Ta opp lite initsiativ hos en potensiell venninne? Pros and cons- Trenger innspill

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har fått litt kontakt med en jente, dette er en potensiell venninne, men jeg sitter litt på gjerdet med hele greia. Saken er,at som sen singel jente, med et stort behov for å utviddde nettverket mitt, har jeg i det siste følt på at dette er utrolig vanskelig. Ikke fordi det er tøft å komme i kontakt, jeg opplever de fleste som ganske glade for å få muligheten til å danne vennskap.

Det er motivet og hensikten jeg stusser ved. Folk er forskjellige, men ejg har opplevd veldig mange som egentlig bare er OK med å snappes og aldri møtes, med å snakke med aldri knytte rellasjon. Også at man snakker om sexliv,kjærlighetsliv(eller mangel på sådan,haha!) før man i det hele tatt egnetlig har "nådd under huden" på at man egentlig er venninner-Har blitt et lite sjokk-Vet ikke om andre her inne kan kjenne igjen dette? Typ gjerne snakk om sexlivet, og gutter-Men nvennskap og venninner-Der må du bevise deg og der er det faktisk ikke lett å "bryte igjennom". Dette skulle vel være den enkelste delen??

Men jeg lurer uansett på, hva andre har innspill om, rundt at jeg har 2 bekjentskaper, hvor alt fløyt lett i starten(som det jo kasnje alltid gjør?) Den ene jenta er 37, hun og jeg snakket løst og fast, og hun,helt uten initsiativ fra meg, tok opp at hun var i et forhold hvor hun egentlig ikke har følelser for typen(de har vært sammen i 3 mnd, men hun spesifiserte at dette ikke egentlig var et forhold slik hun så det) Jeg tenkte ikke noe særlig over dette, da dette er helt og holdent hennes liv,og ikke noe jeg har å gjøre med, egnetlig.

Jeg har faktisk opplevd flere ganger, at nye potensielle venninner- Som er i forhold, med en gang de hører at jeg er singel-Legger ut om at de entlig ikke er så interessert i typen(?!) Jeg haner ikke om føere har erfaring med ddette heller, men det slår meg i ettertid. Jeg har opplevd dette 3 ganger nå-Men tilbake til denne jenta på 37 år-Så viste det seg senere, at hun er mor(egnetlig ikke et barn engang,siden alderen er 15 år på ungen(!)).

Og jeg  tenker dette er noe hun kansje øsnker holde skjult, men i ettertid kommer det frem at typen, "hennes kjære" skal hun tilbringe mange kvelder med,ettersom det blir avlag på ting å gjøre. Da vi snakket om hverdagsvenninner, og hvor vanskelig de var å finne, hun selvutnevnte seg selv til dette-Og jeg tenkte mitt,men lot henne få hennes ord om hva hun ville denne kvelden.

Jeg vet ikke om det er livsstil, at hun nå er treig på snap, hun virker også litt mer etablert enn hva hun først ga uttrykk for. Har ikke noe imot etablert, men om hun sier ting, som kansje er enkelt å lire av seg, der og da? Hvordan skal ejg ta opp dette? For jeg vil jo ikke miste vennskapet, men nå føler ejg at hun heller blir mer som en som ikke tar initsiativ, en som ikke gidder være med på ting, hun trenger lang tid på å bestemme seg, og tar veldig liten initisativ utenfor hva jeg forelsår.

Dette har jo vært temaet vi kom inn på(muligens litt kleint, men det ble alkohol inn i bildet,så kan ha vært løs stmening, jeg tenkte ikke noe særlig over det, og ønsker at kvelder ikke trenger bli noe man skal stå til ansvar for senere, man må jo ha det gøy). Greia er bare at jeg nå opplever meg som eneste primius drivmotor for samtlige av nye potensielle vennskap, og jeg er fkatisk dritsliten, og jeg vet ikke hvordan dere andre kasnje ordner dere, når dere føler på dette?

jeg vil ha nye venninner, og kvier meg for å ta dette opp- Nettverket mitt er ikke så stort, og jeg er faktisk litt avhenigig av disse nye vennskapene-Det er jo derfor de etableres. Men jeg orker ikke å være eneste som ordner, lager istand(somregel blir det avslått likevel) Hva jeg har hørt, er at man ikke tar opp noenting-Men da har jeg helt ærlig heller ikke behov for å ha disse li livet mitt, og jeg blir gående rindt å tenke på dette-Da er det likegreit å bare "ta tyren ved hornene".

Andre som har erfaringer de øsnker å dele?? Gjerne fra de som har stort nettverk,som kasnje kan komme med innspill fra hva som har funket sånnsett-Om det er noe muligheter jeg overser?

For å få større nettevker må man jo være åpen for forskjellige livsstiler og personligheter, men da er det jo allerede etablert at man er en gjeng som grunnbasis-Her føler jeg vi er såpass usikre, at det kansje bare er å spørre rett ut, men da er det jo ingen vei tilbake heller. Det blir på en måte et "breaking piont" med "do or die"-Og jeg er skikkelig usikkert.

Tar imot tips og råd!

På forhånd takk!

Anonymkode: 87b31...e70

[AnonymBruker]

Finnes det ikke en slik nettjeneste for vennskap? Mener noen har snakka om det er på KG. 

Anonymkode: 1f80d...6be

[AnonymBruker]

dagens rettskrivingsleksjon: 

initiativ

Anonymkode: a32f3...203

[AnonymBruker]

 

«Men jeg orker ikke å være eneste som ordner, lager istand(somregel blir det avslått likevel) Hva jeg har hørt, er at man ikke tar opp noenting-Men da har jeg helt ærlig heller ikke behov for å ha disse li livet mitt, og jeg blir gående rindt å tenke på dette-Da er det likegreit å bare "ta tyren ved hornene".»

Da er det to muligheter - enten så pusher du på for å møtes for ofte, eller så er de ikke så interessert.

Du kan ikke tvinge andre til å ønske det samme som deg. Du bare skremmer folk fra deg om du begynner å konfrontere folk med at de ikke tar initiativ eller ønsker å møtes ofte nok for deg.

Det du gjør er å justere deg selv i forhold til den andre personen. Om det ikke blir nok for deg, så får du bare droppe det da.

Men å danne vennskap i voksen alder tar lang tid. Folk har alt andre forpliktelser og mennesker i livene sine.

For voksne damer med familie og barn er det slett ikke uvanlig at de ikke har tid til selv gode, etablerte vennskap nokså sjeldent.

Har en veldig sterk mistanke om at du ønsker og forventer alt for mye, alt for fort.

Ro ned, ville mitt tips være.

 

Anonymkode: 66952...ade

[AnonymBruker]

Folk i dne alderen har vel barn og er slitne etter jobb.. 🤔 Værste du kan gjøre er å pålegge dårlig samvittighet ihvertfall. 

Anonymkode: 63ac4...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2024 den 13.37):

 

«Men jeg orker ikke å være eneste som ordner, lager istand(somregel blir det avslått likevel) Hva jeg har hørt, er at man ikke tar opp noenting-Men da har jeg helt ærlig heller ikke behov for å ha disse li livet mitt, og jeg blir gående rindt å tenke på dette-Da er det likegreit å bare "ta tyren ved hornene".»

Da er det to muligheter - enten så pusher du på for å møtes for ofte, eller så er de ikke så interessert.

Du kan ikke tvinge andre til å ønske det samme som deg. Du bare skremmer folk fra deg om du begynner å konfrontere folk med at de ikke tar initiativ eller ønsker å møtes ofte nok for deg.

Det du gjør er å justere deg selv i forhold til den andre personen. Om det ikke blir nok for deg, så får du bare droppe det da.

Men å danne vennskap i voksen alder tar lang tid. Folk har alt andre forpliktelser og mennesker i livene sine.

For voksne damer med familie og barn er det slett ikke uvanlig at de ikke har tid til selv gode, etablerte vennskap nokså sjeldent.

Har en veldig sterk mistanke om at du ønsker og forventer alt for mye, alt for fort.

Ro ned, ville mitt tips være.

 

Anonymkode: 66952...ade

La oss snakke litt her da,om dette;

Skal man hele tiden tilpasse seg andre,og deres væremåte;Blir det 2 ting for meg.

1. Du selv mister evnen til å kjempe for deg og dine interesser. Det skal jo ikle bare være hva den andre personen ønsker seg,som skal bestemme? Skal du gå så mye på kompromiss med hva og hvordan du øsnker noe i livet,tror jeg du kommer til å havne i koknfliktmed deg selv,på å føle deg brukt og mindre verdig.

2.Dette tror jeg også andre kan komme til å bruke til sin fordel(ikke alle men noen, kanske mest sannsynlig de som er vandt med å få det på sin måte,og/eller de som bare ikke vet bedre-siden denne fremgangsmåten fornleg idoliserer at man ikke snakker om jva man egentlig mener(tanker behov og følelser) som rommer et moderskip av misforståelser, krangler,you name it.

Hva jrg liker med tankegangen,er at den er selvstendig, men den funker jo utelukkende,hvis du faktisk har andre relasjoner å bygge opp. 

Relasjoner,slik jeg ser det,tar helt ekstremt lang tid å bare få igang,og det er jo hele temaet. At det å skape verdier i/hos andre,av vennskap-virker som <det hvite gullet>,og alle vet det! Ref;snakk gjerne om sexlivet mitt,men venninnene mine,holder du deg LANGT unna. Og dette er vel fordi at man selv vet hvor sårbar man blir da,aner ikke..er oå en måte så veldig passivt aggressivt,at jeg får ikke sagt det.

 

Anonymkode: 87b31...e70

[exictence]

Jeg føler jeg har mange venninner, og mange som jeg får et venninneforhold til i voksen alder.

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Også at man snakker om sexliv,kjærlighetsliv(eller mangel på sådan,haha!) før man i det hele tatt egnetlig har "nådd under huden" på at man egentlig er venninner-Har blitt et lite sjokk-Vet ikke om andre her inne kan kjenne igjen dette? Typ gjerne snakk om sexlivet, og gutter-Men nvennskap og venninner-Der må du bevise deg og der er det faktisk ikke lett å "bryte igjennom". Dette skulle vel være den enkelste delen??

Alle slags temaer kan man vel egentlig diskutere uansett hvor tett eller ikke tett relasjonen er. Noen ganger føler man at det er fortrolighet som oppstår, og hvis en som jeg nesten aldri har truffet før begynner å ta opp noe om sex eller kjærlighetslivet sitt til meg, så tenker jeg ikke at det er rart. Heller tenker jeg kanskje at det føles godt at vedkommende har den tilliten til meg og vil åpne seg. Men så klart, det går en grense hvis det bare er enveis kommunikasjon og den ene legger ut bare om seg selv og sitt. Da trekker jeg meg unna.

Jeg synes det er interessant at mennesker åpner seg, og jeg spør gjerne, og kommer også med ting fra mitt liv.

Om noen åpner seg veldig, ser jeg ikke på det som at nå er vi tette venninner. 

Jeg har mange venninner, men det vil ikke si at jeg er med dem ofte. Noen ganger ofte i perioder, og noen ganger kan det faktisk gå måneder. Jeg har også noen som jeg snakker med ca 1 gang i året. 

Så er det en spesiell som bor ganske i nærheten. Vi snakkes nesten hver dag, og klart da blir det et enda tettere forhold. Men det er likevel ikke sånn at vi MÅ snakkes hver dag.

Hva mener du med at der må du bevise deg?

jeg tenker at man må ikke bevise noe som helst. Det er hyggelig med god kommunikasjon, og hvis noen finner en god tone der og da, så fint. 

 

 

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Men jeg lurer uansett på, hva andre har innspill om, rundt at jeg har 2 bekjentskaper, hvor alt fløyt lett i starten(som det jo kasnje alltid gjør?) Den ene jenta er 37, hun og jeg snakket løst og fast, og hun,helt uten initsiativ fra meg, tok opp at hun var i et forhold hvor hun egentlig ikke har følelser for typen(de har vært sammen i 3 mnd, men hun spesifiserte at dette ikke egentlig var et forhold slik hun så det) Jeg tenkte ikke noe særlig over dette, da dette er helt og holdent hennes liv,og ikke noe jeg har å gjøre med, egnetlig.

Hyggelig at hun åpnet seg for deg. Det er lurt da å vise at du lytter og setter pris på at hun snakker, og at du viser interesse.

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Jeg har faktisk opplevd flere ganger, at nye potensielle venninner- Som er i forhold, med en gang de hører at jeg er singel-Legger ut om at de entlig ikke er så interessert i typen(?!) Jeg haner ikke om føere har erfaring med ddette heller, men det slår meg i ettertid. Jeg har opplevd dette 3 ganger nå-Men tilbake til denne jenta på 37 år-Så viste det seg senere, at hun er mor(egnetlig ikke et barn engang,siden alderen er 15 år på ungen(!)).

Det kan være ulike ting venninner tar opp.

Synes du det er rart? Virker som du er skeptisk?

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Og jeg  tenker dette er noe hun kansje øsnker holde skjult, men i ettertid kommer det frem at typen, "hennes kjære" skal hun tilbringe mange kvelder med,ettersom det blir avlag på ting å gjøre. Da vi snakket om hverdagsvenninner, og hvor vanskelig de var å finne, hun selvutnevnte seg selv til dette-Og jeg tenkte mitt,men lot henne få hennes ord om hva hun ville denne kvelden.

Du tenkte ditt, sier du. Hva tenkte du? Noe hun ville den kvelden?

Hun synes vel det var hyggelig å snakke med deg. 

 

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

 

Har ikke noe imot etablert, men om hun sier ting, som kansje er enkelt å lire av seg, der og da? Hvordan skal ejg ta opp dette? For jeg vil jo ikke miste vennskapet, men nå føler ejg at hun heller blir mer som en som ikke tar initsiativ, en som ikke gidder være med på ting, hun trenger lang tid på å bestemme seg, og tar veldig liten initisativ utenfor hva jeg forelsår.

Hva tenker du med å ta initiativ sjeldent? 

For meg er det naturlig at det noen ganger tar dager, noen ganger uker, noen ganger mnd.

Tror neppe jeg ville tatt det opp med henne. Men kanskje sagt at jeg synes det er så hyggelig når jeg hører fra deg, og lagt vekt på at jeg gleder meg. 

Alle liker å høre at de er likt og at de er hyggelig å være sammen med.

Hvis noen tar opp at de blir skuffet over at man tar så lite kontakt, skulle ønske du tok mer kontakt osv, så kan dette virke at du beskylder dem og de kan ønske heller å trekke seg vekk. Det er jo ikke hyggelig å bli beskyldt for ikke å være god nok.

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Dette har jo vært temaet vi kom inn på(muligens litt kleint, men det ble alkohol inn i bildet,så kan ha vært løs stmening, jeg tenkte ikke noe særlig over det, og ønsker at kvelder ikke trenger bli noe man skal stå til ansvar for senere, man må jo ha det gøy). Greia er bare at jeg nå opplever meg som eneste primius drivmotor for samtlige av nye potensielle vennskap, og jeg er fkatisk dritsliten, og jeg vet ikke hvordan dere andre kasnje ordner dere, når dere føler på dette?

Hvordan er du primus drivmotor da? Noen er flinkere til å ta initiativ enn andre. Hvis du  ofte inviterer og lager i stand, så kan jeg forstå du blir sliten av det, hvis du er den eneste som gjør det. Kanskje du heller kan foreslå at dere treffes ute et sted, eller gå en tur mm? Og ikke så lenge. Heller korte hyggelige møter. Det er kjekt. Folk har ofte mange ting de skal gjøre. Men et lite venninne treff er veldig hyggelig å få til noen ganger.

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

jeg vil ha nye venninner, og kvier meg for å ta dette opp-

Trenger du å ta det opp da? Jeg tar aldri opp om vi ser på hverandre som venninner. Kanskje bare hvis jeg presenterer dem for noen andre, så sier jeg dette er min venninne Trine. Eller gjerne på det bursdagskort eller noe sånt

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Hva jeg har hørt, er at man ikke tar opp noenting-Men da har jeg helt ærlig heller ikke behov for å ha disse li livet mitt, og jeg blir gående rindt å tenke på dette-Da er det likegreit å bare "ta tyren ved hornene".

Forstår ikke helt hva du mener her. Man kan ta opp det en føler for. De fleste liker å snakke, så er ikke vanskelig å spørre og vise interesse. Hvis dette bare går en vei, at du er flink til dette, mens de andre bare prater om seg og sitt, er ikke de så interessant å være med. Det fins mange av dem, ja. Men noen ganger oppstår det at man gjensidig lytter  og aviser interesse for den andre. Da er jo dette kjært fra begges sider. Men selv da, er det ikke sikkert at man vil bruke veldig mye tid på venninneforhold. Men det settes gelt sikkert pris på, og det kan være hyggaeligkontakt innimellom. Det er gull verdt å ta vare på, selv om det ikke er så ofte, synes du ikke?

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Andre som har erfaringer de øsnker å dele?? Gjerne fra de som har stort nettverk,som kasnje kan komme med innspill fra hva som har funket sånnsett-Om det er noe muligheter jeg overser?

Vær den venninnen du ønsker at andre er. En som lytter og viser interesse. Ikke være mye klandrende og belastende til stadighet.

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

For å få større nettevker må man jo være åpen for forskjellige livsstiler og personligheter, men da er det jo allerede etablert at man er en gjeng som grunnbasis-Her føler jeg vi er såpass usikre, at det kansje bare er å spørre rett ut, men da er det jo ingen vei tilbake heller. Det blir på en måte et "breaking piont" med "do or die"-Og jeg er skikkelig usikkert.

Kanskje du er veldig ung?

Jeg er jo godt voksen og kanskje derfor og mer avslappet og ser på dette med venninner og omgangskrets litt forskjellig.

Ingen vai tilbake, sier du. Spørre rett ut, mener du spørre om å være venninner? Vet ikke, men er dette så viktig å spørre om da? Man foreslår noe å gjøre, spør om de blir med på ....si f.eks: Så kjekt om dere blir med å ser.......

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 12.23):

Tar imot tips og råd!

På forhånd takk!

Anonymkode: 87b31...e70