Delt foreldreansvar med en vanskelig person

[AnonymBruker]

Jeg og eksmannen gikk fra hverandre i fjor sommer, vi har tvillinger på 3 år. Barna er hos oss annenhver uke. Vi bor i samme nabolag for barnas skyld. Det gikk greit fram til oktober. Eksen har fått ny kjæreste og skal plutselig det ene og det andre i helgene og ellers i uka.. Han klarer ikke å ha ansvar for barna på samme måten som før. Jeg har mange ganger hentet fra barnehagen når det er vært hans tur. Plutselig kan han ringe meg og si at barna vil til meg og levere dem 10 minutter senere.  Julen feiret vi hos mine foreldre. I sommer skal han ha barna de første to ukene av fellesferien og jeg de siste. Nå har han spurt om jeg kan ha dem alle ukene. Kjæresten hans skal hjem til Australia i sommer og han vil være med. Som mor klarer jeg ikke å nekte, barna betyr alt for meg. Problemet er disse korte varslene og kontrabeskjedene som stadig kommer, det med sommeren er innafor tidsmessig. Føler at jeg ikke kan planlegge noen verdens ting. I tillegg kan han komme til meg og si at barna vil bade hos meg, han har dusj og jeg badekar. Han mener også at bilen min er bedre enn hans. Jeg skulle møte en venninne forrige fredag, det måtte jeg avlyse fordi det plutselig dukket opp et møte på jobben hans. Pleier vanligvis ikke å skje på fredager. Har bedt han om å komme til meg i morgen, jeg skal ta en skikkelig prat med han. Er redd for å eksplodere, kjenner at det er bygd opp et raseri i meg. Hvordan kan jeg få han til å forstå at han må slutte med det tullet hans? En mann på 41 år må man kunne forvente noe fra.

Anonymkode: 75893...b16

[AnonymBruker]

Du må begynne å spare på meldinger om avvik fra samvær så du kan bygge sak.

Da kan du søke om å ha større del av samværet. 

Anonymkode: 74bbf...a22

[AnonymBruker]

Skriv det opp i en bok også så du får oversiktlig tidslinje.

Anonymkode: 74bbf...a22

[AnonymBruker]

Altså...så lenge du sier ja til alle endringer hele tiden så lærer du han at det er ok. Du og ungene får en uforutsigbar hverdag og han kan leve som en ungkar uten ansvar. Enten så tar han ungene sine uker og planlegger deretter. Ellers så endrer dere samværsavtalen og han betaler bidrag deretter. Kanskje en tur på familievernkontoret ville være lurt? Før dette vokser til en større konflikt.

Anonymkode: 15763...785

[frøkna]

Altså, jeg blir jo irritert av å bare lese om det her. Hvorfor er menn noen forvokste guttevalper? Det er så ofte jeg tenker at en mann oppfører seg som en tenåring som kun klarer å se sine egne behov. 

[AnonymBruker]

Og hvis dere endrer ssmværsavtalen bør du la NAV beregne barnebidraget.

Anonymkode: 74bbf...a22

[AnonymBruker]

FVK med en gang. Dersom han ikke kan holde seg til den opprinnelige planen og endrer så mye hele tiden så skal også samværet endres samt bidrag. 

Han er en dust! Og slik vil han være lenge sålenge han tror han kan putte alt ansvaret over på deg. Og du sier ja? 

Du må begynne å svare : Jeg forstår du ønsker å endre på ditt samvær, men da må du planlegge ting den uken du ikke har barna.

En ting er å hjelpe hverandre når det oppstår noe eller en gang iblant, men ikke slik han holder på. Han vil bruke det for alt det er verdt og han vil eie deg på alle mulige måter. Stopp det! Det er mitt råd. Enten må du ha høyere samvær eller så må han forholde seg til samværsplanen. 

Anonymkode: 6e4a0...1d9

[fru Alving]

Du må jo si nei TS, har du lagt planer så kan du ikke stille opp.

Helt ok å steppe inn for hverandre i sykdom og krisesituasjoner, men når han har sånne nykker så sier du at nei desverre da kan jeg for jeg har allerede planer som involverer andre. Skal ikke andre mennesker kunne avtale noe med deg de heller?

[AnonymBruker]

Det høres ut som han egentlig ikke ønsker 50/50 samvær.

Dersom det er greit for deg, så må dere bare bli enige om en ny samværsbrøk, i hvilket tilfelle han betaler bidrag og du får barnetrygden alene. 

Anonymkode: 63dc4...f06

[Melus]

Det er meningsløst å ha 50/50 når han er sånn. Da er det bedre å endre det slik at du vet hva du har å forholde deg til. Kanskje annenhver helg er nok for ham. 

[AnonymBruker]

Dette er en mann som prøver å innfri den nye  madammen sine ønsker. 
Han «skjønner» at han er mindre attraktiv når han har en ungeflokk på slep, og det er jo ikke smart når en vil være drømmemannen.
Du får ta en skikkelig prat med mannen og informere om at du kommer til å be om å få fullt samvær og at du vil søke om et betydelig større barnebidrag. 
 Hand oppførsel viser at han ikke er voksen og ansvarsfull nok til å ta fullt ansvar for barna sine 50%.  
 

Anonymkode: 98157...f05

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du sier ja TS - jeg gjør alltid det samme. Sier far han må endre samvær- så sier jeg ja.. Spør jeg om å endre en ettermiddag får jeg nei.. 

Jeg sier ja - fordi jeg mer en gjerne tar sen ekstra tiden med barna. Han går glipp av alt - og det blir hans problem etterhvert. 

Vi hadde 50/50 i utgangspunktet, men er nå nede i at far kun har annenhver helg, 2 uker sommer, og annen hver jul/nyttår.  Alle andre ferier/høytider har jeg. 

Dette er etter lang tid med å dokumentere alle gangene han bytter samvær- skulle ta det igjen, men aldri gjorde det.. Så snart jeg kunne vise til et stabilt mønster hvor han ikke reelt sett hadde barna 50/50 så klarte jeg å få det endret. 

Han bytter til stadighet samvær enda.. Barna har ikke vært der siden de kom hjem 2.juledag.. 

Skal han ha 50/50 - får han enten begynne å ha dem den tiden, eller gi deg mer av samværstiden. 

Anonymkode: 6d701...071

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg og eksmannen gikk fra hverandre i fjor sommer, vi har tvillinger på 3 år. Barna er hos oss annenhver uke. Vi bor i samme nabolag for barnas skyld. Det gikk greit fram til oktober. Eksen har fått ny kjæreste og skal plutselig det ene og det andre i helgene og ellers i uka.. Han klarer ikke å ha ansvar for barna på samme måten som før. Jeg har mange ganger hentet fra barnehagen når det er vært hans tur. Plutselig kan han ringe meg og si at barna vil til meg og levere dem 10 minutter senere.  Julen feiret vi hos mine foreldre. I sommer skal han ha barna de første to ukene av fellesferien og jeg de siste. Nå har han spurt om jeg kan ha dem alle ukene. Kjæresten hans skal hjem til Australia i sommer og han vil være med. Som mor klarer jeg ikke å nekte, barna betyr alt for meg. Problemet er disse korte varslene og kontrabeskjedene som stadig kommer, det med sommeren er innafor tidsmessig. Føler at jeg ikke kan planlegge noen verdens ting. I tillegg kan han komme til meg og si at barna vil bade hos meg, han har dusj og jeg badekar. Han mener også at bilen min er bedre enn hans. Jeg skulle møte en venninne forrige fredag, det måtte jeg avlyse fordi det plutselig dukket opp et møte på jobben hans. Pleier vanligvis ikke å skje på fredager. Har bedt han om å komme til meg i morgen, jeg skal ta en skikkelig prat med han. Er redd for å eksplodere, kjenner at det er bygd opp et raseri i meg. Hvordan kan jeg få han til å forstå at han må slutte med det tullet hans? En mann på 41 år må man kunne forvente noe fra.

Anonymkode: 75893...b16

Han må skaffe barnevakt