Gå til innhold

Datet et år med møte annen hver uke grunnet barn på hver kant . Fortsatt ikke møtt venner eller barn . Normalt ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei alle sammen . Prøver meg her for noen synspunkter og mulig erfaringer . 
 

kastet meg ut i singel livet etter et samboerskap som var på hele 21 år . 
så ante jo ikke hvordan dette skylle gå .

jeg møtte raskt en mann ,vi klikket og fant fort ut at vi skulle være eksklusive . 
vi møttes annen hver uke 2-3 dager med overnatting . Vi var også sammen i alle helligdagene i mai og fra lillejulaften aften -3 juledag . 
vi begge har barn på hver vår kant . 
 

Han ble invitert på hytta mi i sommer som en «venn» da verken han eller jeg var klar for og gi beskjed til barna om nytt evnt forhold . Han kom og vi hadde det kjempe fint med mine barn og noen venner av meg . Alt klikket der også .

Jeg håpet at han ville vise meg sønnen sin også men dette kom aldri. Jeg spurte han om ikke vi skulle finne på noe en dag men han var ikke klar . Jeg har heller aldri møtt noen av vennene hans og ikke følt meg inkludert der . Har tatt dette opp med han men han snakket det fint bort med at det ikke har passet osv .

Etter julen sammen (begge hadde barnefri) så ville jeg gjøre dette tydeligere . Hvor står jeg ,hvor står han ? Vi har nå datet 1 år …. 
Han kan fortsatt ikke bekrefte noe der . 
Men at jeg er hans og at han er min men ikke offisielle.

De ukene vi har barna ringte vi hverandre flere ganger i løpet av den uke. De første månedene . Dette har også blitt mindre og jeg har tatt opp med han at jeg savner stemmen hans de ukene . Prøvd å komme frem til hvordan dette kan løses med å ta en rask telefon mens man står i kø på vei til jobb (etter levert barn ) osv osv . Han var enig . Men har ikke fulgt dette opp.

 

Føler meg masete og nå svært såret og usikker . Når kan ikke kan bekrefte noe om oss etter så lang tid så hva er da vitsen tenker nå jeg . Har sakt dette til han også . Men han prater dette vekk også .

 

1. Hvor lang tid tok det før dere møtte venner /familie ?

2. Hvor lang tid tok det før dere møtte hverandres barn ?

3. Og burde man ikke vite eller være kjærester etter man har datet et år ?

 

Håper noen tar seg tid til å svare ♥️

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Hjerte 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei alle sammen . Prøver meg her for noen synspunkter og mulig erfaringer . 
 

kastet meg ut i singel livet etter et samboerskap som var på hele 21 år . 
så ante jo ikke hvordan dette skylle gå .

jeg møtte raskt en mann ,vi klikket og fant fort ut at vi skulle være eksklusive . 
vi møttes annen hver uke 2-3 dager med overnatting . Vi var også sammen i alle helligdagene i mai og fra lillejulaften aften -3 juledag . 
vi begge har barn på hver vår kant . 
 

Han ble invitert på hytta mi i sommer som en «venn» da verken han eller jeg var klar for og gi beskjed til barna om nytt evnt forhold . Han kom og vi hadde det kjempe fint med mine barn og noen venner av meg . Alt klikket der også .

Jeg håpet at han ville vise meg sønnen sin også men dette kom aldri. Jeg spurte han om ikke vi skulle finne på noe en dag men han var ikke klar . Jeg har heller aldri møtt noen av vennene hans og ikke følt meg inkludert der . Har tatt dette opp med han men han snakket det fint bort med at det ikke har passet osv .

Etter julen sammen (begge hadde barnefri) så ville jeg gjøre dette tydeligere . Hvor står jeg ,hvor står han ? Vi har nå datet 1 år …. 
Han kan fortsatt ikke bekrefte noe der . 
Men at jeg er hans og at han er min men ikke offisielle.

De ukene vi har barna ringte vi hverandre flere ganger i løpet av den uke. De første månedene . Dette har også blitt mindre og jeg har tatt opp med han at jeg savner stemmen hans de ukene . Prøvd å komme frem til hvordan dette kan løses med å ta en rask telefon mens man står i kø på vei til jobb (etter levert barn ) osv osv . Han var enig . Men har ikke fulgt dette opp.

 

Føler meg masete og nå svært såret og usikker . Når kan ikke kan bekrefte noe om oss etter så lang tid så hva er da vitsen tenker nå jeg . Har sakt dette til han også . Men han prater dette vekk også .

 

1. Hvor lang tid tok det før dere møtte venner /familie ?

2. Hvor lang tid tok det før dere møtte hverandres barn ?

3. Og burde man ikke vite eller være kjærester etter man har datet et år ?

 

Håper noen tar seg tid til å svare ♥️

Anonymkode: 78ba7...c48

Du er en pulevenn for ham. Verken mer eller mindre. På tide å avslutte relasjonen hvis du ønsker noe mer.

Anonymkode: 7d3ca...cb0

  • Liker 16
  • Nyttig 5
Skrevet

Det der høres akkurat som min forrige kjæreste. Viste seg at han egentlig ikke var så forelsket i meg, jeg var pausemusikken hans🤪 

Anonymkode: 32c9c...0af

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Han holder deg på gress. 

Han vil ikke ha noe seriøst, men vil ha tilgang til deg når det passer. 

Anonymkode: e1544...a2f

  • Liker 7
  • Nyttig 4
Skrevet

Har vært borti noe av det samme, det var ikke liv laga

Anonymkode: 9ad1d...a26

  • Liker 7
Skrevet

Det hørtes ikke så greit ut.

Vi "møttest" på Tinder i september. Ble enige om å være kjærester i oktober. Endret status på Facebook (som om vi var tenåringer) noen uker senere. Han møtte sønnen min omtrent på samme tiden fordi jeg har han hundre prosent så det måtte til for at vi skulle få møtest jevnlig. I begynnelsen av november møtte jeg datteren hans og hans foreldre og søsken. Noen uker senere var jeg i åttiårsdagen til hans far.

Jeg har ikke møtt sønnen hans fordi sønnen ønsker det ikke enda så det respekterer vi.

Så der har du det. Jeg synes vi går fort frem og dere går aaaalt for sakte.

Anonymkode: 1726b...478

  • Liker 2
Skrevet

Har akkurat stått i det samme selv, fant just ut at han har offisielt en kjæreste der han bor💔

Anonymkode: 851e7...302

  • Liker 4
  • Hjerte 3
Skrevet

Dine barn må da være litt store? Syntes ett år er passelig tid å bli kjent på. Etter ett år bør man vite med sikkerhet om man vil fortsette sammen. Da kan man eventuelt introdusere barna om man vil at de skal ha en relasjon til dere. 

Anonymkode: 6c7fc...715

Skrevet

Høres dessverre ut som om han bruker deg. Synes godt du kan presse han litt på hva han vil med forholdet deres. Vær ærlig, si oppførselen hans gjør deg usikker på hva han egentlig vil.

 

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei alle sammen . Prøver meg her for noen synspunkter og mulig erfaringer . 
 

kastet meg ut i singel livet etter et samboerskap som var på hele 21 år . 
så ante jo ikke hvordan dette skylle gå .

jeg møtte raskt en mann ,vi klikket og fant fort ut at vi skulle være eksklusive . 
vi møttes annen hver uke 2-3 dager med overnatting . Vi var også sammen i alle helligdagene i mai og fra lillejulaften aften -3 juledag . 
vi begge har barn på hver vår kant . 
 

Han ble invitert på hytta mi i sommer som en «venn» da verken han eller jeg var klar for og gi beskjed til barna om nytt evnt forhold . Han kom og vi hadde det kjempe fint med mine barn og noen venner av meg . Alt klikket der også .

Jeg håpet at han ville vise meg sønnen sin også men dette kom aldri. Jeg spurte han om ikke vi skulle finne på noe en dag men han var ikke klar . Jeg har heller aldri møtt noen av vennene hans og ikke følt meg inkludert der . Har tatt dette opp med han men han snakket det fint bort med at det ikke har passet osv .

Etter julen sammen (begge hadde barnefri) så ville jeg gjøre dette tydeligere . Hvor står jeg ,hvor står han ? Vi har nå datet 1 år …. 
Han kan fortsatt ikke bekrefte noe der . 
Men at jeg er hans og at han er min men ikke offisielle.

De ukene vi har barna ringte vi hverandre flere ganger i løpet av den uke. De første månedene . Dette har også blitt mindre og jeg har tatt opp med han at jeg savner stemmen hans de ukene . Prøvd å komme frem til hvordan dette kan løses med å ta en rask telefon mens man står i kø på vei til jobb (etter levert barn ) osv osv . Han var enig . Men har ikke fulgt dette opp.

 

Føler meg masete og nå svært såret og usikker . Når kan ikke kan bekrefte noe om oss etter så lang tid så hva er da vitsen tenker nå jeg . Har sakt dette til han også . Men han prater dette vekk også .

 

1. Hvor lang tid tok det før dere møtte venner /familie ?

2. Hvor lang tid tok det før dere møtte hverandres barn ?

3. Og burde man ikke vite eller være kjærester etter man har datet et år ?

 

Håper noen tar seg tid til å svare ♥️

Anonymkode: 78ba7...c48

Hadde jeg vært i samme situasjon så hadde jeg forventet at man nå ble og var skikkelige kjærester. 1 år eksklusive er veldig bra med tid for å bli godt kjent med hverandre. Virker som dere har brukt tiden godt. Å bli kjærester betyr jo ikke å flytte sammen eller at man forventer å flytte sammen. Er jo bare om man vedkjenner seg hverandre for omverden og de man er glad i og som er viktig i livet sitt.

Så hadde jeg vært deg de neste ukene hadde jeg lett funnet på noe annet å gjøre enn å være med han her. Boikott han litt rett og slett. Ta avstand for å se om han faktisk vil ha deg. Ikke ring han en eneste gang heller. Han får rett og slett være den som tar initiativ ang å få igang samtalen du har prøvd å ta med han. Går det 2 mnd uten at han tar praten så får du anta at det aldri vil skje. Da er det jo noe galt med han eller følelsene hans til deg. Da får du velge selv hva du vil finne deg i tenker jeg. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det hørtes ikke så greit ut.

Vi "møttest" på Tinder i september. Ble enige om å være kjærester i oktober. Endret status på Facebook (som om vi var tenåringer) noen uker senere. Han møtte sønnen min omtrent på samme tiden fordi jeg har han hundre prosent så det måtte til for at vi skulle få møtest jevnlig. I begynnelsen av november møtte jeg datteren hans og hans foreldre og søsken. Noen uker senere var jeg i åttiårsdagen til hans far.

Jeg har ikke møtt sønnen hans fordi sønnen ønsker det ikke enda så det respekterer vi.

Så der har du det. Jeg synes vi går fort frem og dere går aaaalt for sakte.

Anonymkode: 1726b...478

Takk for svar ♥️

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du er en pulevenn for ham. Verken mer eller mindre. På tide å avslutte relasjonen hvis du ønsker noe mer.

Anonymkode: 7d3ca...cb0

😵

🥲

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dine barn må da være litt store? Syntes ett år er passelig tid å bli kjent på. Etter ett år bør man vite med sikkerhet om man vil fortsette sammen. Da kan man eventuelt introdusere barna om man vil at de skal ha en relasjon til dere. 

Anonymkode: 6c7fc...715

Hei .

ja mine barn er ungdommer eller minste snart ungdom. Hans ene litt yngre. 
 

Denne mannen ror seg hele tiden bort når jeg prøver å komme med forslag . Nå mener han jeg maser og at jeg presser han . Jeg mener også at etter et år burde bi vite . Hvis ikke kaster vi begge to bort tiden vår . Vi begge er voksene og like greit å ta en avgjørelse her nå .

 Noe han helt tydelig ikke klarer .

Siden han ikke ville møtes eller komme med et annet forslag på å møtes så måtte jeg rett og slett slette hele mannen . (Har også prøvd å ringe de sist dagene men han tar ikke telefonen ) .
Blokkere alt da dette blir alt for vondt for meg . Føler meg nå brukt og utnyttet så det holder … og jeg som trodde at når man brukte julen sammen så var dette noe veldig seriøst … men har nok tatt feil 🥲

 

Takk for svar ♥️

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Hjerte 19
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har vært borti noe av det samme, det var ikke liv laga

Anonymkode: 9ad1d...a26

Takk for svar♥️

Men tok det da lang tid før du klarte å gå videre ? Kjenner meg så sviktet og såret her at jeg ikke har ord . Er det virkelig slik denne dating verdenen er ? 🥲

Anonymkode: 78ba7...c48

Skrevet
Fighter83 skrev (10 timer siden):

Hadde jeg vært i samme situasjon så hadde jeg forventet at man nå ble og var skikkelige kjærester. 1 år eksklusive er veldig bra med tid for å bli godt kjent med hverandre. Virker som dere har brukt tiden godt. Å bli kjærester betyr jo ikke å flytte sammen eller at man forventer å flytte sammen. Er jo bare om man vedkjenner seg hverandre for omverden og de man er glad i og som er viktig i livet sitt.

Så hadde jeg vært deg de neste ukene hadde jeg lett funnet på noe annet å gjøre enn å være med han her. Boikott han litt rett og slett. Ta avstand for å se om han faktisk vil ha deg. Ikke ring han en eneste gang heller. Han får rett og slett være den som tar initiativ ang å få igang samtalen du har prøvd å ta med han. Går det 2 mnd uten at han tar praten så får du anta at det aldri vil skje. Da er det jo noe galt med han eller følelsene hans til deg. Da får du velge selv hva du vil finne deg i tenker jeg. 

Takk for utfyllende svar og kloke ord .

Må innrømme at man blir litt «desperat» når den andre ikke klarer å svare eller noe. Har også prøvd med møte tidspunkt men han svarer ikke på dette . (denne uken ) Prøvde å ringe han men nå tar han ikke telefonen . Men fikk bare en melding om at dette blir for mye for han . 
 

Jeg har nå ikke noe annet valg en å slette og blokkere denne mannen fra alle kanaler da jeg er så såret og har det helt forferdelig . Jeg kommer ikke til å ta kontakt med han nå . Jeg har virkelig prøvd hele uken. Og ikke minst på meldinger . Jeg vet han føler seg presset men kan ikke forstå hvorfor det er så vanskelig å svare eller si ja/nei til et møte tidspunkt eller kommer med et annet tidspunkt hvis dette passer . 


 

 

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Liker 2
  • Hjerte 4
Skrevet
petterm skrev (10 timer siden):

Høres dessverre ut som om han bruker deg. Synes godt du kan presse han litt på hva han vil med forholdet deres. Vær ærlig, si oppførselen hans gjør deg usikker på hva han egentlig vil.

 

Takk . Har prøvd nå en stund men han mener det blir for mye press på han .

Har vært ærlig på at jeg har vært svært lei meg denne uken også på jobb . Har prøvd med et møtt tidspunkt hvor vi kan prate om dette FACE til FACE . Men han svarer ikke på om det passer eller kommer ikke med nytt møte tidspunkt .

Han skriver han har hatt en tøff uke og dette blir for mye press . 

Har nå da valgt å kaste inn håndkle . Føler meg nesten nedverget og flau over hvor mye jeg har prøvd. Har vært helt åpen med han om hvordan jeg føler det men virker ikke som det går inn .

 

 

Anonymkode: 78ba7...c48

  • Hjerte 11
Skrevet

Bra du kutter han ut. Nå viste han deg hva han kan gi deg - ingenting. Vær sterk, hold ut og gi slipp❤️

Anonymkode: 6fa82...8fb

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Da dere var sammen i julen, var det du som ordnet og fikset all maten? Han bare kom og koste seg? Fikk i tillegg sex etterpå? Hvordan var det på hytta? Hjalp han til eller gjorde du mestparten?

Slik jeg leser teksten din virker det som alt er bra når du duller med han og er «dramafri». Nå ønsker du mer av forholdet og han sier du presser han. Jeg tror du bryr deg om han mer enn han bryr seg om deg. Han er ikke like interessert i noe mer enn at du var fin å ha når han var ensom. 

Anonymkode: 10460...730

  • Liker 7
Skrevet

Så sterk du er! Bra du har greid og si hva du ønsker og ikke aksepterer at han troker på grensene dine mer!!! Det å vente med å introdusere barna for kjærester kan være en god ting, men det er ingen grun til å vente så lenge med venner eller voksen familie. Høres ut som han har noen store problemer med forpliktelser, du er heldig som slipper og styre mer med han. Selv om det gjør vondt akurat nå, så blir det bedre med lit tid ❤️

  • Liker 3
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar♥️

Men tok det da lang tid før du klarte å gå videre ? Kjenner meg så sviktet og såret her at jeg ikke har ord . Er det virkelig slik denne dating verdenen er ? 🥲

Anonymkode: 78ba7...c48

Ja. Noen av oss har prøvd noen år, konkludert med at menn flest er søppel og slettet appene. 

Anonymkode: 5c0c3...923

  • Liker 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...