Leo]

Men...tror du ikke at man kan være mer tilbøyelig til å være utro hvis man blir lagt bånd på? :klø:

←

Kanskje. Jeg er jo gammel nok til å vite at i et samliv som har vart noen år, dukker det situasjoner hvor man f.eks. lar seg begeistre og facsinere av andre mennesker av det motsatt kjønn. Lever man i et forhold hvor takhøyden er stor nok og man kan snakke åpent med parteren uten å bli "halshugget", blir slike ting litt ufarlige og langt fra så spennende. Sett fra min synsvinkel er det temmelig naivt å gå rundt og tro at "min partner gjør ikke slike ting/føler ikke på den måten og hadde h*n gjort det ville det vært kroken på døra".

Mange mennesker og jo også slik at jo mer forbudt en ting er, jo mer spennende blir det. Klarer man å snike seg til å gjøre noe "ulovlig" uten at "øvrigheta" oppdager det blir det ekstra spennende. Resultatet blir kanskje mange løgner og fornektelse som kunne vært unngått. Det er som nevnt f.eks. ikke noe problem for meg at samboeren min går på strippeklubb sammen med kamerater, men hadde jeg oppdaget at han løy om det, hadde jeg blitt sint og skuffet.

Endret 29. januar 2006 av Leo

[Gjest Gjest]

Men...tror du ikke at man kan være mer tilbøyelig til å være utro hvis man blir lagt bånd på? :klø:

←

Akkurat når det gjelder utroskap så gjelder det vel for de fleste forhold at man har grenser eller "bånd" når det gjelder dette. Samboern min "får ikke lov" å være utro, det samme gjelder meg. Men det er jo noe vi er enige om, og vi skjønner hvorfor det er sånn. Vi maser ikke om det, så sånn sett "kontrollerer" vi ikke hverandre, men. Dessuten prøver vi på ingen måte å hindre hverandre i å ehh.... sånne ting som noen åpenbart finner problematiske... Vi får lov til å dra på kurs hver for oss, på byen uten å ha med den andre, og alt som ellers måtte falle oss inn. Noe annet ville vært rart å ha som utgangspunkt. Jeg føler meg ikke tolerant av den grunn - jeg hadde f eks ikke likt det om kjæresten min klina med noen andre, og kan love deg at det ville blitt en høylytt oppvask om noe sånt skulle skjedd. Greia er vel bare at jeg stoler på han fordi vi føler vi klarer å snakke om ting, og at jeg vet hvilke holdninger han har.

Jeg synes egentlig Leo sine innlegg sier det jeg ville si...

Og så tror jeg i forhold til det jeg siterer, at folk vil være mer tilbøyelige til å være utro om de ikke trives i forholdet? Om det blir for mye grenser og man ikke reelt er enige i disse vil man nødvendigvis føle seg litt hemmet, samtidig som man ikke legger opp til at ting kan eller skal snakkes om. Kommunikasjon er utrolig viktig, og den bør gå begge veier...

Men om utroskap skjer oftere blant de som har det strengt enn hos de som IKKE setter grenser aner jeg ikke.

[Gjest -eline-]

Jeg er vel på samme nivå som deg Seniorita.

Jeg og kjæresten bor i forskjellige land så vi har jo strengt tatt ikke noe valg enn å stole på hverandre. Vi snakker om alt og dersom han eller jeg har fått flørtende kommentarer fra andre så er dette bare morsomt, for begge parter

Jeg er stolt av kjæresten min og kjempeglad om han kommer overens med venninnene mine og har masse å snakke med de om. Kunne ikke falle meg inn å tenke på noen annen måte, såpass stoler jeg både på han og venninnene mine... Ærligtalt!

Guttetur; ja la han dra på tur med kompisene sine! Jeg vil gjerne ha mulighet til å dra på tur med venninnene mine om jeg vil, og dersom han kunne tenkt seg å dra på strippeklubb så kan han gjøre det og.

Porno nyter vi begge både sammen og alene så dette har aldri vært en issue.

Jeg personlig skjønner ikke hvorfor man skal holde kjæresten i bånd, dersom man har det bra sammen og stoler på hverandre så er det vel ingen grunn til å fornekte noen noe?!