Du som fikk to barn med en udugelig mann, før du valgte å gå fra han.

[AnonymBruker]

Forandret mannen seg etter barn nummer to?

Hvis ikke, fikk du allikevel et barn nummer to fordi du ønsket to barn med samme mann?

Når skjønte du at forholdet ikke kom til å fungere?

Jeg spør ikke for å dømme, jeg spør fordi jeg står i samme situasjon selv. Jeg har fått et barn med en mann som ikke er den partneren og pappaen jeg trodde og ønsket han skulle være.

Drømmen har alltid vært to barn, og jeg ønsker meg ikke en ny mann. Hvis jeg går fra samboer, så ønsker jeg å forbli singel lenge. Vil fokusere på barnet/barna mine.

Jeg tar meg selv i å tenke at det lureste er å bare å få to barn med samme mann, slik at jeg har en far å forholde meg til, og at barna er helsøsken.

Er det andre som har tenkt slik, eller er det feil av meg å tenke dette?

Anonymkode: 6a33b...913

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt feil, ja. Da blir jo kjæresten bare en donor. Jeg forstår tanken, men jeg synes ikke det er ok.

Om han allerede nå er en dårlig pappa, hvorfor skal du utsette et barn til for det? Hvorfor skal du utsette to barn for samlivsbrudd? Hvorfor skal du utsette barnet du allerede har for søskensjalusi, deling av oppmerksomhet og samlivsbrudd?

Nei, prøv heller å fiks forholdet for å så få et nytt barn, eller gå i fra han.

Anonymkode: 7dffa...3ed

[AnonymBruker]

Alle kvinner kan få 1 unge å se at mannen er udugelig, jeg som singel kunne valgt en slik kvinne, men mister respekt når hun har fått flere unger.

Anonymkode: 68c7f...c52

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klar mine tvil om mannen etter første barnet men ønsket meg to og helst med samme far. Og så ønsket jeg å forsøke å redde forholdet en stund til. Mannen ble bare verre og var vel egentlig barn nr 3 for meg. Gikk fra hverandre til noen år etter. 

Anonymkode: 5935b...372

[AnonymBruker]

Jeg tenkte sånn!!! Så skjønner godt hva du mener:) Tenkte at hvis det skulle skjære seg så ville det iallfall være litt på «stell» og jeg risikerte ikke flere pappaer her og der.. tenkte at det ikke akkurat var noe garanti for at en ny mann eventuelt var verdens beste pappa heller.. men så gikk det seg utrolig nok veldig fint til:) jeg tror at mange menn trenger litt tid på å tilpasse seg det nye livet som pappa.. når vi fikk nr 2 steppet pappan skikkelig opp, og jeg følte at han både var tryggere på seg selv og papparollen. Nå har vi (utrolig nok) fire bar sammen og han er en super pappa for hele flokken.. men som sagt, jeg holdt på å gå fra han når minstemann var liten;)

Anonymkode: 70ab3...e95

[AnonymBruker]

Gå fra han, reis til Danmark. Da lurer du ingen.

Anonymkode: 0adf5...3fc

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer ann på hvor «dårlig» mannen er. Er han en fæl fyr og en negativ person å ha i barnas liv? Eller er han bare litt lat, uengasjert og ikke lever opp til standarden du ønsker?

Hvordan er forholdet dere i mellom? Missliker du ham, krangler dere mye, er det dårlig stemning dere i mellom? Eller forholder dere dere greit til hverandre, men de romantiske følelsene er forsvunnet?

Er det veldig viktig for deg å ha to barn? Eller kan du også leve fint med det ène du har?

Er det mulig å redde forholdet og samarbeidet med terapi?

Jeg er helt enig i at barn med flere menn bør unngåes så langt som mulig. Men et barn burde heller ikke bevist settes inn i en dårlig situasjon. 

Anonymkode: 2c769...d1c

[AnonymBruker]

Spiller vel liten rolle hvor udugelig mannen er. Det eneste som er viktig i dag er kvinnens følelser og at hun vil ha barn. Hva som er best for familieliv og barn kommer i andre rekke. Derfor har vi også så mange alenemødre i dag og tilhørende utfordringer som dette fører til. Men det er ikke lov å si. 

Sikkert veldig sunt for barna å vokse opp uten en far, slik som man ser mange eksempler på i dag.

Anonymkode: 5d7a3...933

[AnonymBruker]

Jeg merket det faktisk ikke før etter barn nr to. Han hadde sine greier lenge før vi fikk barn, men det var ikke noe store greier. Samtidig samarbeidet vi jo godt mens vi var sammen og vi ble så stort sett enige. Nå som vi er hver for oss så ser jeg jo at han har sine meninger som kommer tydeligere frem - og det er ikke så enkelt.

Anonymkode: e99f3...e4c

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres lurt ut. Problemet er om feks barnet skulle vise seg å ha store hjelpebehov eller noe skulle skje med deg. Hva gjør du da, med en udugelig mann? 

(Var forøvrig i samme situasjon og valgte å få to med samme mann. Det gikk bra, men ville jeg valgt det igjen? Tja. )

Anonymkode: 6e928...981

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon og valgte å IKKE få barn nr.2. På mange måter en stor sorg, men for meg personlig virket det veldig uansvarlig å skulle få et barn til i det forholdet. Han viste de dårlige sidene allerede i graviditeten, for det var vel da det for første gang ble tydelig at han måtte ta litt hensyn til andre. Jeg ventet noen år og prøvde så godt jeg kunne å få forholdet på rett kjøl igjen, men da var det selvsagt ikke aktuelt å få et barn til i den perioden. Barnet rakk å bli 4 år før jeg gikk. Da var jeg 35 år og regnet ikke med å få flere barn.

Så møtte jeg drømmemannen kort tid etterpå, dvs kjente han fra før og hadde alltid likt han, men et forhold hadde jo vært uaktuelt tidligere. Han hadde også et barn fra før. Etter to år sammen fant vi ut at vi hadde lyst til å prøve på et felles barn. Vi var enige om at vi ikke ønsket IVF og alt det styret hvis det ikke gikk naturlig, men jeg ble gravid på første forsøk og har nå verdens fineste familie. ❤️ 

Anonymkode: fceba...114

[AnonymBruker]

Ble gravid med nr to da eldste var 6mnd gammel. Rakk egentlig ikke å se ham som pappa/partner før nr to var født. 

Anonymkode: 39d15...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forandret mannen seg etter barn nummer to?

Hvis ikke, fikk du allikevel et barn nummer to fordi du ønsket to barn med samme mann?

Når skjønte du at forholdet ikke kom til å fungere?

Jeg spør ikke for å dømme, jeg spør fordi jeg står i samme situasjon selv. Jeg har fått et barn med en mann som ikke er den partneren og pappaen jeg trodde og ønsket han skulle være.

Drømmen har alltid vært to barn, og jeg ønsker meg ikke en ny mann. Hvis jeg går fra samboer, så ønsker jeg å forbli singel lenge. Vil fokusere på barnet/barna mine.

Jeg tar meg selv i å tenke at det lureste er å bare å få to barn med samme mann, slik at jeg har en far å forholde meg til, og at barna er helsøsken.

Er det andre som har tenkt slik, eller er det feil av meg å tenke dette?

Anonymkode: 6a33b...913

Det tenkte jeg også, og angrer ikke! Nå er jeg 100% alenemor til to, akkurat slik jeg visste jeg ville bli. 
 

Jeg visste jeg ville ha to barn, visste etter nr. 1 at han ikke kom til å stille opp. Jeg hadde ikke tid til å skulle finne en ny kjæreste å få barn med, så da ble det to på rappen. Har aldri angret på det❤️

Anonymkode: 131ed...22a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle kvinner kan få 1 unge å se at mannen er udugelig, jeg som singel kunne valgt en slik kvinne, men mister respekt når hun har fått flere unger.

Anonymkode: 68c7f...c52

Hvorfor skulle noen bry seg om din respekt? Menn kommer og går, barn er for  alltid. Velg barna! 

Anonymkode: 131ed...22a

[AnonymBruker]

Skjønner at du tenker sånn, men det blir feil og i det lange løp er det ingen god løsning for noen

Anonymkode: d3127...f51

[AnonymBruker]

Å vente på at en mann forandrer seg er en stor feil veldig mange damer gjør. Totalt idiotisk og selvskadende oppførsel å få barn med en man håper vil forandre seg 

Anonymkode: addaa...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Skjønner at du tenker sånn, men det blir feil og i det lange løp er det ingen god løsning for noen

Anonymkode: d3127...f51

Hvorfor skulle det være feil? Jeg har i alle fall aldri angret. To foreldre er en bonus, man trenger bare en. 

Anonymkode: 131ed...22a

[AnonymBruker]

Er glad de har samme pappa. Han er utrolig lite voksen av seg, men forguder barna. Mottar ikke barnebidrag, han setter ikke grenser for de. Men takk og lov for at de har samme pappa. For egen del tviler jeg på at jeg kommer til å ha kjæreste igjen noengang.

Anonymkode: 3aafc...6e3

[Gjest Anonvm]

Jeg synes det høres fornuftig ut. 

Hvis du får et nytt barn med en mann nummer to sendes din eldste bort med jevne mellomrom, mens lillebror/søster får være hjemme med sin familie. Det må kjennes ugreit for en unge. 

Går du fra pappa nummer 2 sendes søskene til hvert sitt hjem. Da får søskene heller ikke være sammen og du må styre mye mer når du har to menn å forholde deg til. 

Så jeg mener at det er lurest å lage søsken med samme mann. Da får de være sammen og de gir det mer trygghet når de likevel skal være skilsmissebarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Forandret mannen seg etter barn nummer to?

Hvis ikke, fikk du allikevel et barn nummer to fordi du ønsket to barn med samme mann?

Når skjønte du at forholdet ikke kom til å fungere?

Jeg spør ikke for å dømme, jeg spør fordi jeg står i samme situasjon selv. Jeg har fått et barn med en mann som ikke er den partneren og pappaen jeg trodde og ønsket han skulle være.

Drømmen har alltid vært to barn, og jeg ønsker meg ikke en ny mann. Hvis jeg går fra samboer, så ønsker jeg å forbli singel lenge. Vil fokusere på barnet/barna mine.

Jeg tar meg selv i å tenke at det lureste er å bare å få to barn med samme mann, slik at jeg har en far å forholde meg til, og at barna er helsøsken.

Er det andre som har tenkt slik, eller er det feil av meg å tenke dette?

Anonymkode: 6a33b...913

Jeg har bare et barn så jeg er kanskje ikke den du spør, men jeg synes det er viktig at du tar med økonomi i betraktningen. Jeg ønsket meg alltid to. Og skulle gjerne hatt to. Men økonomisk så har det vært mye mye lettere med bare en. Vi har det ganske greit økonomisk, men med to hadde det vært vanskeligere. Vet forresten om noen som har fått et barn til ETTER at de gikk fra hverandre. Fordi begge ønsket seg to da sikkert. Og det er jo fintfølende de to være helsøsken og i samme situasjon. 

Anonymkode: f5f85...ef8