Har du følt at du failer som foreldre noen gang?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig høye krav til meg selv og er veldig ambisiøs, og får lett dårlig samvittighet og føler jeg feiler som foreldre om jeg har gjort noe galt eller ikke har den beste foreldrestilen.

På sosiale medier florerer det av psykologer/influencere som forteller hvordan vi foreldre bør være og hva som er fasiten. Dette etterstreber jeg, men jeg blir stresset om jeg failer. Jeg mener forsåvidt at det er viktig at barnet ser at også jeg kan bli lei meg, frustrert, sint og setter grenser.  Jeg har ikke alltid klart å regulere meg selv i stressende situasjoner med lite søvn, men er rask til å si unnskyld til barnet og reparere situasjonen. Likevel, så har jeg fortsatt dårlig samvittighet for at jeg tok barnet hardt i armen en gang da hen slo meg igjen selv om jeg sa stopp flere ganger, eller holdt hen fast da han prøvde å stikke av på butikken. Så er det veldig vanskelig å være rolig, glad og pedagogisk hver eneste morgen når man har en tid å passe, og lever i en stressende hverdag med mange gjøremål og tider man skal passe. Å validere, anerkjenne, forstå og samtale tar gjerne 10-15 minutter og det går ikke hver eneste dag 365 dager i året. 80-90 % tiden får jeg det til, men i blant føler jeg meg som en dårlig mamma som bare er sint, kjefter og korrigerer. Men etter nærmere analyser tror jeg dette skjer mest før mensen og ved ubalanse i hormonene. Det er tungt å være kvinne til tider.

Barnet kopierer det man sier og gjør, men tenk om jeg ikke er en person å se opp til eller som er en bra nok mamma? 💔

Er det noen andre foreldre som har blitt skikkelig sint på barnet sitt før, eller gjort noe feil som ikke anses å være korrekt? 

. 

Anonymkode: bd6be...3a1

[Zoey]

Hver dag, flere ganger om dagen gjør jeg feil, over/underreagerer, er menneskelig, utålmodig eller distrahert. 

Men jeg hadde dine tanker og bekymringer mellom "feilene" inntil barna ble litt eldre. Nå er alle i skolealder og jeg har lært meg at det går an å si unnskyld, og at unger tåler å se litt følelser og svakhet (så lenge det ikke er omsorgssvikt-nivå) og de tåler noen fjordland-middager også. 

Så jeg gjør ikke mindre feil, men jeg gir meg selv ikke like mye mental juling hver gang jeg tråkker feil. 

Er barnet ditt eller barna dine små? Jeg tenker det er naturlige tanker og frykter. Man vil være perfekt, man elsker den ungen og vil gjøre det aller, aller beste for dem. Men forsøk å tenke at du skal oppdra et menneske til en variert og uperfekt verden og de må få oppleve mennesker i varierte og uperfekte situasjoner. Elsk ungen og pass på dem så godt du kan og vær litt grei med deg selv også, opp i alt. 

Endret 20. januar 2024 av Zoey

[AnonymBruker]

Jeg gjør masse feil hele tiden som mamma. Men jeg er en trygg omsorgsperson, barna blir tatt vare på, de overøses av kjærlighet og kan alltid komme til meg hvis det er noe. Jeg er en god mamma. 
Men jeg er også et menneske og man gjør feil, tar feil beslutning eller feil valg. Og det er viktig at barna lærer er helt normalt. Et viktig ord er unnskyld. Som du skriver så er vi rollemodeller for barna. I dette samfunnet vi lever i hvor alt skal være perfekt og man skal prestere på alle områder, så er det ekstremt viktig at barna opplever normaliteten at selv foreldrene kan gjøre feil, innrømme det og si unnskyld. 

Det er sjeldent jeg dveler ved «feil» jeg har gjort med barna. Det eneste jeg kan angre på er hvis jeg føler jeg har vært for opptatt eller ikke brukt god tid med dem en dag. Men med et solid fundament og god relasjon i bunn så vet jeg at de overlever det også. 

Anonymkode: deae1...619

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut! Nå har jeg vært på COS-kurs hvor de sa at å møte barnet og gjøre alt "riktig" er godt nok 30% av tiden. Har også vært på foreldrekurs hvor psykologen sa at når man selv tror begeret renner over, så er man laaangt unna grensen for hva barn tar skade av (innenfor normale omstendigheter).

Viktig å huske at bak alle disse kontoene man finner på sosiale medier sitter det folk som ønsker å tjene penger, dessverre på bekostning av andres usikkerhet. Dette gjelder også høyt utdannede psykologer, folk som er utdannet pedagoger eller ernæringseksperter. De ønsker dessverre frihet i livet og å kunne leve av sosiale medier, men da trenger de jo følgere 😅 Anbefaler deg å avfølge disse og heller kontakte helsestasjon eller familievernkontor for kurs og veiledning hvis du ønsker det. 

Mine barn opplever også slitne og irritable foreldre, som har kort lunte og kjefter for ting ukentlig. De har også opplevd at de er tatt hardt i armen f.eks. Vi er på visse tidspunkt utslitt og klarer ikke møte dem 100% hele tiden. Men vi gjør vårt beste, og jeg synes det at man reflekterer over om man gjør jobben godt nok indikerer at man faktisk gjør det. Det er beinhardt å være foreldre til tider. Det å reparere og si unnskyld er veldig positivt og viktig! Så er det INGEN som klarer å være en perfekt forelder hele tiden, det bare snakkes ikke så høyt om alle "feil" man gjør, så det er lett å føle seg alene om dette. 

Kan anbefale COS-kurs! 

 

Anonymkode: 473e4...539

[AnonymBruker]

Hva sol er feil hos meg lan være riktig for andre. Veien blir til underveis. Alle foreldre gjør feil. 
Det er alvorlige feil som kan gi skade. 
Generelt sett er jeg fornøyd med meg selv som mor, og har flotte ungdommer

Anonymkode: cd1cb...aa3

[AnonymBruker]

Jeg er en person som er perfeksjonist i livet og som bryr meg om å gjøre rett. Akkurat når det kommer til oppdragelse og barn, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Det går inn et sted og ut et annet, spesielt andres meninger om hvordan man skal gjøre ting, eller hva som er rett og galt. Jeg er en skikkelig god mamma; fordi jeg ser hva barnet trenger og har behov for, fremfor å sette noen teorier og lærebøker ut i praksis for noen sa det var så flott å gjøre det slik. 

Anonymkode: 4a620...308