Singellivets utfordringer eller forskjellige livsstiler-Kompatible egenskaper i forhold

[AnonymBruker]

Hei!

Mulig det ikke er et svar på dette,og jeg tror heller ikke det finnes to streker under svaret på hva jeg spør om-Men jeg er ute etter innnspill tips og råd til hva andre gjør,som er i samme situasjon eller om noen har klart å "knekke koden" på hva jeg snakker om.

Jeg opplever at det er utrolig vanskelig å utvidde nettverket mitt, og for meg, er det viktigste,en som har et stort nettverk og mange bekjente. Ikke fordi man er populær, for jeg tror ikke de som har et stort nettverk nødvendigvis gjør det som en rolle de setter på seg. Jeg tror de bare generelt få energi av å være med andre mennesker.

Jeg liker å være med andre, er ikke verken skjenert,flau, eller noe særlig tilbaketrukken. Jeg kan ta ordet, jeg kan ta plass, jeg kan ta styring, kan arrangere og orgaisere. jeg kan ta på meg verv og jeg kan ta kontakt. Jeg kan holde samtaler gående, og jeg kan invitere, kan holde en stamtale og kan finne forskjellige temaer å snakke om.

Jeg trener, har interesse av mote, har interesse av å ha en aktiv sosial livsstil som å være spontan, og jeg kan ta rolige kvelder hjemme. Jeg er en som liker å by på meg selv via fester,alkohol, og jeg er aktiv på sosiale medier. Jeg er ofte en som tar initisativ, og jeg kan være med på alt.

Likevel, må jeg si; At jeg har møtt på veggen flere ganger, sosialt sett. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg savner flere venninner som drar ut på byen og gjør alle disse tingene jeg snakker om- Grunnen til at jeg ønsker meg dette, er fordi det er slik jeg ønker å leve. Jeg vil ha historier minner og skape øyebllikk. Da jeg har tidligere hatt en gutt i livet mitt,som var med i en gjeng, fikk jeg et innblikk i hvordan et slikt liv er, kan være.

Det var vondt for meg å ikke ha noe å vise han, og jeg føler meg en gang på et skille; Sosiokulturellt. Hvor han stilte seg spørsmål om hvorfor jeg var så mye hjemme, at jeg til slutt følte meg som en byrde, og at jeg har en "gjeld" å drasse på-Som jeg ikke får avbetalt.

Det er sårt at jeg opplever at jeg gruer meg f eks til hvis ejg skulle finne en slik gutt igjen, for jeg har ikke mine venninner å dra på opplevleser,ferier og spontane ting sammen med. Det mest sårende, var at gutten jeg ville ha, sa til meg at han "så etter andre egenskaper"- Og jeg kunne ikke svare han med at egenkapene, var et resultat av at mangelnde muligheter, og ikke at jeg faktisk ØNSKER det sånn.

Det er så flaut at jeg ikke har venninner jeg kan by på å vise frem, at jeg føler at jeg ikke har noen til å gå god for meg og at jeg mister gutters interesse.Jeg har venninner, men det er to,maks, som har kjæreste og jeg opplever at jeg fremdeles er den eneste som inviterer til å gjøre ting og som ønsker mer spontane opplevelser og opplevleser generelt.

Jeg har gått veldig langt i denn prosessen gjennom årene, med å være ærlig ovenfor min ene venninne-Som virker mer tilfreds med en mann som ikke har sosialt behov-Eller at hun ikke føler det spiller noen rolle for henne, hvor god sosialt han er. For meg er dette kjempeviktig-Og jeg føler meg alene om å klare å holde og  beholde en livsstil som gjør det mulig for meg å leve det livet jeg ønsker. Det er jo ensomhet, bare foklart i hverdagslige gjøremål-

Jeg har prøvd ganske mye i 4 år nå. Og jeg er sliten. Jeg har møtt jenter, som kjeder seg og bare vil sondere terrenget, jeg inviterer på alt fra uteliv til rolige kvelder-Men ingen gidder "lette på  ræva". Jeg merker jeg begynnerå grue meg til jeg må "ut å date",fordi jeg er flau for å ikke ha noe å vise til. Og at det finnes gutter der ute,som har et sosialt liv, jeg bare kan drømme om. Og jenter som jeg sånnsett ikke kan konkurere med..Får følelsen av at jeg ikke er god nok til å ta vare på meg selv,kle meg godt-Sånt koster endel penger-Men jeg har vært her så mange ganger i livet,at jeg også føler at det er et hamster hjul. Perioder hvor jeg har trent,sminket meg,skiftet klesstil-Ble ikke endring i nettverket..

Jeg er en type som har klassisk klesstil,typ casual, men ganske klassisk ute på byen. Jeg kan gå i kjoler, helst ute på byen. Jeg går aldri ut uten mascara, og i det siste halvåret har jeg begynt å laminere,vokse,farge og nappe øyenbryene. Jeg har blondt hår,brune øyne og er normalhøyde, atletisk trent og kan lett feste med alkohol og har variert kosthold(kan spise dritt,somregel skjeldent). I det siste har jeg hatt dårligere råd,fordi jeg er midt mellom to stoler, men jeg har penger, bare ikke muligheter til å faktisk bruke de fordi jeg mangler jenter,venninner, å oppleve med.

Aner ikke: hva gjør dere andre jenter,som vil ut på byen,ha en veninnegjeng og oppleve livet med mer sponane opplevelser, ha noen å dra på ferie med osv? Hvordan ordner dere at ting skjer? Føler jeg mister troen på at en som er emd i en gjeng og er flink sosial kan falle for meg, når jeg opplever at jeg kommer til kort, men uten å ville det selv.

Jeg trener, spiser sunt-Og kan gjerne dra ut på byen, men er aldri invitert. Jeg finner bare de som skal sitte i sofaen med mannen,eller bare sitte inne hjemme, og aldri være med på noe. Jeg fatter ikke hvorfor jeg aldri får funnet eller klikket med de som gidder å gjøre ting? Når jeg selv er såpass flink til å invitere, engasjere og vise interesse?? Ingen kan,eller vil-Jeg vet ikke hvorfor..

Tiltross for dette, ser jeg jenter som driter i kostholdet, spsiser på rastaruant, drikker hver helg(merk deg at de er invitert) noe jeg ikke skjønner, for jeg opplever disse skjeldent som noe særlig inkluderende-Igjen jeg forstår ikke hva JEG gjør galt? Poenget er at jeg fatter ikke at alt jeg ser er bare at man spsier bakverk,pynter seg og drikker, bare har det gøy og morro-Som ikke jobber for å ha en bra kropp(skinny fat-Bare for å si det rett ut) Er de som får kommentaerer om å være digg og deilig-Er jo greit at man sier slikt egnetlig over sosiale medier, men jeg lurer på, hvorfor det er bare noen som får inpasss i gjeng-Når dette er så viktig, mens jeg som jobber for dette, ikke får noe innpass?

Ikke at jeg mener at de tror de er noe-Men siden jeg har større grunnlag for å kunne få innpass, ikke får noe særlig respons? Da snakker jeg om vennskap-For nå er jeg dritt lei av å se at jeg ikke får venninner som har kompiser som jeg kunne fått en "fot innenfor" engang, når jeg så sårt ønsker meg å delta på alt? Jeg jobber jo hardt, og sånnsett hardere,når jeg faktisk bruker så mye tid og energi på å invitere,ordne og gjøre alt? Jeg fester gjerne mer, men ejg er jo aldri invitert,og det er vel kasnje dette som gjør meg bitter?? Men hva kan jeg gjøre da, når alt jeg inviterer, engasjerer og finner på, bare forsvinner i ingenting? Jeg spør: Hva må jeg gjøre annerledes? Noen som har erfaringer her??

Jeg mener heller ikke at disse jentene er late, tror de er noe, eller ikke er pene. Heller ikke at de ikke fortjener,men jeg bare vill ikke være n som "går glipp av". Jeg er bekymret. Og jeg tror ikke på et "vi" og "dem" som i at man er en egen art-Men jeg stiller meg spørsmål, for hvordan og hvorforjeg ikke treffer, om å få være med på å ha det gøy-Når ingen gidder se rundt seg, og inkludere ?

 

Anonymkode: fc8f0...e44

[AnonymBruker]

Du har fått så mange gode råd her som du har avfeid, så jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å opprette tråder. Du trenger profesjonell hjelp som kan hjelpe deg med sosiale relasjoner, før du oppsøker det så kommer du bare til å fortsette i samme spor.

Anonymkode: 9bd75...890

[AnonymBruker]

Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen under du skriver. Jeg har alltid hatt muligheten til å være mer sosial enn jeg er, jeg bare gidder ikke..mas. Jeg er pen, høflig, ser bra ut. Men alikevel kjenner jeg påsett utenforskap. Har opplevd mye drama fra venninner, som rett og slett blir sjalu på meg. Og det fører til bitterhet hos de. Tilogmed etter at jeg er kommet i 30 årene har det ikke stoppet. Jeg vet heller ikke helt hva jeg gjør galt. Men i motsetning til deg så holder jeg meg relativt lavt i terrenget og er nesten ikke aktiv på sosiale medier. Jeg ønsker på en side flere å være aktiv med, skiturer, gåturer osv. men vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er vanskelig å skaffe seg nye venner i voksen alder, og jeg vet ikke om jeg tørr. Har brent meg litt på både venninner og kjærester. Jeg har dessuten barn ca 50 prosent av tiden, som opptar meg mye. Jeg kan forstå at du er frustrert. Helt forståelig. 

Anonymkode: 988d8...d2d

[AnonymBruker]

Beskriver en verden jeg overhode ikke tilhører. Dette sosiale racet hørte 20 årene til. Nå blir jeg sliten bare av tanken.

Nå trives jeg aller best på fjellet alene med bikkja, telt og en fiskestang i helgene. Feriene tas gjerne på hytta fra feriens start til feriens slutt.

Samboeren min har hatt litt samme utvikling. Fra sosial med masse venner, ut på byen og happenings hele tiden, til dagens situasjon med et par gode venner man treffer en og annen gang. 

Anonymkode: c9e94...2f6

[AnonymBruker]

🫂 Forstår du er frustrert, sliten og lei deg.

Du har lov å prate med gutter om dette av at du ønsker å finne på ting og lever for opplevelser, men rett og slett ikke får den rette kontakten med venninner som lar dette bli enn realitet. En kjæreste er noen du kan snakke med vonde ting om, da blir han kjennt med deg, og er han grei støtter han deg 😊

Når det kommer til venninner så vet jeg ikke, du høres ut som sosial suksess om den kunne hatt en form. Kanskje du bare ikke har møtt de rette menneskene? Eller må tillate degselv å fungere oftere på lavterskel sosial? Du tar meg som et konkurranse menneske, og er det din natur med innsats, så syns jeg ikke du skal slutte med det. Men kanskje det er rom for en ro som fortsatt tillater deg å være med på ting? At det å møte nye mennekser uten å dra med seg stresset om at dette må gå, jeg må være perfekt hele tiden og det må minnene våre være også, kan løsne opp så du er åpen for noe nært med noen, helst flere? 

Er du åpen om hva du føler og ønsker med de potensielle venninnene du møter? Det krever en del, men kanskje det også hjelper? Kan også bli avslag, som er vondt, men en del av veien på å finne det du søker. 

Beklager for å ikke kunne gi deg gode råd, er den rake motsetningen av deg. Men håper du blir inkludert mer fremover og finner dem du søker 😊

Anonymkode: 48d8f...fd9

[AnonymBruker]

Hmmm, jeg har kjent en del på det samme. Det kan være vanskelig å få det livet man ønsker seg. Kanskje du kan skille mellom nære venninner som du pratet med, og aktivitetsvenninner du finner på ting med. Hvis du treffer noen som liker å gå på ski trenger dere kanskje ikke være samme «type» i livet, men dere kan dra på skiturer. Jeg har noen venninner jeg drikker kaffe og prater om livet med, og noen jeg finner på ting med. Det er ikke alle som har «verdens beste jentegjeng» fra videregående. Sånne gjenger er det ofte drama i, som du selv beskriver. Du høres ut som en type som hever deg over drama, og det er jo noe du kan svare hvis en mann «konfronterer» ditt manglende nettverk, at du foretrekker å bruke tid på hobbyer og genuine venner, og dropper folk som er dramatiske og kun fokuserer på seg og sitt. Vil også anbefale ting som kor, DNT osv for unge voksne. Selv bor jeg i Bergen og synger i et kor for unge voksne. Denne uken var vi tre stk som dro i lysløypen en ettermiddag. 
 

Så tror jeg heller ikke du skal være så redd for at menn dømmer deg ut fra livsstilen. Mannlige vennskap er ofte mer «low maintenance» og har mer fokus på felles interesser enn for kvinner. Og en bra mann velger deg ikke bort utelukkende fordi du har lite nettverk. Hvis du føler at du blir for tilgjengelig for han kan du jo legge litt planer alene feks «på lørdag skal jeg i svømmehallen, har lyst å trene på crawling». Da viser du at du har dine egne planer og interesser selv om det er en aktivitet du drar på alene.

Anonymkode: 343e2...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hmmm, jeg har kjent en del på det samme. Det kan være vanskelig å få det livet man ønsker seg. Kanskje du kan skille mellom nære venninner som du pratet med, og aktivitetsvenninner du finner på ting med. Hvis du treffer noen som liker å gå på ski trenger dere kanskje ikke være samme «type» i livet, men dere kan dra på skiturer. Jeg har noen venninner jeg drikker kaffe og prater om livet med, og noen jeg finner på ting med. Det er ikke alle som har «verdens beste jentegjeng» fra videregående. Sånne gjenger er det ofte drama i, som du selv beskriver. Du høres ut som en type som hever deg over drama, og det er jo noe du kan svare hvis en mann «konfronterer» ditt manglende nettverk, at du foretrekker å bruke tid på hobbyer og genuine venner, og dropper folk som er dramatiske og kun fokuserer på seg og sitt. Vil også anbefale ting som kor, DNT osv for unge voksne. Selv bor jeg i Bergen og synger i et kor for unge voksne. Denne uken var vi tre stk som dro i lysløypen en ettermiddag. 
 

Så tror jeg heller ikke du skal være så redd for at menn dømmer deg ut fra livsstilen. Mannlige vennskap er ofte mer «low maintenance» og har mer fokus på felles interesser enn for kvinner. Og en bra mann velger deg ikke bort utelukkende fordi du har lite nettverk. Hvis du føler at du blir for tilgjengelig for han kan du jo legge litt planer alene feks «på lørdag skal jeg i svømmehallen, har lyst å trene på crawling». Da viser du at du har dine egne planer og interesser selv om det er en aktivitet du drar på alene.

Anonymkode: 343e2...dc3

For ett fint svar! 

Anonymkode: 988d8...d2d

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med noen likesinnede venniner gjennom lagsport. Vi går turer, går på ski, drar på kafee, besøker hverandre, drar på shopping sammen, fester, reiser på turer(utlandet, fjellet osv). Gjør ikke alt med alle. 2 av de går jeg mye på ski med f.eks. er ikke like tett med alle. Det handler om kjemi og interesser. Du må gi og ta. Ha det gøy sammen, men også være en støtte for hverandre. Åpne seg opp. 

Gikk i mange år uten venninner, klarte ikke å skaffe venninner. Løsnet litt etter at jeg ble singel, og begynte å åpne meg mer. Begynte med lagsport når jeg nærmet meg 30. Øver meg på å ta initiativ, bry meg om andre og vise interesse. Snakke om dypere ting, og ha det gøy. 

Anonymkode: edc69...e1d

[AnonymBruker]

Jeg håper denne "gutten" er ute av bildet en gang for alle?  Jeg har en formening om at du er nærmere 40 år gammel, og det er ikke så vanskelig å se at andre kvinner på din alder, kanskje har andre fokus i livet.  

Vil du ha action og nye venner, så er det bedre å gå etter organisasjoner og lag, enn å prøve å finne slike venner på byen. 

Anonymkode: ac70f...214

[AnonymBruker]

Så du tror menn vil ha damer med utsvevende liv?

Du tror menn vil ha damer som liker seg på byen, og alltid skal noe?

Tenker at du ønsker deg ett liv du tror er spennende, og at du falt for en mann som hadde det livet.

Når han da mistet interessen for deg, så tror du det var fordi du var mye hjemme. Menn generelt bryr seg ikke om det.

De vil heller ha en som er mye hjemme enn mye på byen.

 

Anonymkode: df520...3e6