Enslig forsørger og krevende barn

[Siri90]

.....

Endret 22. januar 2024 av Siri90

[AnonymBruker]

Har ingen råd. Har ei like jente. Hun er MYE. Mye positivt og mye negativt. Føler med deg.

Anonymkode: a8e59...d5d

[Siri90]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ingen råd. Har ei like jente. Hun er MYE. Mye positivt og mye negativt. Føler med deg.

Anonymkode: a8e59...d5d

Ååh, det er så krevende. I tillegg blir jeg så bekymret at hun skal falle utenfor sosialt. At ingen vil være med henne lenger...

[AnonymBruker]

Det er jo ikke vanlig å kaste ting veggimellom.

Anonymkode: 712d7...049

[AnonymBruker]

Just now, Siri90 said:

Ååh, det er så krevende. I tillegg blir jeg så bekymret at hun skal falle utenfor sosialt. At ingen vil være med henne lenger...

Det er pyton. Jeg har en til med helt annen personlighet. Setter grenser 2-3 ganger også sitter de. Trøster i 1-3 min så er glemt. Men jenta..... Gang alt med 200, og det sitter fortsatt ikke.

Anonymkode: a8e59...d5d

[Siri90]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke vanlig å kaste ting veggimellom.

Anonymkode: 712d7...049

Nei det er ikke det. Det er veldig provoserende. Og man har tatt så mange runder på dette med kasting av ting. Men dette har hun gjort siden hun var ganske liten.  Hun vet hun får oppmerksomhet når hun gjør det, selv om det er negativ oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Ikke kjeft. Hold deg alltid rolig,  uthvilt, snill og mild. Hahahaha. Det er rådene, men selvsagt umulig å klare alltid når man er alene med barn og nesten aldri har egentid. Men prøv likevel.

Anonymkode: a8e59...d5d

[Siri90]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er pyton. Jeg har en til med helt annen personlighet. Setter grenser 2-3 ganger også sitter de. Trøster i 1-3 min så er glemt. Men jenta..... Gang alt med 200, og det sitter fortsatt ikke.

Anonymkode: a8e59...d5d

Samme her!

[Siri90]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke kjeft. Hold deg alltid rolig,  uthvilt, snill og mild. Hahahaha. Det er rådene, men selvsagt umulig å klare alltid når man er alene med barn og nesten aldri har egentid. Men prøv likevel.

Anonymkode: a8e59...d5d

Åååh, jeg prøver. Gud du må vite at jeg prøver. Haha;) Men det virker som det ikke går inn eller stopper når jeg har en mild fremtoning. Virker som det må være HARDT for at hun skal forstå at nok er nok.  Jeg tror at avledning vil funke, altså at jeg foreslår at vi går på rommet å spiller et spill eller perler litt. Men da gir seg etter og hun får oppmerksomheten min bort fra andre og besøket drar.  

[Siri90]

*gir jeg etter

[AnonymBruker]

Det høres veldig tøft ut, men slike endringer har jo ofte en årsak. Hun prøver å kommunisere et eller annet, så her må du bruke det siste du har av energi til å koble deg på og forstå henne. Ikke kjefte. Det er mye som surrer i hodet til en 5-åring. Prøv å snakke med henne når det er fredelig, f.eks. mens hun tegnet eller lignende. Har det skjedd noe? Er det noe hun tenker på? Prøv å fortell en historie hun kan relatere seg til. Oppdiktet altså. "En jente jeg kjente gjorde sånn og sånn, men så viste det seg at hun bare hadde det litt vanskelig, men greide ikke å fortelle om det. Kroppen ble bare full av vanskelige og rare følelser". Se om lignende historier når inn til henne liksom. 

Anonymkode: 7d3a3...c5b

[AnonymBruker]

Å dette kjenner jeg meg veldig igjen i, selv om jeg har delt foreldreansvar og kan få avlasting av den andre forelderen.

Jeg synes et kurs i emosjonsfokusert foreldreveiledning har hjulpet meg i noen situasjoner. Det handler om å validere barnets følelser. Dets stopper ikke barnets intense fokus på meg, men det demper en del konfliktsituasjoner. 

Anonymkode: fa9b8...832

[Siri90]

Ja, jeg tror også at det er noe som foregår inni henne for tiden..

Av viktige hendelser siste tiden så har hun hatt litt kontakt med far i romjula, også forsvinner han bare ut av livet igjen. Hennes 2 bestevenner er mye sammen på fritiden, og inviterer ikke henne. Det har vært litt "hemmlighold" om  disse lekebesøkene. Men jeg har prøvd å initiere til å finne på ting med de, men lite respons. 

Men framgangsmåten du foreslår her med historiefortelling var veldig fin. Jeg skal prøve på det når hun virker rolig og mottakelig. Tusen takk. 💗

[AnonymBruker]

Siri90 skrev (22 minutter siden):

Hei,

Jeg skriver her bare for å nå ut til noen som kanskje kan gi meg noen innspill. 

Jeg har vært alene med et barn siden fødsel. Barnet er 5 år, far er lite involvert. Jeg har høy utdannelse, god inntekt og noenlunde stort nettverk. Så tilsynelatende er ting på stell. Men jeg synes rollen som aleneforsørger er krevende på så mange måter, og det er så mye blandede følelser. Sorg, skam, frustrasjon. Men selvsagt også mye glede og masse masse kjærlighet. 

 

Datteren min har alltid vært en aktiv jente. Hun er godt regulert mtp søvn og ernæring, men ellers høyt og lavt. Mange artige påfunn, og mange ikke fullt så artige. Har fått en del kommentarer på dette gjennom tidene. Hun har alltid vært i godt humør og andre har benevnt henne som en glad og trygg unge. Hun har hatt mange venner og vært relativt populær lekekamerat. Men siste tiden har hun begynt å være veldig mye sint, og sur. Hun viser liten interesse for å være sammen med andre, vil kun vært med meg. Dersom jeg befinner meg i en situasjon der andre er tilstede og krever min oppmerksomhet begynner hun å bråke, bokstavelig talt. Oppfatter det slik at hun bråker og kaster ting vegg i mellom for å få min oppmerksomhet. Det er tydelig at andre synes dette er veldig irriterende, og trekker seg bort. Når vi har besøk, drar besøket.  Som alenemor og veldig ensom i det meste jeg foretar meg når det gjelder barnet og livet for øvrig, har veldig behov for å være sammen med andre voksne. Hvordan kan jeg håndtere dette på en god måte? Til nå har jeg blitt veldig irritert, og kjefter på barnet. Etterfulgt av dårlig samvittighet... 

Siste tiden har det også kommet en del negative tilbakemeldinger fra barnehagen ang. hennes atferd; ukonsentrert, ustabilt humør, slått til andre, nekter å si unnskyld o.l.  Blir bekymret for videre utvikling.... 

kjefte har lite for seg, så det er greit å slutte med. Om det bare har vart en kortvperiofe ville jeg prøvd å finne ut om noe ligger bak.

 

ellers invitert egne vennner etter leggetid 

Anonymkode: f1f41...962

[AnonymBruker]

Siri90 skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg tror også at det er noe som foregår inni henne for tiden..

Av viktige hendelser siste tiden så har hun hatt litt kontakt med far i romjula, også forsvinner han bare ut av livet igjen. Hennes 2 bestevenner er mye sammen på fritiden, og inviterer ikke henne. Det har vært litt "hemmlighold" om  disse lekebesøkene. Men jeg har prøvd å initiere til å finne på ting med de, men lite respons. 

Men framgangsmåten du foreslår her med historiefortelling var veldig fin. Jeg skal prøve på det når hun virker rolig og mottakelig. Tusen takk. 💗

Å bli utestengt er vondt og mår far også kommer og går så er det ikke rart hun slliter

Anonymkode: f1f41...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er jo ikke vanlig å kaste ting veggimellom.

Anonymkode: 712d7...049

Det kommer helt an på barnet det

Anonymkode: f1f41...962

[AnonymBruker]

Siri90 skrev (19 minutter siden):

Nei det er ikke det. Det er veldig provoserende. Og man har tatt så mange runder på dette med kasting av ting. Men dette har hun gjort siden hun var ganske liten.  Hun vet hun får oppmerksomhet når hun gjør det, selv om det er negativ oppmerksomhet. 

Negativ er også oppmerksomhet og det er ko tydeligvis oppmerksomhet hun vil ha.

hva med å overse?

Anonymkode: f1f41...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Negativ er også oppmerksomhet og det er ko tydeligvis oppmerksomhet hun vil ha.

hva med å overse?

Anonymkode: f1f41...962

Enig, ikke belønn negativ adferd med oppmeksomhet.

Anonymkode: 274ed...d1a

[Siri90]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig, ikke belønn negativ adferd med oppmeksomhet.

Anonymkode: 274ed...d1a

Nei det er ikke bra. Forsøker så godt det lar seg gjøre å bare overse, men  til slutt kan det blir så bråkete og kaotisk at jeg må ta affære. 

[Siri90]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

kjefte har lite for seg, så det er greit å slutte med. Om det bare har vart en kortvperiofe ville jeg prøvd å finne ut om noe ligger bak.

 

ellers invitert egne vennner etter leggetid 

Anonymkode: f1f41...962

Ja, jeg skal forsøke å finne mer utav hva som kan ligge bak, for det har skjedd endring siste tia. skal prøve denne historiefortelling metoden som ble nevnt av ei ovenfor.