Ungdom som utagerer og terroriserer familien.

[AnonymBruker]

Datteren min blir snart 14... Hu har siden hun begynte i 8 klasse begynt å oppføre seg fælt. Hun har alltid vært bestemt ig viljesterk og det så jeg på som positivt.  Jeg har vært alene med henne og brødrene hennes siden hun var liten, har forsøkt å ha noen forhold her og der men det har aldri fungert... så du kan si jeg har feilet i å ha en "normal" familie...

De siste årene har jeg vært ekstremt sliten da jeg jobber fullt og ikke har nettverk. Har nok ikke kunne vært så mye til stede som jeg ønsket, men regningene må betales. Har sjelden råd til noe ekstra/populære ting barna vil ha men jeg prøver mitt beste... 

I det siste året har hun begynt å ikke høre på meg overhode, rommet blir ikke ryddet hvis jeg ikke gjør det. Har vært der noen ganger for å renske opp for at hun kan få ny start, men hun skjerper seg ikke. Hun er veldig stygg i munnen og kaller meg hore, stygg og alt annet mellom himmel og jord. Og hun har begynt å klype og dytte meg. Jeg har ringt politiet ett par ganger før da hun har skulket skolen og blitt borte. Noen ganger går hun ikke på skolen på flere uker fordi "det ikke er viktig" jeg har ofte møter med skolen og vi har prøvd kortere dager osv uten at det hjelper. 

Problemet er at jeg blir så ekstremt trigget selv, helt ærlig får jeg lyst til å fly på henne når hun holder på sånn vel vitende om at det ikke er greit. Men jeg er liksom ett sekund unna å gi henne juling, dette gjør meg trist. Har spurt mange ganger om hun vil finne på ting når jeg har tid men hun vil ikke bli sett sammen med meg... jeg tenker så klart at hun skal i terapi med familievernkontoret selvom hun sier selv at hvis hun skal det så skal hun lyve så jeg mister alle barna mine...

Hun elsker å stå oppi trynet mitt og dytte meg og si at jeg er syk og har mista det, mens hun er helt ute av kontroll selv. Mens jeg bruker hvert fiber i kroppen på å snakke rolig tilbake og stå på det jeg har saft (som f eks at hun skal på skolen).

Skal sies at jeg var jævlog som tenåring selv, men jeg ble misbrukt av stefar med både bank og seksuell vold så det er sikkert derfor jeg blir så trigget.

Har noen opplevd lignene? Går det over ? 🤧😢

Anonymkode: 7d97c...440

[AnonymBruker]

Du burde gå på et kurs som heter Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. Helsesykepleier på skolen kan hjelpe deg med å få plass der. Det varer noen timer over to dager. Du finner også boka ved samme navn på biblioteket, eller de kan bestille den for deg. 

Da vil du forstå hvordan du kan møte datteren din bedre, og hvorfor det er så vanskelig å stå i situasjonen, spesielt når du har så sterke triggere.

Du har det tøft, og har hatt det tøft , så all respekt for hva du står i. Det kurset her er veldig enkelt og forståelig. Det vil ta tid, men det er veldig konkret og det fungerer. 

Anonymkode: fcf4e...6b1

[AnonymBruker]

Har du tenkt på om datteren din kan ha blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold? Du nevner du har hatt mange kjærester innom. Hun utagerer akkurat som du beskrev at du utagerte etter at du ble utsatt for en farlig stefar. 

Anonymkode: da5eb...ec0

[AnonymBruker]

Hvis du tilfeldigvis bor i Trondheim, Oslo eller Stange ville jeg kontaktet Trondheimshjelpa, Oslohjelpa eller Stangehjelpa.

Har ellers ingen konkrete råd. Håper du finner noen som kan hjelpe dere!

Anonymkode: d3538...193

[AnonymBruker]

Det høres veldig vanskelig ut for deg som er alene med flere barn. Jeg har vært barn i en sånn familie så jeg tenker også mye på om det er yngre søsken dette går utover. 

Anonymkode: 2b567...050

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye av det samme og gjenkjenner situasjonen. Jeg jobber hele tiden med det jeg lærte på kurset, og relasjonen til datteren min har bedret seg. Hun vil alltid være i opposisjon med sterke meninger og følelser, jeg tror det er en stor del av hennes personlighet - og egentlig noe jeg er stolt av henne for, bare det ikke skaper problemer for henne. Gjennom at jeg bruker det jeg har lært, så er konfliktnivået lavere, hun henter seg fortere inn og setter ord på følelsene sine. Det er en stor endring. Det er noe jeg må jobbe med og må minne meg på, det tar tid å endre et mønster, men det går. 

Du spør om det vil endre seg og jeg tror det vil kunne gjøre det, men kanskje ikke helt av seg selv. Du må endre på tilnærmingsmåten din tror jeg. Anbefaler å gå på kurset og få ta tak i boka. 

Lykke til (vi er mange om det her)

Anonymkode: fcf4e...6b1

[AnonymBruker]

Fortvilt situasjon. Det viktigste er at du begynner med deg selv. Ikke gå ned på hennes nivå og kjefte, kalle henne tilbake og miste hodet. 
Huk trenger at du er en trygg, stabil og rolig voksen. Hun er mye sint, men sinne er ofte uttrykk for vonde følelser hun kjenner på. Da tar hun det ut på deg. Når du blir sint, blir hun enda mer såret. 
men jeg forstår at du blir sint. 
Men prøv en smartere tilnærming for å dempe dette ned. Nå oppfører du deg slik at situasjonen eskalerer. 
Få en henvisning til bup. 

Anonymkode: a5d20...f2c

[AnonymBruker]

Jeg svarer som barnet i denne tråden. Jeg var dette barnet. 
 

Du nevner at du har vært alene med barna? Hvor gamle er søsknene hennes og hvor er far? 
 

Min mor har også hatt problemer i sin barndom som hun dessverre tok med seg inn i min barndom. Jeg er vokst opp med en alkoholiker til far som jeg har sett annen hver helg, men som alltid var full. Noe jeg aldri fortalte til min mor. Da jeg var 12 fikk jeg en lillebror som også gjorde ting mye verre da jeg var alene til dette.  
 

Ungdom som utagerer, skulker og behandler foreldre dårlig har gjerne en «grunn» til det. Min grunn var at jeg aldri følte meg satt pris på, ingen var glade i meg, og følte meg tilside satt - noe som f.eks har skapt store problemer i relasjoner i voksen alder.
 

Prøv å få sosiallærer / skolen på banen her og gå litt inn i deg selv - hvordan kan du takle situasjonen annerledes? Kan dere gå til familiepsykolog sammen? 
 

Jeg skjønner det er vanskelig. Men jeg er sikker på at jenta di også har det vanskelig og håper ting blir bedre ❤️ 

Anonymkode: 23dcd...959