Vil skilles, men later som ikke noe har hendt

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd. Det er mannen min som vil bryte ekteskapet. Jeg er enig i at vi ikke kan fortsette å leve slik vi gjør, men er villig til å kjempe videre. Det vil ikke han, han er ferdig - jeg må bare akseptere det.

Saken er dog at denne prosessen har pågått lenge, og jeg er helt utkjørt av å leve i usikkerhet og redsel for konsekvensene av dette. Nå når avgjørelsen er tatt vil jeg bare ha han ut så fort som mulig. Vi er enige i at jeg skal fortsette å bo i huset fremover, og at han skal leie bolig i nærheten i en periode. Saken er at han ikke gjør noe for å komme videre… han har bare flytta inn dyna på gjesterommet og fortsetter som før… Livet mitt er i tusen knas, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom dagene. Sover ikke, spiser ikke, og har problemer med å følge opp barna tilstrekkelig. De merker så klart at noe er galt - og er tydelig redde og bekymret (men de spør ikke). Han sier at han trenger tid til å forberede seg praktisk, men hvor lang tid er akseptabelt? Han har ikke tid til å snakke med meg. Er et jævla kjør med jobb og aktiviteter hver eneste dag i flere måneder fremover…. Jeg vil få på plass alt praktisk snarest mulig, men han vil virkelig ikke prate om dette (økonomi, hva sier vi til barna, barnefordeling, mekling, sosiale konsekvenser, oppfølging av ungene i bruddfasen, informasjon til familie og venner). Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 87993...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samlivsbrudd. Det er mannen min som vil bryte ekteskapet. Jeg er enig i at vi ikke kan fortsette å leve slik vi gjør, men er villig til å kjempe videre. Det vil ikke han, han er ferdig - jeg må bare akseptere det.

Saken er dog at denne prosessen har pågått lenge, og jeg er helt utkjørt av å leve i usikkerhet og redsel for konsekvensene av dette. Nå når avgjørelsen er tatt vil jeg bare ha han ut så fort som mulig. Vi er enige i at jeg skal fortsette å bo i huset fremover, og at han skal leie bolig i nærheten i en periode. Saken er at han ikke gjør noe for å komme videre… han har bare flytta inn dyna på gjesterommet og fortsetter som før… Livet mitt er i tusen knas, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom dagene. Sover ikke, spiser ikke, og har problemer med å følge opp barna tilstrekkelig. De merker så klart at noe er galt - og er tydelig redde og bekymret (men de spør ikke). Han sier at han trenger tid til å forberede seg praktisk, men hvor lang tid er akseptabelt? Han har ikke tid til å snakke med meg. Er et jævla kjør med jobb og aktiviteter hver eneste dag i flere måneder fremover…. Jeg vil få på plass alt praktisk snarest mulig, men han vil virkelig ikke prate om dette (økonomi, hva sier vi til barna, barnefordeling, mekling, sosiale konsekvenser, oppfølging av ungene i bruddfasen, informasjon til familie og venner). Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 87993...393

Er det så gale at han bare bor på gjesterommet da? 

Anonymkode: 161fc...506

[AnonymBruker]

Du må bare slippe katten ut av sekken. 

Fortell barna at pappa vil skilles, og derfor snart kommer til å flytte ut av huset. Nei, du skal ikke oppdikte en fortelling om at det er en felles beslutning, når det ikke er tilfellet. Det er pappas beslutning, men du respekterer den. Det siste er viktig. 

Samme med venner og andre som av praktiske årsaker skal informeres. Kort melding, FYI .... 

Anonymkode: d2ea2...df3

[Ny Bruker]

Hent inn taksten og kjøp han ut. Start det praktiske som gjelder deg og dine saker. Forsikringer, strømavtalen... noe som er nå ditt eller hans ansvar men står på den andres navn? Dette bør du begynne å endre på.

Så lenge dere fortsatt bor sammen, så er dere heller ikke separert. Han bare misbruker tiden din.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha begynt med å fylle ut separasjonspapirene, det er mulig selv om han ikke har flyttet men dere risikerer at bevillingen blir ugyldig hvis det går lenge før han flytter ut. Fra statsforvalteren:

Sitat

Ønsker du å skilles fra din ektefelle? Hvis dere fortsatt bor sammen eller har bodd fra hverandre i mindre enn to år, må du først søke om separasjon.

Det kan være dette som får han til å våkne opp.

Anonymkode: a3419...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må bare slippe katten ut av sekken. 

Fortell barna at pappa vil skilles, og derfor snart kommer til å flytte ut av huset. Nei, du skal ikke oppdikte en fortelling om at det er en felles beslutning, når det ikke er tilfellet. Det er pappas beslutning, men du respekterer den. Det siste er viktig. 

Samme med venner og andre som av praktiske årsaker skal informeres. Kort melding, FYI .... 

Anonymkode: d2ea2...df3

Hva er det med folk her inne som alltid skylder på den som vil gå? Den må ta støyten. Man er to i et forhold, om enn den ene setter grenser og vil ut var man to som skulle samarbeidet om at man ikke kom dit. 

Selv om en er den som vil ut, må begge ta konsekvensene og ansvaret. Dette forholdet ødela de sammen. Og selvsagt sparer man barna for detaljene om hvem. Har man fått barn sammen får man stå sammen i at ekteskapet tok slutt, og også og ta støyten sammen. Når de blir eldre og tiden har gått kan de heller få vite sannheten. 

Anonymkode: 94556...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det så gale at han bare bor på gjesterommet da? 

Anonymkode: 161fc...506

Ja. Det er den fæleste perioden, tiden fra avgjørelsen er tatt til den er gjennomført. Man må ha prøvd det selv for å forstå.

Ts, jeg ville søkt råd hos advokat.

Anonymkode: 31127...964

[AnonymBruker]

Jeg undres om det er samme person som har postet dette innlegget i flere varianter siden desember?

Det kreves 2 for å være i ett forhold. Såvidt meg bekjent utifra hva jeg leser så gjør du ingenting annet heller.

Hva med å få en takst? Hva med å bestille mekling? Hvorfor står alt å faller på han? 

Har en jeg kjenner som har det slik nå. Bare drittslenging og naging fra hu. Ingen løsninger. Forventer at han skal fikse alt, fordi det var han som sa han ville skilles i høst. Men hun glemte at de har hatt det dritt siden 2017... 

Anonymkode: e39fb...143

[Gjest Lars1009]

HVORFOR ber du ham ikke få ut fingeren?

[AnonymBruker]

Som andre har nevnt, ta tak i dette selv. Du er ikke avhengig av ham.

Jeg ville sagt til ham at han har sagt A og da må han også ta konsekvensen av det. Om han ikke er sikker på skillsmisse likevel, da får HAN ta ansvar for å ringe familievernkontoret I MORGEN for å bestille parterapi!

Og om han vet han vil skilles uansett - da sier du greit, og starter prosessen, og starter med separasjonspapirene! Denne uken! Og bestiller time for mekling.

Og så tar du runden med å snakke med banken for din egen del, undersøker med meglere om dere må selge huset, du undersøker med Nav hvilke stønader du ev. har rett på.

Si til ham at barna nå merker at noe er alvorlig galt, så dere må snakke med dem sammen. Bli enige om hva som skal sies, om mulig. Hvis ikke, snakk med barna selv, men gjør det på en ordentlig måte.

Og du snakker med nettverket ditt om at du nå skal skilles.

Ikke for noe av dette trenger du egentlig ham - så hva venter du på?

Anonymkode: 65abc...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må bare slippe katten ut av sekken. 

Fortell barna at pappa vil skilles, og derfor snart kommer til å flytte ut av huset. Nei, du skal ikke oppdikte en fortelling om at det er en felles beslutning, når det ikke er tilfellet. Det er pappas beslutning, men du respekterer den. Det siste er viktig. 

Samme med venner og andre som av praktiske årsaker skal informeres. Kort melding, FYI .... 

Anonymkode: d2ea2...df3

Da tenker man ikke på barnets beste ihvertfall, om man skulle gjort som du sier her 

Anonymkode: 30897...6cd

[AnonymBruker]

Ordne en time på familievernkontoret slik at dere kan snakke med en nøytral person om hvordan dere kan løse dette på en god måte.

Anonymkode: 9de9c...82d

[AnonymBruker]

Du ordner ikke opp for han. Vent til han foretar seg noe, for det er han som må flytte ut. Typisk menn. Min var helt lik. Han ville skilles men hvem måtte ta ansvar og fortelle det til barna og mange andre praktiske ting? Det var meg. For han klarte det ikke selv og det var han som var utro. 

Anonymkode: fd6be...186

[AnonymBruker]

Så lenge han bor på samme adresse som deg gjelder ingen separasjon og da blir det heller ingen skilsmisse. Vet han ikke dette? 

Anonymkode: d5ce2...814

[AnonymBruker]

Da min eks sa at han ville skilles, så knakk jeg sammen noen dager. Deretter tok jeg meg selv i nakkeskinnet og begynte å fikse alt det praktiske. Jeg ville IKKE bo sammen etter en slik beskjed. Jeg bestilte mekling, avtalte time med banken, ga beskjed om at vi måtte informere barna sammen og sa ifra om når det ville skje og så videre. Han ble helt tatt på senga av at jeg fikset, men ble med på alle avtalene. Det var en sann lettelse da jeg fikk kjøpt han ut av huset og jeg bodde for meg selv. I dag har vi et veldig godt samarbeid om barna & jeg tror noe av grunnen er at jeg var så tydelig på at avgjørelsen måtte gjennomføres i praksis (sammen!) og få til beste løsning for barna. 

Anonymkode: 64f7f...ff5