Hva kan jeg gjøre for å bedre forholdet?

[AnonymBruker]

Vi er inne i en dårlig nedadgående spiral i forholdet. Vi er inne i det 20 året, og jeg ønsker å gjøre en innsats for å gjøre det bedre. Problemet er at jeg har sagt dette flere ganger før uten å følge opp, så mannen har lite eller ingen tro på at jeg gjør endringer. 

Mannen er kronisk syk, opplevd traume og er den grunn ufør. Vi bor et sted med lite å ta seg til dersom man ikke er yrkesaktiv, men barna trives og har venner, så jeg vil ikke flytte. Mannen kunne ønsket seg å flytte, men ser jo også at barna har det fint, så vi blir værende. Helsen hans går opp og ned, og han kan ha gode perioder. I disse periodene kan han kjenne på rastløshet, men ingen arbeidsgivere ønsker jo arbeidstakere som ikke vet fra uke til om man kan jobbe eller ikke, så det blir "kun" å ordne ting i og rundt huset. Så han føler seg nok litt fanget. Dette har gjort at han har begynt å bli bitter og får tidvis kortere lunte og kommer med krassere svar og kommentarer. Dette er noe som har skjedd de siste årene, og ikke slik han var. Min oppførsel bidrar også til denne endringen.

Jeg er i 100 prosent jobb og har nok lenge tenkt at jeg har vært god mot han i forholdet, og lagt til rette ting i forhold til sykdommen hans. Nå de siste månedene har jeg sett meg og oss litt utenfra på en måte, og ser at jeg i stor grad har lagt skylden på dårligere forhold på ham, og tenkt at jeg selv gjør nesten alt rett. Og dette stemmer jo ikke.

Jeg ønsker å være den som bestemmer alt og tar alle avgjørelser, spesielt foran barna. Jeg har en oppfatning av at jeg viser svakhet dersom det ikke er jeg som bestemmer ting. Dette har jo gjort det slik at mannen føler seg helt på sidelinjen, og at jeg bestemmer over hodet hans. Noe som resulterer i irritasjon fra hans side, forståelig nok, og som nå gjør at han vil komme mer på banen. Dette er vanskelig for meg å takle. Dersom han blir "streng" og irritert og får gjennom sin vilje, så føler jeg meg svak.

Jeg er usedvanlig rotete av meg og glemmer ting og mistet både mine og hans ting. Jeg har så mange ganger lovet at jeg ikke skal rote bort hans ting, men etter to uker har jeg sklidd tilbake. 

Det er oftest jeg som lager mat, og lager det jeg eller ungene vil ha. Hvis han kommer med ønsker så kan jeg fort tenke at han kan lage maten sin selv om han ikke er fornøyd.

Jeg har tatt som en selvfølge at han som er hjemme skal gjøre husarbeidet, og har vist irritasjon hvis ikke ting er gjort og likegyldighet når ting er gjort.

Jeg velger ofte å bruke våre felles penger på meg selv, han velger å ikke bruke på seg selv, men på oss som familie. Dette har ført til frustrasjon nå som økonomien har vært dårligere.

Han går hjemme alene og har nok behov for å prate med meg etter min arbeidsdag. Jeg blir noen ganger irritert over det og blir kort i svarene, tenker på mitt og følger ikke med i samtalen noe som gjør at jeg i praten virker uinteressert. Han har full forståelse for at jeg trenger litt alenetid etter jobb, og at jeg får sosial input på jobb. Men jeg ønsker å være litt mer tilstede for ham som går så mye av livet sitt alene. Vi bor på mitt hjemsted, han har lite sosialt nettverk på grunn av sykdommen, og han føler seg som nevnt fanget her. Jeg har lyst til å møte ham på en bedre måte, men det blir fort irritasjon fra meg. Jeg kan starte en samtale, også begynne å tenke på mitt, og da føler han seg naturlig nok ikke veldig viktig.

Sykdommen hans gjør at det blir noen ganger surr med ord. Han har dårlig ordvalg noen ganger, og ting kommer ut på feil måte. Og han har dårlig hukommelse. Ting kan bli sagt og jeg tolker det negativ uten at han har ment det. Jeg har over en lang periode neste alltid påpekt at "men det har jeg jo sagt", jeg påpeker hvis jeg syns han ordlegger seg dårlig eller på en krass måte til ungene. Han vet selv godt at han ordlegger seg feil noen ganger, og er flink til å forklare etterpå hva han egentlig mente. Det er spesielt i stressede situasjoner han sier feil og ordlegger seg rart.

Alt dette og sikkert mer jeg ikke husker, har gjort at vi fungere dårlig som par om dagen. Jeg syns han har blitt for fort irritert og jeg syns han noen ganger kommer med spydigheter, som jeg påpeker hver gang. Jeg ønsker at han skal ordlegger seg på "den gamle" måten igjen. Og hvis noe han sier kan tolkes negativt så gjør jeg det. Jeg har blitt en masete dame, som heller ikke takler at han ønsker å ta avgjørelser han også. 

Jeg er klar over at vi er to stykker, og mannen har gjort endringer tidligere som jeg har påpekt, men han føler at jeg aldri gjør endringer og ser derfor ikke hvorfor han skal måtte gjøre en innsats når ikke jeg gjør det. Og han har rett. Jeg ønsker nå å gjøre en skikkelig innsats for dette og jeg ønsker å gå i meg selv. 

Tar gjerne i mot tips fra andre som har vært i samme situasjon!

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Han burde takke for samværet og flytte. 

Du virker ikke så veldig hyggelig å bo med.

Anonymkode: 26896...2d8

[Perfume]

Syns nå det virker som du er reflektert nå og vet hvor skoen trykker iht deg selv. At du skriver dine feil og mangler er et sted i riktig retning. 

Mannen din har jo hatt tålmodighet med deg, for det var jo ikke veldig positivt det du skrev om hvordan du oppførte deg. Men så flott at du vil ta tak! 

Kanskje dere bør ha en god fin samtale om forventninger, hva man kan ønske seg av hverandre og hva som kan gjøre dagene hans litt bedre? Et baby skritt av gangen? 

Jeg tror nemlig det er lite vi kan råde til her inne, da det er hva HAN trenger som er viktig ( og selvsagt deg også, men nå var det jo fokus på ham) og det er vel bare han som kan svare på? 

Har han ytret ønske om å forlate deg? 

[AnonymBruker]

Jeg leser ut i fra innlegget ditt at du fortsatt synes ting er hans feil. Også DIN oppførsel. At det er hans oppførsel som får deg til å oppføre deg dårlig. At vi skal bekrefte at det ikke er rart at du gjør sånn når han er sånn.

Skriv hva du egentlig føler. Synes du at han er en lat sur slabbedask som ikke unner deg et godt liv, så skriv det. Ikke skriv at det er dumt av deg å ikke støtte hans dårlige oppførsel mot deg og barna og at du skal skjerpe deg.

Anonymkode: 1605e...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han burde takke for samværet og flytte. 

Du virker ikke så veldig hyggelig å bo med.

Anonymkode: 26896...2d8

Jeg har jo forstått det, og det er derfor jeg ønsker å gjøre noe med det.

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Perfume skrev (1 time siden):

Syns nå det virker som du er reflektert nå og vet hvor skoen trykker iht deg selv. At du skriver dine feil og mangler er et sted i riktig retning. 

Mannen din har jo hatt tålmodighet med deg, for det var jo ikke veldig positivt det du skrev om hvordan du oppførte deg. Men så flott at du vil ta tak! 

Kanskje dere bør ha en god fin samtale om forventninger, hva man kan ønske seg av hverandre og hva som kan gjøre dagene hans litt bedre? Et baby skritt av gangen? 

Jeg tror nemlig det er lite vi kan råde til her inne, da det er hva HAN trenger som er viktig ( og selvsagt deg også, men nå var det jo fokus på ham) og det er vel bare han som kan svare på? 

Har han ytret ønske om å forlate deg? 

Det siste halvannet året har han tenkt på å forlate meg ja.

Jeg vet egentlig hva han trenger. Jeg må jobbe med meg selv for å endre min tankegang.

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser ut i fra innlegget ditt at du fortsatt synes ting er hans feil. Også DIN oppførsel. At det er hans oppførsel som får deg til å oppføre deg dårlig. At vi skal bekrefte at det ikke er rart at du gjør sånn når han er sånn.

Skriv hva du egentlig føler. Synes du at han er en lat sur slabbedask som ikke unner deg et godt liv, så skriv det. Ikke skriv at det er dumt av deg å ikke støtte hans dårlige oppførsel mot deg og barna og at du skal skjerpe deg.

Anonymkode: 1605e...f02

Noen ting føler jeg nok fortsatt er han sin feil ja. At jeg reagerer på kort lunte og krasse svar som har kommet er naturlig, men dette kommer jo av at jeg i flere år har oppført meg som jeg har gjort.

Jeg ønsker ikke bekreftelse på at det ikke er rart jeg gjør som jeg gjør, jeg ønsker å gjøre noe med meg for å bedre situasjonen. 

Jeg syns ikke han er en lat slabbedask. Og jeg støtter ikke måten han har begynt å snakke de siste årene, men jeg må erkjenne (og har nylig gjort det) at jeg er en del av problemet. 

Anonymkode: df6e0...49b

[exictence]

Jeg tror det er gode håp for å bevare et godt forhold. Det virker som du har god selvinnsikt og er villig til å gjøre ting for å bedre situasjonen for dere alle.

Har du snakket med ham om alt dette?

Vis det at du er avslappet og blid og villig til å lytte til ham. Ros og anerkjennelse er viktig i hverdagen. Gi komplimenter og vis glede for det positive han gjør

[Andro]

Det virker som dere begge har både styrker og svakheter, men at dere har såret hverandre lenge.
Jeg vil egentlig fraråde å gå igang med en stor prosess uten å ha med en tredjepart. Har dere familierådgivning i nærheten? Bestill time med en gang! 
Du vil ham vel, men har vist ham lite respekt, og oppført deg arrogant.
Han har vært ufin fordi du har såret ham, og det gir deg noen arr.
Skal forholdet berges må dere handle fort. Det er ikke nok å snakke; dere må endre adferd.
Ord er bare intensjoner, og har ingen verdi uten endret adferd. Tomme ord er manipulering.

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 timer siden):

Jeg tror det er gode håp for å bevare et godt forhold. Det virker som du har god selvinnsikt og er villig til å gjøre ting for å bedre situasjonen for dere alle.

Har du snakket med ham om alt dette?

Vis det at du er avslappet og blid og villig til å lytte til ham. Ros og anerkjennelse er viktig i hverdagen. Gi komplimenter og vis glede for det positive han gjør

Jeg har startet å få litt selvinnsikt, men kjenner jeg faller litt tilbake i vanlige tanker innimellom. Jeg har nevnt det kort for ham, men jeg ønsker å jobbe litt mer med meg selv før jeg kommer med enda flere lovnader som jeg ikke klarer å holde...

Takk for gode råd i siste avsnitt!

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Vel, i motsetning til 99% av kjerringer som klager over forholdene sine på KG, har du i det minste vilje til å analysere dine egne bidrag til at ting er som de er, og holde deg selv ansvarlig. Bare det i seg selv gir håp om at dere kan få det bedre.

Anonymkode: 9db4f...9ea

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 timer siden):

Det virker som dere begge har både styrker og svakheter, men at dere har såret hverandre lenge.
Jeg vil egentlig fraråde å gå igang med en stor prosess uten å ha med en tredjepart. Har dere familierådgivning i nærheten? Bestill time med en gang! 
Du vil ham vel, men har vist ham lite respekt, og oppført deg arrogant.
Han har vært ufin fordi du har såret ham, og det gir deg noen arr.
Skal forholdet berges må dere handle fort. Det er ikke nok å snakke; dere må endre adferd.
Ord er bare intensjoner, og har ingen verdi uten endret adferd. Tomme ord er manipulering.

Jeg ønsker å endre adferd ja. Det er dessverre en ting jeg glemte i hovedinnlegget og det er at jeg har en tendens til å mase om samme tingen flere ganger etter hverandre, og gjerne etter han tror vi er ferdig med diskusjonen. Jeg ser at jeg har mange dårlige sider og har litt å jobbe med.

Du har rett i mye du skriver. Jeg har bidratt til hans oppførsel, som jeg nå ikke liker. Jeg har vært litt for opptatt av hva jeg mener han gjør galt. Men jeg kan ikke gå å kreve av han å slutte med det jeg ikke liker, uten å endre meg selv.

Takk for gode råd på veien!

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vel, i motsetning til 99% av kjerringer som klager over forholdene sine på KG, har du i det minste vilje til å analysere dine egne bidrag til at ting er som de er, og holde deg selv ansvarlig. Bare det i seg selv gir håp om at dere kan få det bedre.

Anonymkode: 9db4f...9ea

Det har jammen tatt sine år, men jeg har heldigvis kommet dit nå ja, at jeg har skjønt at min væremåte har laget grobunn for mye av det vi sliter med i dag.

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Mye av det du beskriver både fra hans side og fra din side handler om hvordan dere kommuniserer og løser ting rundt logistikk og andre praktiske ting. Men hva med selve forholdet dere i mellom? Kjærligheten? Hva får det til å krible i magen din? Og hvilke øyeblikk kjenner dere at dere elsker hverandre?

Logistikk og kommunikasjon er selvfølgelig en stor del av hverdagen og viktig i et forhold over tid. Men det andre er jo limet..

Anonymkode: ca147...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mye av det du beskriver både fra hans side og fra din side handler om hvordan dere kommuniserer og løser ting rundt logistikk og andre praktiske ting. Men hva med selve forholdet dere i mellom? Kjærligheten? Hva får det til å krible i magen din? Og hvilke øyeblikk kjenner dere at dere elsker hverandre?

Logistikk og kommunikasjon er selvfølgelig en stor del av hverdagen og viktig i et forhold over tid. Men det andre er jo limet..

Anonymkode: ca147...516

Det har vi mistet litt på veien. Eller, jeg har kanskje mistet det mer. Han er flinkere til å være kjærlig, selv når han ganske akkurat har vært irritert på meg på grunn av ting jeg har gjort eller sagt. Jeg syns det er vanskeligere å være kjærlig mot ham hvis jeg f.eks syns han har svart krasst og for meg unødvendig. 

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

du sier du vet hvor skoen trykker, ergo - er du i stand til å endre deg? Det er vel der det står eller faller? Din evne til å ikke bare erkjenenne at du er en stor del av utfordringen men faktisk gjøre endringene som trengs? 

Anonymkode: 0f4a9...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

du sier du vet hvor skoen trykker, ergo - er du i stand til å endre deg? Det er vel der det står eller faller? Din evne til å ikke bare erkjenenne at du er en stor del av utfordringen men faktisk gjøre endringene som trengs? 

Anonymkode: 0f4a9...5d3

Det er den veien jeg har begynt på nå. Jeg ser jo at jeg må gjøre endringer, men vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Hvis vi er på noe alle sammen og han blir utålmodig og f.eks sier til et av barna "til og med du får til dette", så kan dette gjøre meg betenkt resten av dagen 😧 Enda jeg vet at mye av ordleggingen er vanskelig i stressede situasjoner. 

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Du virker ikke særlig hyggelig å være sammen med TS. Men fint at du vil endre deg. Du kan hvis du vil.

Men da må du virkelig ville. 

Anonymkode: dc5d0...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du virker ikke særlig hyggelig å være sammen med TS. Men fint at du vil endre deg. Du kan hvis du vil.

Men da må du virkelig ville. 

Anonymkode: dc5d0...640

Nei, og det har vært en hard realitet å innse det. Jeg har trodd at jeg har vært bedre enn jeg har vært.

Jeg ønsker å gjøre noe med det, for å være i en slik hengemyr som nå det ønsker jeg ikke. Og jeg mener absolutt vi er verdt å satse på!

Anonymkode: df6e0...49b

[AnonymBruker]

Du får krysse fingre for at det ikke er for sent. At dette ikke blir likt som de tilfellene hvor kvinner vil skille seg og gan først DA innser alvoret og vil jobbe for å endre seg og forholdet. Men da er det oftest for sent. 

Anonymkode: 61a62...929