Søster som ikke tar kontakt, samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg har et greit forhold til min søster, tror jeg. Vi snakkes ikke så ofte, og jeg føler ofte hun har nok med sin egen familie, mann, voksne barn, hus og hjem. 

Jeg har gått gjennom et brudd med min mann gjennom mange år, og har ikke orket å ringe rundt og fortelle nyheten. Fortalt det til mor og far og de har tatt det videre til resten av slekta. 

Jeg har det ganske tungt, naturlig nok. Og jeg er litt skuffet over at hun ikke tar kontakt for å høre hvordan det går. Har ikke fått så mye som en melding, og nå har det gått noen uker.

Ja, selvsagt kunne jeg tatt kontakt, men akkurat nå har jeg ikke klart. Siste jeg hørte fra henne utenom de obligatoriske bursdagene og juleselskapene har vært når jeg inviterer meg selv. 

Jeg tror ikke hun mener å være slem, vi har ikke kranglet siden vi var barn hun virker bare så lite interessert i meg. Blid og koselig når vi møtes, men tar aldri kontakt utenom når vi møtes ved spesielle anledninger. Og jeg blir litt lei av å trenge meg på, som er sånn jeg føler det. 

Men alvorlig talt, ville det ikke i det minste vært naturlig å si noe når hun vet at jeg går gjennom dette? 

Eller er det opp til meg å ta kontakt, selv om jeg er langt nede? 

Anonymkode: 84acd...064

[AnonymBruker]

«Blid og koselig når vi møtes, men tar aldri kontakt utenom når vi møtes ved spesielle anledninger. Og jeg blir litt lei av å trenge meg på, som er sånn jeg føler det.»

Da fremstår det åpenbart for meg at dere ikke har noe nært forhold, og at det ikke er så rart at hun ikke tar kontakt. Å spørre om samlivsbrudd, følelser osv er ganske nært og intimt.

Anonymkode: 86de1...7c7

[AnonymBruker]

Sorry, men folk flest er ikke tankelesere! Det kan hende hun velger å la deg være i fred da hun kanskje tenker at du har nok med deg selv akkurat nå?

Vil du snakke med henne? Ta kontakt og ikke sitt på gjerdet til hun eventuelt gjør der!

Anonymkode: 13a0b...0af

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Er i omtrent samme situasjon selv. Jeg tror hun ikke forstår hva du går gjennom og derfor ikke forstår at du trenger hjelp og støtte. Hva med en ny start på relasjonen deres? Inviter henne på besøk. Strekk ut en hånd. Ikke sitt passiv og vent. Livet går forbi og et lite initiativ koster deg ikke noe. 

Anonymkode: 287e2...d17

[AnonymBruker]

Hun fikk høre om det fra foreldrene, fordi du ikke orket å prate med folk selv. Så hun forholder seg nok avventende til hun hører mer, enten fra foreldrene eller deg. Det høres mest sannsynlig ut for meg. Især gitt at dere ikke er hverandres fortrolige.  Å ringe deg i samme sekund hun fikk beskjed.. om at du ikke orket prate om det.. ville bare være merkelig.

Anonymkode: 20e32...6dd

[Rainstorm2.0]

Med tanke på at du selv ikke har fortalt henne det en gang, så tenker jeg det er helt naturlig at hun ikke har nevnt noe om det. Hva tenker du selv? Dere er ikke nære nok til at du forteller henne det selv, og du vet strengt tatt ikke om foreldrene dine har brakt det videre, er det da naturlig at hun trenger seg på i din sorg med medfølende ord? Er mulig hun tenker hun vil gi deg plass, og at hun tenker at du er flau, sår, trenger tid alene, hva enn, for du har jo heller ikke sagt noe. 

Selv ville jeg skrevet til min bror, en uforpliktende liten SMS, om at jeg hadde hørt om samlivsbruddet og sendte varme tanker. Samtidig ville jeg også tenkt at kanskje det var påtrengende hvis han selv faktisk ikke hadde delt det med meg. 

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått vite at min søster har det tungt via mamma hadde jeg ringt å snakket med henne. 
Synes du selv kan ringe henne og prate. 
hun er nok avventede og du vet ikke hva hun tenker. Men klart dette er sårt. Og du er ekstra sårbar nå

Anonymkode: 95bd2...8ac

[twinscooby]

Det kan hende søsteren din ikke føler det er naturlig å ta kontakt, spesielt hvis dere ikke har mye jevnlig kontakt fra før. I stedet kan det være en god idé for deg å starte samtalen, slik at hun får innsikt i din situasjon og kan støtte deg på en bedre måte. 😊

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (47 minutter siden):

Med tanke på at du selv ikke har fortalt henne det en gang, så tenker jeg det er helt naturlig at hun ikke har nevnt noe om det. Hva tenker du selv? Dere er ikke nære nok til at du forteller henne det selv, og du vet strengt tatt ikke om foreldrene dine har brakt det videre, er det da naturlig at hun trenger seg på i din sorg med medfølende ord? Er mulig hun tenker hun vil gi deg plass, og at hun tenker at du er flau, sår, trenger tid alene, hva enn, for du har jo heller ikke sagt noe. 

Selv ville jeg skrevet til min bror, en uforpliktende liten SMS, om at jeg hadde hørt om samlivsbruddet og sendte varme tanker. Samtidig ville jeg også tenkt at kanskje det var påtrengende hvis han selv faktisk ikke hadde delt det med meg. 

Joda, jeg vet godt at det ble fortalt videre av mine foreldre, ingen grunn til å anta dette utfra ingenting. 

Skjønner at alle her mener at det er jeg som burde ta kontakt og ikke kan forvente noe annet. Hadde det vært motsatt så hadde jeg ikke nølt med å sende en melding og i det minste tilby støtte.. Kanskje det er jeg som er ekstra sår nå, men jeg kommer nok ikke til å ta det initiativet.... 

Anonymkode: 84acd...064

[AnonymBruker]

Skjønner ikke slike som deg jeg, dere forventer at alle andre skal ta kontakt hele tiden og pleie relasjonen men selv sitter dere på ræva og sutrer når dere endelig har behov for "familie". Hvis du selv ikke vanner gresset så kan du ikke forvente at det skal gro når du trenger det.

Anonymkode: acbd9...d07

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne sende deg varme tanker i den vaskelige tiden du går gjennom. Også vil jeg si at når du nå ønsker den kontakten med henne, for du ønsker å få en sms eller oppringning, så er du med på å kvele kontakten dere kunne hatt med å på trass (slik jeg oppfatter det siste inlegget ditt) ikke ta initiativ. Javel så føler du atvdu trwnger deg på og at det er kun du som pleier relasjonen, men det betyr ikke at dette er fasit. Hva vet du om hvordan hun har oppfattet deres relasjon - især siden dere har lite kontakt og ikke snakker dypt sammen om dette? Om du ønsker en relasjon så kan du sende en sms. Om du har lyst til å skape bitterhet og kvele den samhandlingen dere har hatt kan du fortsette å kverne på disse negative intensjonene du tillegger din søster. 

Anonymkode: a22d7...d08

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk opp til deg å ha en nær og fortrolig samtale med henne om dette, og fortelle hva som har skjedd. Først da har hun egentlig noe grunnlag å reagere ut fra, og eventuelt støtte deg. Det høres ikke ut som dere har noe i nærheten av et ok søster-forhold, for å være helt ærlig. Men det kan dere gjøre om på, hvis dere vil.

Anonymkode: c30cf...820

[lillevill]

Kan jo være at hun er litt lei seg for at ikke d u har tatt kontakt og sagt noe om dette vanskelige som skjer? Og du er lei deg for at ikke hun tar kontakt med deg. 

Det kan gå begge veier. 

[AnonymBruker]

Har et slik forhold til min søster selv. Er ikke beste venner og snakker ikke ofte. Men de få gangene vi møtes så går jo praten av seg selv. Når jeg gikk gjennom en vanskelig tid i mitt liv så følte jeg at jeg måtte ringe henne. Ikke at hun skulle få vite det gjennom våres foreldre. Såpass fortjener hun tenker jeg. Så jeg vil tru hun bare venter på at du skal ta kontakt med henne. 

Anonymkode: a065d...84b

[Ebbeliten]

Så trist at du har det så tungt. Samlivsbrudd er brutalt. ❤️

Kontakt søsteren din. Si at du ønsker at dere skal stå hverandre nærmere. Spør om hun ønsker det samme. 

[AnonymBruker]

Det er først når man opplever en krise at man ser hvordan relasjonen egentlig er. Høres ut som om søsteren din er viktigere for deg enn du er for henne, du har bare ikke sett det før fordi dette er første gang du virkelig trengte at hun var der for deg.  Det er tungt, men du kommer også til å bli positivt overrasket over andre.

Anonymkode: 4bac7...b5b

[Nonish91]

Så sleip søsteren din er. Uansett om du har fortalt din mor og ikke henne, så synes jeg det blir feil av henne å ikke sende melding høre om det går bra med deg! Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke tatt kontakt med henne, hu bryr seg tydeligvis ikke! 

[AnonymBruker]

Har det på samme måte med min søster som du har, det er sårt og det er perioder der vi ikke har kontakt for det går bare ene veien. Jeg er veldig glad i henne, men hun har nok med sitt liv og ikke plass til meg. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 7b517...9bd

[AnonymBruker]

Nonish91 skrev (7 minutter siden):

Så sleip søsteren din er. Uansett om du har fortalt din mor og ikke henne, så synes jeg det blir feil av henne å ikke sende melding høre om det går bra med deg! Hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke tatt kontakt med henne, hu bryr seg tydeligvis ikke! 

Søsteren som han kun har overfladisk kontakt med er sleip fordi hun ikke ringer og spør hvordan det går? Hvor ofte har ts fått med seg info om søsteren og ringt henne? Virkelig, man får det man gir. Er man opptatt av seg og sitt så er det slik det blir, da kan en ikke komme løpende etter når livet faller sammen for da har man endelig tid. Er man der ikke i gode tider så er det ikke vits i å stille opp i dårlige tider og motsatt.

Anonymkode: acbd9...d07

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg forstår deg godt, TS. Har det på samme måte med min søster. Det verste var den gangen jeg var i en livskrise og ringte henne, og det i etterkant ble stille fra henne i månedsvis. Jeg måtte etterhvert ta kontakt ang. noe praktisk, og hun spurte ikke hvordan det gikk en gang.
 

Det er litt sårt når man selv bryr seg, er glad i - og hadde stilt opp for den andre parten. Har endelig akseptert at hun ikke har behov for samme søskenrelasjonen som jeg, og det var tungt, men befriende. ❤️

Anonymkode: 7ee29...fc4