Fare for å bli utbrent? Hvordan klarer folk å kombinere 100% jobb og flere barn?

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg er i midten av 30 årene og har ei jente på 1 år og 5 mnd. Jeg jobber 100% som spl og jobber turnus. Samboer jobber også turnus og mest natt. Det gjør hverdagen utfordrende men klarer akkurat å få det til å gå. Men med levering/henting i barnehagen, 45 min kjørevei, og masse ansvar på jobb føler jeg meg for tiden svært sliten psykisk. Jeg har lite overskudd når jobbdagen er over og når frihelga kommer. Føler det går utover samboer og jenta mi. Nå på fredag da jeg endelig tok frihelg begynte jeg å gråte når jeg kom hjem for jeg var så sliten. Begynner først nå på søndag å komme meg, og i morgen starter stresset igjen og jeg gruer meg.

Usikker på om vi klarer et barn til hvis det skal være sånn her å kombinere turnusjobb og barn.

Tenker å ta en prat med sjefen om mulighet å gå ned litt i stilling.

 

Andre som kjenner seg igjen, og har noen råd å komme med?

 

ts

Anonymkode: 88cf7...ea3

[AnonymBruker]

Det hørest kjent ut ja, hamsterhjul….. En lever ikke, bare eksisterer🙈 Går du ned i stilling så taper du pensjon, så det er heller ikke så lurt😬

Anonymkode: b8fc8...58e

[AnonymBruker]

Kan du finne en jobb som er nærmere? Jeg flyttet nærmere jobben da barna var små, det hjalp. Også valgte jeg å jobbe i kommunen i stedet for på sykehus (hadde halv stilling begge steder, fikk full i kommunen). Så slapp jeg netter. Er også sykepleier. 

Anonymkode: ae161...14e

[AnonymBruker]

Flere mer erfaringer/råd?

 

ts 

Anonymkode: 88cf7...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flere mer erfaringer/råd?

 

ts 

Anonymkode: 88cf7...ea3

Gå ned i stilling noen år mens barna er små.

Anonymkode: 02835...44e

[AnonymBruker]

Jeg slutter aldri å undres hvorfor folk faktisk velger frivillig et slikt liv.

Anonymkode: f541d...3b4

[AnonymBruker]

Min mor var sykepleier å gikk ned til 50% da min bror og jeg var små på 90- tallet. Tror hun byttet bort nattevakter også.

Anonymkode: 4f3ba...381

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg slutter aldri å undres hvorfor folk faktisk velger frivillig et slikt liv.

Anonymkode: f541d...3b4

For min del var det aldri eit alternativ å velge bort barn, så da blir det slik. Og eg er utrulig takknemlig for familien min, sjølv om eg ønskjer at det kunne vere mindre slitsomt i perioder. 

Anonymkode: a1e69...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gå ned i stilling noen år mens barna er små.

Anonymkode: 02835...44e

Problemet med det er om du da blir syk i løpet av de årene. Da vil du få mindre i aap/uføretrygd, og det er et stort problem. Samme med pensjonstjeningen. Skal du gjøre dette bør du regne på at du har råd til å leve på 66% av den reduserte inntekten din.

Ts, er du sliten bør du snakke med legen, kanskje du trenger litt hjelp. Ingen skam i det. La alt som kan flyte -ingen trenger et strøkent hus hele tida. Gjør måltider enkle og sunne. Ikke streb etter å være perfekt, og ikke sammenligne deg selv med andre.

Anonymkode: 16e6e...1af

[AnonymBruker]

Må du/dere jobbe 100%? Jeg har vært alene med tre barn mange år nå (faren har ikke samvær, så jeg har dem hele tida). Jeg jobber kun dagtid, så sånn sett er det enklere for meg. Men dere er jo to som drar lasset? Jeg har jobbet 80% siden bruddet. Bor på landet, så det går. Bruker penger på hus, bil og mat/faste utgifter og utstyr/klær til barna. Ellers lever vi nøkternt i det daglige. Har "alliert" meg med en venninne, som også er alene, ift ferier. Jeg vet at jeg burde jobbet 100%, men det hadde bikket lasset for min del. Jeg har en fridag i uka, der jeg gjør husarbeid, ærender, ukehandler osv. Dette frigjør hode og krefter til å ha oversikt og overskudd til barna og livet. Det er nå de er barn, og det er nå vi lever. Hvem vet om jeg lever til jeg er pensjonist?! Om du/dere kunne jobbet litt redusert en periode, hadde det lettet hverdagen betraktelig. Og dere har jo bare ett barn. Hvis dere ønsker flere, og er utslitte nå, bør dere uansett gjøre noen forandringer.

Anonymkode: a66bc...4e0

[AnonymBruker]

Du bør jo absolutt ikke få ett barn til når du er så utslitt av å få livet til å gå opp med det ene du har!

Anonymkode: 0ccae...35a

[AnonymBruker]

Jeg ville ha gjort alt jeg kunne for å prøve å få en jobb mee hjemmekontor. Vi fikk et nytt familieliv etter pandemien, da det åpnet opp for å jobbe hjemme flere dager i uka. Har ikke opplevd hamsterhjulet siden før pandemien. 

Anonymkode: cc34d...a56

[AnonymBruker]

Slik er det når et hus koster fra 2-9 mill, en Tesla til 700 000, hytte på fjellet til 3 mill og leilighet på granca til 2 mill. Man skal tjene MYE for å ha råd til dette. Hvordan får folk tid? Vi har jo bare 5 uker fri i året vi som jobber turnus. Det er meget travelt ja.

Bo billigere, flytt, kjøp billig bil, ikke reis hit og dit. Skap minner sammen i nærmiljøet der dere bor. Det finnes muligheter hvis en vil.

Anonymkode: 4f481...ef0

[AnonymBruker]

Sykepl og jobbet turnus i alle år. 3 barn. Gikk over til kommunen så jeg heller kunne jobbe todelt i stedenfor tre delt i 100 % stilling. Hadde to perioder på hver 6 mnd før de var 5 hvor jeg jobbet 80, rett og slett for å henge med. Nå er yngste 9 og jeg jobber kun natt i 70 prosent, og det er helt nydelig. Jobber mye i perioder for så å ha fri halvannen uke. Helt nydelig:) 

Anonymkode: b7aae...b3d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig TS, og jeg må ærlig talt si at jeg aldri fant ut av det. Jeg har store barn, dvs unge voksne nå...og nå er det jo litt enklere enn det vare var for 10 år siden, mht hjemmekontor og litt mer forståelse angående denne tidsklemma. 

Så med tre barn, pendling og karriere ble jeg utbrentm. Det er 10 timer om dagen bare for å komne seg på jobb, jobbe og tilbake. 

Nå er jo ungene store og huset er noe nedbetalt, utgiftene mindre og mannen er ferdig oppdratt...men slik det var, så var det litt håpløst og alle sier jo bare at du skal ta deg sammen. Noe jeg selvsagt prøvde på år etter år. 

Så jeg tenker vel at du må ta noen valg som handler om livskvalitet. Du skal jobbe til du er 70, og du har et liv der den tiden du har barn ikke varer evig, men er så fryktelig viktig. 

Anonymkode: 5b1d0...d47

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg barn på 90-tallet. Mange venner og kollegaer fikk barn samtidig, og ingen var utbrente. Litt slitne var vi, men unge og sterke. Så jeg tror du må se om det er noe du kan endre på med livssituasjonen. Kan du legge bort mobil/skjerm på fritiden? Forskere sier at det vi tror er avslapping med skjerm, faktisk er slitsomt for hjernen. Pluss at mobilen ofte stjeler et par timer av døgnet. Er du sånn at alt skal være perfekt hjemme? Har dere gode, faste rutiner på alt? Hadde det blitt bedre om dere begge fikk 8 - 16 jobb? Blir du stadig maset på fra omgivelsene, og sier ja til alt? Deler du og mannen din likt på ansvar for hjem og barn?

Anonymkode: 37f28...a6b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kanskje bør omskolere deg til et lettere yrke? En ett-åring som er i bhg fra 07:30-15:30 og som legger seg kl 19 på kveldene er virkelig ikke noe som burde slite deg ut... Hva med mannen din, er han sliten? Eller bobler han med overskudd fordi du tar det tredje skiftet (husarbeid, middager og generell hverdagslogistikk) alene?

Anonymkode: e3d93...4e7

[AnonymBruker]

Mitt råd er 100% hjemmekontor og maks 10 minutt gåavstand til skole/bhg/butikk. Det er sånn jeg overlever hamsterhjulet. Måtte flytte for at det skulle bli slik som vi har det nå.

Anonymkode: 17261...a14

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver om hverdagen din. 

Jeg reflekterte grundig over hva som ødelegger mest for meg personlig og vår hverdag som familie på 4: 

- 45-60 min reisevei (hver vei) hver eneste dag, både meg og mannen
- så og si kun meg som leverte og hentet i bhg/skole fordi det var jeg som hadde bilen, og mannen måtte i likhet med meg på kontoret hver dag (han kunne ta buss)
- koordinering av barnas sosiale liv falt på meg 100%

Endringer vi gjorde:
- begge fikk ny jobb med hjemmekontor 1-3 dager i uken (avhengig av møter)
- jeg fikk meg ny jobb med 20 min sykkelavstand i stedet for 45-60 min med bil og kø
- begge gikk fra lederroller til spesialistroller (og mannen gikk utrolig nok opp 25% i lønn mens jeg beholdt lønn)
- mannen tok fullt ansvar for koordinering  av idrettene, treninger, dugnader til barna 

Nå jobber vi begge litt mer enn 100%, men siden vi sparer 5-10 timer pendling i uken, føles det ut som vi jobber 80%😂

Anonymkode: e02f3...d90

[AnonymBruker]

Jeg ville sett på om dere kan flytte for å få kortere reisevei og/eller flytte for å få lavere boutgifter og kunne jobbe redusert. 45 min reisevei er jo langt når man skal hente og levere i barnehagen. Forstår godt at du er utslitt.

Anonymkode: 0e60f...2a6