Sosial angst og selvfølelse

[Gjest beaglevalp]

Er det noen som har eller har hatt sosial angst med lav selfølelse som kunne gitt noen råd rundt det å være ute blant folk man ikke kjenner, i butikker osv, og fremstå overbevisende "normal"? 
Føler at jeg har hatt lav selvfølelse, angst og depresjon så lenge at det har begynt å syntes i øynene mine. Når jeg kommer i en situasjon hvor jeg må small-talke med fremmede har jeg opplevd flere ganger at de bare har gått midt i samtalen, fordi de sikkert tror jeg er helt uinteressert og fokuserer på alt annet enn de med kroppsspråket mitt. Sannheten er at jeg bare blir sykt stresset og selvbevisst, bruker energien på å virke normal som har motsatt effekt ved at jeg stivner til.

"Fake it to you make it" å presse frem smil og naturlig tilstedeværelse fungerer bare i korte perioder når jeg har bra dager - på dårlige dager har jeg ikke noen verktøy føles det som. Går også fast til psykiater som holder meg gående 

[AnonymBruker]

beaglevalp skrev (9 minutter siden):

Er det noen som har eller har hatt sosial angst med lav selfølelse som kunne gitt noen råd rundt det å være ute blant folk man ikke kjenner, i butikker osv, og fremstå overbevisende "normal"? 
Føler at jeg har hatt lav selvfølelse, angst og depresjon så lenge at det har begynt å syntes i øynene mine. Når jeg kommer i en situasjon hvor jeg må small-talke med fremmede har jeg opplevd flere ganger at de bare har gått midt i samtalen, fordi de sikkert tror jeg er helt uinteressert og fokuserer på alt annet enn de med kroppsspråket mitt. Sannheten er at jeg bare blir sykt stresset og selvbevisst, bruker energien på å virke normal som har motsatt effekt ved at jeg stivner til.

"Fake it to you make it" å presse frem smil og naturlig tilstedeværelse fungerer bare i korte perioder når jeg har bra dager - på dårlige dager har jeg ikke noen verktøy føles det som. Går også fast til psykiater som holder meg gående 

Du må bare jobbe med at det du står i er helt normalt, og noe alle gjør.  Samt du blir jo litt rarere om du ikke gir respens på noe. Det er svært vanskelig å snakke med noen, om man får kun ja nei svar, og føler at den du prater med avviser iniativet. Da har du jo i praksis avvist personen, som igjen ikke vil trenge seg påog lar deg være ifred.

Anonymkode: b6489...5d7

[AnonymBruker]

Jeg har en blid og høflig fasade jeg tar på når jeg skal ut blant folk. Praten går som regel bra, til noen spør hva jeg jobber med (er uføretrygdet). Da blir det alltid stille og pinlig.

Nå om vinteren liker jeg å beholde luen på, når jeg går inn steder. Det blir som en beskyttende hjelm mot omgivelsene.

 

Anonymkode: 0d077...2e9

[AnonymBruker]

beaglevalp skrev (31 minutter siden):

Er det noen som har eller har hatt sosial angst med lav selfølelse som kunne gitt noen råd rundt det å være ute blant folk man ikke kjenner, i butikker osv, og fremstå overbevisende "normal"? 
Føler at jeg har hatt lav selvfølelse, angst og depresjon så lenge at det har begynt å syntes i øynene mine. Når jeg kommer i en situasjon hvor jeg må small-talke med fremmede har jeg opplevd flere ganger at de bare har gått midt i samtalen, fordi de sikkert tror jeg er helt uinteressert og fokuserer på alt annet enn de med kroppsspråket mitt. Sannheten er at jeg bare blir sykt stresset og selvbevisst, bruker energien på å virke normal som har motsatt effekt ved at jeg stivner til.

"Fake it to you make it" å presse frem smil og naturlig tilstedeværelse fungerer bare i korte perioder når jeg har bra dager - på dårlige dager har jeg ikke noen verktøy føles det som. Går også fast til psykiater som holder meg gående 

❤️ 

Bare smil og jatt med, uten å gi noko info om deg sjølv. 

- Fint ver i dag, så deilig med sol. 

- Ja, deilig. 

- Kva jobbar du med då?

- Nei, du veit: jobber med saka. Ha ha ha. Og du?

Anonymkode: 828ab...709

[AnonymBruker]

Så fint at du går til psykiater. Da får du jo alle verktøyene du trenger der. Det som gjelder er bare å øve og øve mens man venter på bedre dager. Jeg har verktøy som jeg synes fungerer, men når jeg har en ordentlig dårlig dag, da fungerer ingenting. Da gjelder det bare å ikke krisemaksimere, men vite at det går over.

Anonymkode: 4bbbf...2db

[Gjest beaglevalp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så fint at du går til psykiater. Da får du jo alle verktøyene du trenger der. Det som gjelder er bare å øve og øve mens man venter på bedre dager. Jeg har verktøy som jeg synes fungerer, men når jeg har en ordentlig dårlig dag, da fungerer ingenting. Da gjelder det bare å ikke krisemaksimere, men vite at det går over.

Anonymkode: 4bbbf...2db

Takk, var betryggende ord. Jeg er nok for hard mot meg selv på de veldig dårlig dagene og kanskje jeg burde bare unngå fremmede folk mer til det går over. Om du eller andre vil dele noen mentale setninger eller verktøy dere bruker for å takle de dårlige dagene ute blant folk så gjerne gjør det 🙂

[AnonymBruker]

beaglevalp skrev (21 timer siden):

Om du eller andre vil dele noen mentale setninger eller verktøy dere bruker for å takle de dårlige dagene ute blant folk så gjerne gjør det

Du behøver ikke si så mye. Folk er selvopptatte og prater selv, vanligvis. Da holder det at man lager lyder som viser at man følger med. Jeg varierer mellom ja (spørrende tonefall) nei (sjokkert/overrasket tonefall) gjenta det folk sier (sa han det?) og små intetsigende ord som «ikke sant», «herlighet» og «mhm». 

Hvis det er folk jeg ikke kjenner er jeg kjapp med å slenge inn en intetsigende oppstart så de kan overta ballen uten at det blir naturlig at de spør meg ut om personlige ting (friskt i dag, ja! Du må til med snøen du også! Fine de nye bussene!)

Øv deg eventuelt foran speilet. Du klarer det  

Og har du en veldig dårlig dag og full av angst, så er det innafor å liksom måtte ta telefonen, skylde på at du må rekke en buss eller lignende, mens du grunner deg selv ved å trampe i bakken, gjenta regler inne i deg, lukter på håret ditt eller ned i jakka di og gjesper. 

Anonymkode: ed252...61c