Å være alenemor med to små barn

[AnonymBruker]

Jeg er i praksis allerede alenemor i et forhold, og vurdere å bli det også på papiret.

Samtidig er jeg redd for at det blir ufattelig slitsomt å være helt alene med to små. Nå har jeg i allefall barnevakt når barna har lagt seg, og kan ta meg en tur ut innimellom på kveldstid.

Barna er 1 og 4 år.

Bør jeg gå nå, eller vente til barna er større?

Det er mulig far vil ha noe samvær, som noen helger, men han vil nok ikke være interessert i noe mer.

Vil gjerne  høre andres erfaringer og råd.

Anonymkode: e3f6a...37f

[AnonymBruker]

Har dere null kommunikasjon dere imellom?

Anonymkode: 0b559...025

[AnonymBruker]

Ble han plutselig sånn nå etter barn nummer 2?

Anonymkode: 9c227...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble han plutselig sånn nå etter barn nummer 2?

Anonymkode: 9c227...595

Vær litt raus da.

Anonymkode: 221c5...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har dere null kommunikasjon dere imellom?

Anonymkode: 0b559...025

Dårlig kommunikasjon ja. Jeg prøver å snakke med han, men han er uinteressert. Han tar meg ikke på alvor 

Ts 

Anonymkode: e3f6a...37f

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er bedre å være ordentlig alenemor, fremfor alenemor i et dårlig forhold uten kommunikasjon.

Anonymkode: 7460b...cc3

[AnonymBruker]

Vært alene med begge mine siden de var små, 100%. Hatt familie og venner som kunne stilt opp ved behov, men personlig syntes jeg det ikke har vært slitsomt. Blir veldig mye hva en gjør det til. Heller være alene enn sammen med en dust av en mann

Anonymkode: 8906d...6a1

[AnonymBruker]

enten gjør du det nå, sålenge barna er såpass små, eller så venter du til de uansett skal flytte ut av huset

Anonymkode: e39f3...23f

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ikke så mye slitsommere når mannen uansett er ubrukelig. 

Økonomien er vel det som virkelig får kjørt seg. Har du tenkt igjennom og satt opp budsjett?

Anonymkode: c630b...fed

[AnonymBruker]

Det er mye mindre slitsomt å være alenemor på ekte, enn å være "alenemor" samtosog som man bor med det som skal kalles for far.

Har vært alene med mine 3 i mange år, med variert samvær. Er 100% alene med de nå, etter barnas ønske... 

Var så mye mer sliten da jeg bodde med deres far. I tillegg til å gjøre alt, måtte jeg gjennom sexmas og sexpress i tillegg, og det slet meg ned å alltid måtte gjøre alt, for han bare nektet. Gjorde ikke jeg det gikk det jo ut over barna. Hver gang han sa "nei, det gidder jeg ikke" når jeg spurte om hjelp trykket det meg enda mer ned og gjorde meg enda mer sliten, og til slutt spurte jeg ikke mer. Å være den eneste med ansvaret var mye, mye lettere. 

Anonymkode: b7eba...e9d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Dårlig kommunikasjon ja. Jeg prøver å snakke med han, men han er uinteressert. Han tar meg ikke på alvor 

Ts 

Anonymkode: e3f6a...37f

Det der hadde gitt meg fullstendig avsmak på mannen. Kommunikasjon er alfa omega, og det er viktig at man støtter hverandre! Han tar deg for gitt, og er ikke redd for at du skal gå fra han. Typisk mann. 

Uansett - hvor slitsomt det er som alenemor handler veldig mye om barna, familie og venner, og jobb. F. eks har du en jobb der du er fastlåst i arbeidstidene? Hvordan blir det med levering i barnehagen? Har du venner? Hvordan er kontakten med de andre foreldrene i barnehagen? Sånne ting. 

Anonymkode: a8b2e...168

[AnonymBruker]

Gå nå, hvis du uansett skal gå. Jeg har vært 100% alene med mine 3 siden yngste var 2 år. Har ikke angret et sekund! Jeg gjorde all jobben likevel, bare uten frustrasjonen over å ha en mann i huset som ikke bidro. Overgangen ble egentlig ikke stor når det kom til det praktiske, siden jeg uansett satt med oversikten og gjorde alt. Men - jeg ble en ble kvitt stresshodepine og søvnløse netter. DET var deilig! Føltes som en stor stein var løftet av skuldrene mine. Sorgprosessen over familien som ikke ble noe av, var jeg allerede ferdig med. Bare sinne og frustrasjon igjen, noe som absolutt ikke er bra for barna å leve i heller! Det har gått helt fint, og barna er nå store ungdommer. De er trygge og velfungerende alle tre, og jeg er SÅ stolt over dem! Farens valg om å ikke være deltakende i livene deres får jeg dessverre ikke gjort noe med. Jeg har ikke snakket stygt om han, men ikke presset dem til å besøke han heller. Har de villet dra på besøk, har de gjort det. De må gjøre seg opp sin egen mening, som ikke er basert på mine erfaringer med han. Jeg vet ikke hvor stor del av livene deres han kommer til å være i framtida, det er nok opp til han selv. Jeg har klart å skape en god oppvekst for dem, og de har basen sin her hos meg. Ny mann har jeg ikke, det har vært et bevisst valg. Det er ikke barnas skyld at det ble som det ble, og jeg har ikke ønsket å involvere noen ny mann, med evt flere barn. Kanskje når de er voksne? Hvem vet?🙂

Anonymkode: 26cc2...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i praksis allerede alenemor i et forhold, og vurdere å bli det også på papiret.

Samtidig er jeg redd for at det blir ufattelig slitsomt å være helt alene med to små. Nå har jeg i allefall barnevakt når barna har lagt seg, og kan ta meg en tur ut innimellom på kveldstid.

Barna er 1 og 4 år.

Bør jeg gå nå, eller vente til barna er større?

Det er mulig far vil ha noe samvær, som noen helger, men han vil nok ikke være interessert i noe mer.

Vil gjerne  høre andres erfaringer og råd.

Anonymkode: e3f6a...37f

Jeg syns det var flott å være alenemor etter et forhold som ikke fungerte. Mine var 10 mnd og 3 år gamle da jeg dro. Jeg trodde vi begge ønsket oss barn nummer to, barn nummer to var planlagt. Hans utroskap var derimot ikke det. 

Så lenge jeg har besteforeldre som kan ha noe avlastning så har det vært mindre slitsomt enn et samboerskap i tillegg. 

Nå er yngste barnet 3.5 år og jeg kan ikke si annet enn at vi trives slik livet er nå. 

Anonymkode: 2da08...b47

[Perle]

Siden du allerede har bestemt deg, gå NÅ og ikke siden. Eldste barnet er fortsatt så liten, og miste er jo nesten baby. Det kommer til å bli mye vanskeligere når eldste er skolebarn. 

Legg en god plan og gjennomför.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det der hadde gitt meg fullstendig avsmak på mannen. Kommunikasjon er alfa omega, og det er viktig at man støtter hverandre! Han tar deg for gitt, og er ikke redd for at du skal gå fra han. Typisk mann. 

Uansett - hvor slitsomt det er som alenemor handler veldig mye om barna, familie og venner, og jobb. F. eks har du en jobb der du er fastlåst i arbeidstidene? Hvordan blir det med levering i barnehagen? Har du venner? Hvordan er kontakten med de andre foreldrene i barnehagen? Sånne ting. 

Anonymkode: a8b2e...168

Jeg har en jobb som er ganske fri, og har grei nok økonomi til å kjøpe en liten leilighet til oss tre.

Har mange venner med småbarn, som vi møter ganske ofte, og min mor bor i nærheten. Hun kan stille opp som barnevakt innimellom.

Jeg tror vi skal klare oss greit egentlig, men det er klart det er skummelt å ta det steget. Det stemmer nok som mange andre skriver her, at det er bedre å være alene på ordentlig enn alene i et forhold.

Ts

Anonymkode: e3f6a...37f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en jobb som er ganske fri, og har grei nok økonomi til å kjøpe en liten leilighet til oss tre.

Har mange venner med småbarn, som vi møter ganske ofte, og min mor bor i nærheten. Hun kan stille opp som barnevakt innimellom.

Jeg tror vi skal klare oss greit egentlig, men det er klart det er skummelt å ta det steget. Det stemmer nok som mange andre skriver her, at det er bedre å være alene på ordentlig enn alene i et forhold.

Ts

Anonymkode: e3f6a...37f

Det er kjempeskummelt, og en stor omveltning, men det handler om å få det bedre på sikt, for seg selv og barna. Det blir sikkert kaos i begynnelsen, og du vil høre manges tanker og følelser om at man burde holde sammen for barna, eller at man burde prøve hardere. Det er et valg mannen din har tatt, for seg selv og familien - ved å ikke være tilstede og bidra, du bare setter den til verks. 

Anonymkode: f6543...a46

[Gjest Kalsberg92]

Er letter å gå så får du barnefri halve tiden også  , da kan du pleie deg selv samt date🙂. Kjør 50/50

[Sofakona]

Gå nå...høres ut som du har 3 barn...tror livet blir bedre med 2

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har en jobb som er ganske fri, og har grei nok økonomi til å kjøpe en liten leilighet til oss tre.

Har mange venner med småbarn, som vi møter ganske ofte, og min mor bor i nærheten. Hun kan stille opp som barnevakt innimellom.

Jeg tror vi skal klare oss greit egentlig, men det er klart det er skummelt å ta det steget. Det stemmer nok som mange andre skriver her, at det er bedre å være alene på ordentlig enn alene i et forhold.

Ts

Anonymkode: e3f6a...37f

Snu den skummelheten på hodet. Mye skumlere å vente med å gå, kaste vekk mange dyrebare år , hvor du kunne hatt det herlig alene . Hopp i det ❤️🙌, du kommer til å føle deg sterk og handlekraftig 💪

[AnonymBruker]

Gi det litt tid, du er midt i den værste perioden nå. Blir bedre om noen år. Still tydelige krav til mannen og fortelle han direkte hva du forventet han skal gjøre (ta av bordet, ut av oppvasken osv). 

Anonymkode: 88f59...f49