Er ikke pappaen egentlig glad i barnet?

[AnonymBruker]

Blir litt bekymret. Vi hadde en hypotetisk diskusjon i helgen som endte med en spøkefull «jaja, det hadde ikke blitt orden på noen ting i pappaukene dersom vi hadde gått fra hverandre skjønner jeg». Da lo han litt før han helt alvorlig sa at dersom det hadde blitt slutt mellom oss hadde han ikke ønsket foreldreansvar - kun kanskje annenhver helg.

I tillegg var det en hendelse hvor pappaen holdt på med noe tøy, barnet (2 år) tok tak i andre enden. Pappaen begynte å gå, barnet lo og gikk etter, fortsatt med den andre enden i hendene. Pappa ba barnet om å slippe, da barnet ikke slapp nappet pappa til slik at barnet glapp taket og falt. Det verste er at da barnet begynte å gråte kom han ikke tilbake, trøstet ikke, ba ikke om unnskyldning, bare gikk videre. Jeg var på barnet og trøstet med en gang. Men ble litt skremt, hva om jeg ikke hadde vært hjemme?

Anonymkode: ec252...a90

[AnonymBruker]

Han er sikkert glad i barnet, men jeg tror det er ganske vanlig at fedre ikke er så gode med todler-perioden. Når de kan begynne å gjøre ting sammen, kan det godt bli helt annerledes.

Anonymkode: 1a47f...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Blir litt bekymret. Vi hadde en hypotetisk diskusjon i helgen som endte med en spøkefull «jaja, det hadde ikke blitt orden på noen ting i pappaukene dersom vi hadde gått fra hverandre skjønner jeg». Da lo han litt før han helt alvorlig sa at dersom det hadde blitt slutt mellom oss hadde han ikke ønsket foreldreansvar - kun kanskje annenhver helg.

I tillegg var det en hendelse hvor pappaen holdt på med noe tøy, barnet (2 år) tok tak i andre enden. Pappaen begynte å gå, barnet lo og gikk etter, fortsatt med den andre enden i hendene. Pappa ba barnet om å slippe, da barnet ikke slapp nappet pappa til slik at barnet glapp taket og falt. Det verste er at da barnet begynte å gråte kom han ikke tilbake, trøstet ikke, ba ikke om unnskyldning, bare gikk videre. Jeg var på barnet og trøstet med en gang. Men ble litt skremt, hva om jeg ikke hadde vært hjemme?

Anonymkode: ec252...a90

Om du ikke hadde vært hjemme hadde han trøstet, men han slipper å tenke på slikt når han vet du er på med en gang. 
du kritiserer han jo som far, og sier at det ikke hadde blitt orden på noen ting i pappaukene.. tror du må begynne å gi han litt kred for det han gjør. Vise at du stoler på han, og gi han følelsen av at han er viktig som far.

Anonymkode: 70489...1e1

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han er sikkert glad i barnet, men jeg tror det er ganske vanlig at fedre ikke er så gode med todler-perioden. Når de kan begynne å gjøre ting sammen, kan det godt bli helt annerledes.

Anonymkode: 1a47f...fa5

Dette syns jeg er svært spesielt å si. Mener du fedre er unnskyldt å være gode med barn «fordi menn ikke er gode med småbarn»? Det syns jeg er et hån mot gode fedre. 

Anonymkode: b7854...619

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du ikke hadde vært hjemme hadde han trøstet, men han slipper å tenke på slikt når han vet du er på med en gang. 
du kritiserer han jo som far, og sier at det ikke hadde blitt orden på noen ting i pappaukene.. tror du må begynne å gi han litt kred for det han gjør. Vise at du stoler på han, og gi han følelsen av at han er viktig som far.

Anonymkode: 70489...1e1

Jeg fikk samme inntrykk av å lese innlegget: at her ligger det noe mer mellom. At han føler seg oversett, og at han føler seg ikke verdsatt. Den ene hendelsen med gråt, hadde jeg ikke tillagt noe spesielt; hva snakket dere om da? Var du der? Skjedde det noe spesielt?

Anonymkode: b7854...619

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Om du ikke hadde vært hjemme hadde han trøstet, men han slipper å tenke på slikt når han vet du er på med en gang. 
du kritiserer han jo som far, og sier at det ikke hadde blitt orden på noen ting i pappaukene.. tror du må begynne å gi han litt kred for det han gjør. Vise at du stoler på han, og gi han følelsen av at han er viktig som far.

Anonymkode: 70489...1e1

Trenger mødre også å få kred og ros for å føle at de er viktige som mødre for å klare å utøve helt minimal omsorg som å trøste barnet sitt når det faller? 

 

TS - sa du noe i situasjonen? Hva sa han? 

Anonymkode: 5000a...b99

[AnonymBruker]

Jeg hadde begynt å lure på hvem som helst som ikke trøstet barnet i en sånn situasjon. Merkelig. 

Anonymkode: d8747...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han er sikkert glad i barnet, men jeg tror det er ganske vanlig at fedre ikke er så gode med todler-perioden. Når de kan begynne å gjøre ting sammen, kan det godt bli helt annerledes.

Anonymkode: 1a47f...fa5

Dette stemmer ikke. 
Jeg har barn med to menn, og ellers sett og observert fedre både innad i familien, hos venner og ellers i samfunnet. 

Fedre er like flink å trøste som mødre. Så lenge fedrene har vært på banen og involvert, kan jeg vel legge til.
 

Anonymkode: 17363...255

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Trenger mødre også å få kred og ros for å føle at de er viktige som mødre for å klare å utøve helt minimal omsorg som å trøste barnet sitt når det faller? 

 

TS - sa du noe i situasjonen? Hva sa han? 

Anonymkode: 5000a...b99

Problemet er at det er ofte at mange mødre blander seg i hva fedre gjør, og vil gjerne ha det på en måte, og ganske lite andre veien rundt. 

Anonymkode: b7854...619

[AnonymBruker]

Jeg tror helt oppriktig at morsrollen og farsrollen er to helt forskjellige ting, fra naturens side. Og at mange ikke ønsker å akseptere dette, i likestillingens navn. Så vi "later" som om det er det samme, og at de mennene som eksemplifiserer at det ikke er slik, er dysfunksjonelle utskudd. 

Men vi ser jo langt oftere at menn forlater sin familie, og i et samlivsbrudd vil de som regel være litt mindre opptatt av mye tid med barna. De kan - som din mann - være fornøyd med annenhver helg. Spesielt om de da får ny familie. Kone og barn er en pakke for mannen, og hvis familien ikke fungerer, kan han få seg en ny. Barn står over mann for de fleste kvinner.

Anonymkode: 799db...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Blir litt bekymret. Vi hadde en hypotetisk diskusjon i helgen som endte med en spøkefull «jaja, det hadde ikke blitt orden på noen ting i pappaukene dersom vi hadde gått fra hverandre skjønner jeg». Da lo han litt før han helt alvorlig sa at dersom det hadde blitt slutt mellom oss hadde han ikke ønsket foreldreansvar - kun kanskje annenhver helg.

I tillegg var det en hendelse hvor pappaen holdt på med noe tøy, barnet (2 år) tok tak i andre enden. Pappaen begynte å gå, barnet lo og gikk etter, fortsatt med den andre enden i hendene. Pappa ba barnet om å slippe, da barnet ikke slapp nappet pappa til slik at barnet glapp taket og falt. Det verste er at da barnet begynte å gråte kom han ikke tilbake, trøstet ikke, ba ikke om unnskyldning, bare gikk videre. Jeg var på barnet og trøstet med en gang. Men ble litt skremt, hva om jeg ikke hadde vært hjemme?

Anonymkode: ec252...a90

Vel, nå er jo ikke en 50/50-fordeling bra for barna, så her er det jo far som bryr seg om barnas beste, ikke du...

Anonymkode: f469e...31e

[Melus]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Om du ikke hadde vært hjemme hadde han trøstet, men han slipper å tenke på slikt når han vet du er på med en gang. 
du kritiserer han jo som far, og sier at det ikke hadde blitt orden på noen ting i pappaukene.. tror du må begynne å gi han litt kred for det han gjør. Vise at du stoler på han, og gi han følelsen av at han er viktig som far.

Anonymkode: 70489...1e1

Dette! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror helt oppriktig at morsrollen og farsrollen er to helt forskjellige ting, fra naturens side. Og at mange ikke ønsker å akseptere dette, i likestillingens navn. Så vi "later" som om det er det samme, og at de mennene som eksemplifiserer at det ikke er slik, er dysfunksjonelle utskudd. 

Men vi ser jo langt oftere at menn forlater sin familie, og i et samlivsbrudd vil de som regel være litt mindre opptatt av mye tid med barna. De kan - som din mann - være fornøyd med annenhver helg. Spesielt om de da får ny familie. Kone og barn er en pakke for mannen, og hvis familien ikke fungerer, kan han få seg en ny. Barn står over mann for de fleste kvinner.

Anonymkode: 799db...531

«Spesielt om de da får ny familie. Kone og barn er en pakke for mannen, og hvis familien ikke fungerer, kan han få seg en ny. Barn står over mann for de fleste kvinner» 
 

Dette kan jeg definitivt skrive under! 
Jeg har opplevd det med min egen far, og min exmann, og jeg har sett og hørt det via andre dom blir skilt 
Når en ikke får beholde kona så går en videre og begynner på nytt. 
Barna som en fikk i ekteskapet blir degradert i forhold til den nye familien de har fått. 
 

Anonymkode: e62d1...305

[AnonymBruker]

Han ble såret over antakelsene dine om at det ikke kommer til å gå bra i pappaukene. Virker som det er greit for mødre å rakke ned på fedre som gjør feil eller en dårlig jobb, mens det er helt utenkelig at det samme gjelder for mor...

Anonymkode: 8ff95...fd5

[AnonymBruker]

I den settingen TS beskriver hvor far nappet barnet over ende med vilje uten å trøste ville jeg tatt det opp med far og gjort det helt tydelig at dette IKKE var OK og at jeg forvetner bedre av han enn det rett og slett. En forelder uansett egne følelser SKAL være en god og trygg person barnet VET vil dem det beste - alltid! 

Anonymkode: 3f851...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Blir litt bekymret. Vi hadde en hypotetisk diskusjon i helgen som endte med en spøkefull «jaja, det hadde ikke blitt orden på noen ting i pappaukene dersom vi hadde gått fra hverandre skjønner jeg». Da lo han litt før han helt alvorlig sa at dersom det hadde blitt slutt mellom oss hadde han ikke ønsket foreldreansvar - kun kanskje annenhver helg.

I tillegg var det en hendelse hvor pappaen holdt på med noe tøy, barnet (2 år) tok tak i andre enden. Pappaen begynte å gå, barnet lo og gikk etter, fortsatt med den andre enden i hendene. Pappa ba barnet om å slippe, da barnet ikke slapp nappet pappa til slik at barnet glapp taket og falt. Det verste er at da barnet begynte å gråte kom han ikke tilbake, trøstet ikke, ba ikke om unnskyldning, bare gikk videre. Jeg var på barnet og trøstet med en gang. Men ble litt skremt, hva om jeg ikke hadde vært hjemme?

Anonymkode: ec252...a90

Jeg hadde ikke reagert bra om mannen min sa dette til meg. Har aldri vært så sliten som når barna var små. Dårlige spøker ble mottatt dårlig, spesielt om det var noe jeg allerede var litt usikker på.

Anonymkode: 83bbc...032

[AnonymBruker]

Vel… det er sånn at en god del foreldre ikke knytter seg til barnet sitt, og greier dermed ikke å gi god omsorg. Det er barnet som biologisk sett knytter seg til foreldrene. Dette er noe vanligere med fedre, men også noen mødre føler det slik, men det er antakelig et så sosialt sterkt tabu slik at det blir mer synlig i samfunnet at fedre ikke følger opp egne barn.

Det er 8-12% som vokser opp uten kontakt med en/begge foreldre, som regel far. Vondt å vite, men det er realiteten. Sier ikke at dette er din mann, men noe å ha i bakhodet. Kanskje foreldreveiledning for pappaer burde satses mer på, det er jo stort sett mor i fokus fra svangerskap og utover.

Anonymkode: 961ee...fac

[AnonymBruker]

Hendelsen høres ikke bra ut, men den «spøkefulle» kommentaren kan ha vært ganske sårende da. Kanskje han ble lei seg og usikker og derfor ikke klarte å reagere riktig. Man bør ikke spøke med brudd og samvær, spesielt ikke når man kanskje er sliten med krevende småbarn i bildet. 

Anonymkode: 54b20...36d

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

jeg tror det er ganske vanlig at fedre ikke er så gode med todler-perioden. 

Anonymkode: 1a47f...fa5

Jeg tror at det er ganske vanlig at fedre er gode med todler-perioden, jeg. 

[AnonymBruker]

Vel , jeg tenker at du hvert fall ikke bør få flere barn med han der.

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Da lo han litt før han helt alvorlig sa at dersom det hadde blitt slutt mellom oss hadde han ikke ønsket foreldreansvar - kun kanskje annenhver helg.

kanskje? Det kan virke som han ikke ser på barnet som sitt ansvar, men helt og holdent ditt... Det hadde ringt ett par alarmklokker hos meg av en slik uttalelse...

Hvordan er livet hos dere ellers?

Anonymkode: b599b...5de