Rart eller innafor å ikke orke møte kjæresten i en tøff tid?

[AnonymBruker]

Vært kjæreste med en herlig mann i 3-4 mnd nå. Så skjer det at han kommer i en krise grunnet dødsfall tett på. 

Han har alltid ønsket være mest mulig sammen med meg. Nå "orker" han ikke sier han. Han er ikke sosial med noen, er sykmeldt og sier han skulle ønske han orket treffe meg men han klarer det ikke. Han ringer meg derimot hver eneste dag, gjerne flere ganger om dagen, og alt er fint og godt mellom oss. 

Vi bor 15 min fra hverandre 

Har ikke sett han på 5 uker nå og jeg begynner bli utålmodig. Bør jeg bare akseptere dette? Får uansett ikke gjort noe med det men syns det er utrolig trist. Er det rart eller innafor syns dere? 

Anonymkode: df3ee...a39

[Morten1]

Å ha noe fri fra kjæresten/daten er jo greit, men 5 uker uten å se hverandre når en bor så nære, det synes jeg er litt spesielt. 

[AnonymBruker]

Er de 5 ukene inkl i de 3-4 mnd? 

Anonymkode: b8b17...0dc

[AnonymBruker]

Vanlig å takle sorg ulikt.

Anonymkode: 34e70...20b

[AnonymBruker]

Folk sørger på forskjellig måte. Det kreves overskudd for å være sosial. Hadde kanskje vært annerledes om dere hadde vært sammen i 10 år. Nå er dere der at dere prøver å vise dere fra deres beste side, og det bruker litt energi. Han har gjerne ikke dusjet eller pusset tenner på 2 uker, og han vil gjerne at du ikke skal se han sånn.

Men han er jo glad i deg, ellers hadde han ikke ringt deg.

Godta det? Han gjør det ikke for å være slem mot deg. Jeg ville latt han ta den tiden han trenger. En annen gang er det gjerne han som legger sine behov til side for å være der for deg i krise.

Anonymkode: 9ae17...226

[Rainstorm2.0]

Jeg hadde akseptert det fullt ut. 5 uker i den store sammenheng er ikke mye. Og 5 uker på takle f.eks et brått dødsfall hos mor eller et søsken, og å kanskje føle at verden blir snudd opp-ned, for meg er det ikke noe unaturlig med å trenge tid til å summe seg. Jeg hadde også tenkt at det er ikke opp til meg å bestemme hva han trenger eller ikke. 

Noe å være obs på er om han isolerer seg, kanskje det er godt for ham å få tankene over på noe annet litt, at det er godt for ham med et avbrekk. 

Og så er jo spørsmålet hva du trenger. Hvis du trenger at dere møtes, så er det jo sånn, og da kan du si det, og om han ikke kan imøtekomme deg så har du jo mulighet til å slå opp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vært kjæreste med en herlig mann i 3-4 mnd nå. Så skjer det at han kommer i en krise grunnet dødsfall tett på. 

Han har alltid ønsket være mest mulig sammen med meg. Nå "orker" han ikke sier han. Han er ikke sosial med noen, er sykmeldt og sier han skulle ønske han orket treffe meg men han klarer det ikke. Han ringer meg derimot hver eneste dag, gjerne flere ganger om dagen, og alt er fint og godt mellom oss. 

Vi bor 15 min fra hverandre 

Har ikke sett han på 5 uker nå og jeg begynner bli utålmodig. Bør jeg bare akseptere dette? Får uansett ikke gjort noe med det men syns det er utrolig trist. Er det rart eller innafor syns dere? 

Anonymkode: df3ee...a39

Jeg syns dette høres rart ut. Joda, man sørger på ulik måte, men 5 uker der man låser seg inne og nærmest "glemmer" at man har kjæreste, men holder kontakten daglig på telefon? 

Jeg syns dette lukter litt jeg... Hvem er det som døde? Vet du at de faktisk er døde...? 

Anonymkode: 5001a...588

[AnonymBruker]

Sånn i utgangspunktet hadde jeg tenkt det var rart, men dere har bare vært sammen i noen mnd, og da tenker jeg at det å ha pause, om noen nær seg har død, ikke er veldig merkelig. Er det et søsken eller en foreldre, så kan jeg godt forstå at 5 uker ikke er særlig lenge! 

Men, samtidig, så begynner det nå, være på tide og begynne å se deg litt igjen, men muligens litt rolig. Folk reagerer jo så forskjellig på livskriser og dødsfall. Og dere er ikke SÅ komfortable enda at han vil vise seg helt ødelagt. 

Hadde dere vært sammen i lengere periode, så ville jeg tenkt det hadde vært merkelig. Og eller om dette er noen som ikke er veldig nær han. Eller noen som er gamle som en besteforeldre eller tilsvarende, (selvom de er nære, og det såklart er trist! så er det også en naturlig ting når de er 80+. Derimot er det et enormt sjokk og ufattelig trist om et søsken, nær venn eller en foreldre plutselig dør)

Anonymkode: 8822a...ce0

[AnonymBruker]

Jeg står i en livskrise nå, og jeg vil ikke møte kjæresten min. Jeg tror denne livskrisen har fått meg til å forstå at kjæresten min bare funker i medgangstider. Når ting er vanskelig kan jeg ikke lene meg på ham. 

Anonymkode: 3e830...a4b

[AnonymBruker]

Har han en annen? Hørtes ikke bra ut. Hva med at du drar hjem til han og sier du er her og trenger han.

Anonymkode: 9de33...d5b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende, i et ganske nytt forhold. Det var veldig tøft. Kjente jo litt på at skal det liksom ikke være sånn at jeg som kjæreste også skal være en støtte..? En han kan lene seg på og finne trøst sammen med. I stedet ble det mye mindre kontakt. 

Folk håndterer kriser og sorg på forskjellige måter. Nå er jeg ikke så fan av "menn er sånn og kvinner slik"-forklaringer, men det er vel en generalisering som har litt statistikk bak seg, at kvinner har en større tendens til å søke sammen i kriser, få trøst og støtte fra venner og familie, mens menn har høyere tendens til å isolere seg.

Er faktisk litt sånn at jeg trekker meg litt inn i mitt eget skall når jeg sørger eller har det vanskelig.

Min kjæreste var også sykemeldt, og hadde masse ting han måtte håndtere og rydde opp i, og det måtte han gjøre uten meg. Jeg leste en del om dette fenomenet, for å lære og for å trøste meg selv, og det er ikke uvanlig. Det er viktig å ikke ta det personlig. Jeg snudde litt på det, jeg tror det er litt sånn at han ville på en måte få orden i sysakene og bli den beste mannen han kunne være for meg. 

For min del så er jo også dating litt overskuddsprosjekt. Det gir energi, men det krever også energi. Dere er i et veldig ferskt forhold. Dere har ikke kommet dit hvor dere sitter og promper i sofaen sammen og bare er helt avslappet sammen. Dere er der hvor dere vil være på deres beste og gi alt deres beste. Men når man opplever en krise, så føler man kanskje at man ikke har noe å gi. 

5 uker er ikke så lenge. Jeg skjønner det er tøft, men det er jo veldig fint at dere ringes hver dag. Ta vare på deg selv. Jeg tok nok litt skade av den perioden, og det gikk også litt utover forholdet vårt. Men vi løste opp i det etterpå.

Anonymkode: 3f3ae...e0d

[AnonymBruker]

Han er nok i sorg og har kanskje en reaktiv depresjon siden han er sykemeldt fra jobb. Selv om det er tøft å være fra hverandre så har dere jo kontakt. Du kan se på det som at han er på ei reise. Fokuser på å styrke deg på din egen kant. 

Kanskje du kan foreslå at dere gjør noe enkelt sammen etterhvert, feks gå en tur i nabolaget? 

Anonymkode: c8884...bc9