Jeg sliter av fæle nyheter

[AnonymBruker]

Det dukket opp en nyhetssak på facebook-feeden min i går. Så jeg oppsøkte det ikke, men ble utsatt for det likevel.

Det var i England, hvor pappaen hadde fått hjerteinfarkt i romjulen, og den to-årige sønnen hans sultet ihel. De fant de døde på kjøkkengulvet begge to 9. januar, hvor barnet lå og holdt rundt pappaen sin 😭

Jeg er vanligvis en munter og glad person, men har altfor mye empati tror jeg. For jeg var lei meg i hele går, lå våken i natt, og sto og grein i dusjen i dagmorres. Gråter nå mens jeg skriver dette.

Jeg har en ettåring selv, og jeg klarer ikke slutte å tenke på hvordan denne lille gutten må ha hatt det de siste dagene før han døde. Det går på repeat i hodet mitt, og jeg klarer ikke få det bort.

Er dette normalt? Hvordan skal jeg unngå dette? Jeg har slitt av triste nyhetssaker før, både når det gjelder mishandling av barn og dyr, men det har aldri vært så voldsomt som nå...

Har dere noen tips eller trøstende ord? 

Anonymkode: bf8f1...6f8

[KaraThrace]

Kjenner meg igjen. Satt og gråt på jobb da jeg leste den nyhetssaken. Sånne ting har aldri ordentlig gått inn på meg før, men det gjør det nå. Jeg har også en ettåring hjemme. Jeg tror nok rett og slett du har fått et ordentlig «mammahjerte». Jeg løser det med å unngå nyheter som jeg tror vil gå inn på meg slik, og hvis jeg likevel har en reaksjon så er det lov. Klem barnet ditt litt ekstra, gråt litt for andre, men ikke ta på deg verdens skyldnere. Si til deg selv at det er lov å gråte, men så prøv å distrahere deg selv med noe annet i stedet.

Hvis du føler at du slettes ikke klarer å styre det selv, så er det også lov å be om hjelp. Vi har alle forskjellig bagasje med oss fra før, og det å skulle regulere egne følelser er kjempevanskelig når man har fått så mange nye/ kraftigere. Da kan du høre med fastlege, snakke med helsestasjonen, eller ta det privat. Men, viktig, det er helt normalt❤️

Edit: knakk litt sammen igjen her av bare tanken på den lille gutten som holdt rundt pappaen sin. Så du er ikke alene om å ha lite kontroll i alle fall.

Endret 20. januar 2024 av KaraThrace
Edit

[Klott]

Jeg skjønner at dette er tungt, og det er mye lettere å sette seg inn I situasjonen når man kan relatere (at du har et lite barn selv).  Jeg har gjort akkurat det samme, den gangen det døde en på samme alder som mitt barn på skolen de gikk. Helt forferdelig.  Men, tiden går, du vil etterhvert få andre ting å fylle hodet med, slik at dødsfallet til noen du faktisk ikke har møtt og ikke visste fantes før det tragiske hendte, vil bli et mer flyktig minne. Det vil være vondt å tenke på, men det tar ikke dagen din. ❤️

[AnonymBruker]

Lever veldig greit etter at jeg slettet Facebook. Anbefales på det sterkeste

Facebook er jo kjent for dette. For en del år siden kom det frem at de hadde hatt et hemmelig forskningsprosjekt på gang, hvor de utsatte nylige mødre for groteste bilder av døde babyer. Er ikke det grunn nok til å slette Facebook, så vet ikke jeg. Hvis det er uaktuelt, må du nesten stå for valget ditt og vite hva du risikerer å utsette deg for.

Anonymkode: 9e6dd...f8c

[Bombasi]

Det er fordi nyheten skaper inntrykk, som igjen gjør at du drar inntrykkene over på din egen situasjon og tenker på at dette skulle skjedd deg og barnet ditt. Det blir på en måte som å "bake seg inn i" nyheten, og gjør den til din egen. 

Det er vel en ganske vanlig ting å gjøre, for mennesker liker det å sette seg inn i andres problemstillinger. Å assosiere seg.

Men du må faktisk "ta deg sammen" og prøve å avbryte denne innbakingen så du ikke tar den med deg inn i de mange timer og dager etterpå, for å unngå at den preger deg. 

Det gir liksom ikke mening at du skal gråte av nyheten dagene derpå, for da har du dratt det litt for langt selv. For som du vet så er ikke du rammet av noe som helst, det gjelder ikke deg, det er inntrykkene du sliter med. Og inntrykkene må du ufarliggjøre, istedenfor å kverne på det.

[AnonymBruker]

Faen nå begynte jeg å grine ja

Anonymkode: 21cff...96e

[AnonymBruker]

Media spiller på følelser.Skru av tvn!

Anonymkode: a68dd...139

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det dukket opp en nyhetssak på facebook-feeden min i går. Så jeg oppsøkte det ikke, men ble utsatt for det likevel.

Det var i England, hvor pappaen hadde fått hjerteinfarkt i romjulen, og den to-årige sønnen hans sultet ihel. De fant de døde på kjøkkengulvet begge to 9. januar, hvor barnet lå og holdt rundt pappaen sin 😭

Jeg er vanligvis en munter og glad person, men har altfor mye empati tror jeg. For jeg var lei meg i hele går, lå våken i natt, og sto og grein i dusjen i dagmorres. Gråter nå mens jeg skriver dette.

Jeg har en ettåring selv, og jeg klarer ikke slutte å tenke på hvordan denne lille gutten må ha hatt det de siste dagene før han døde. Det går på repeat i hodet mitt, og jeg klarer ikke få det bort.

Er dette normalt? Hvordan skal jeg unngå dette? Jeg har slitt av triste nyhetssaker før, både når det gjelder mishandling av barn og dyr, men det har aldri vært så voldsomt som nå...

Har dere noen tips eller trøstende ord? 

Anonymkode: bf8f1...6f8

Huff❤️

Fæle ting skjer hver dag dessverre. Der folk før i tida kun trengte å forholde seg til det som skjedde i nærmiljøet, får vi inn hele verden. Det tror jeg ikke vi er skapt for.
Det er lov å la være å lese og se alt trist man kommer over. Spesielt når man har omsorg for små barn, da er man gjerne ekstra sårbar. 
Man ser egne barn i den situasjonen, så det er klart det går innpå oss. 
Det du kjenner på nå vil gå over. Du er kanskje ekstra sliten om dagen?

[AnonymBruker]

Det som gjelder er å skjerme deg selv. Du sier du ikke oppsøkte dette, men samtidig må du jo ha klikket deg inn for å lese historien, evt. forholdt deg passiv og latt videoen rulle. Du må ikke la nysgjerrigheten ta overhånd, men reagere lynkjapt for å beskytte deg selv når du merker at her kommer noe som du vil kjenne i hjerterota. Klikk på "skjul", "ikke vis meg dette", "liker ikke" osv. så vil Facebook og andre SoMe lære seg opp til hva du liker og ikke og slutte og vise deg dramatiske nyheter som vil ødelegge dagen (eller uken) din.

Anonymkode: 47b09...5ea

[AnonymBruker]

La vær å se nyheter på tv og nettaviser og avfølg på FB. Man må bare beskytte seg selv, man MÅ ikke følge med i alt som skjer. Det blir for mye for mange av oss, har kjent det på kroppen selv jeg. 

Anonymkode: bfb90...74c

[Rødstrupa]

Kjenner meg så igjen i din empati for andre som kommer en til kunnskap enten det er i ditt private liv, eller fremmede man hører om eller får nyss om gjennom nyheter på tv. Det er så mange skjebner og  historier som er håpløse/triste og forferdelige. Ikke alltid så lett å ‘’sette på et filter’’ mot alle inntrykkene man får. Vi er mennesker av kjøtt og blod. Den dagen man ikke reagere og reflekterer over andres tragiske skjebner er man umenneskelig spør du meg….c’’.)!

Endret 20. januar 2024 av Rødstrupa

[Nowayback]

Det beste er å skjerme seg fra alle medier om man er veldig empatisk. Det er jo stort sett elendigheter i nyhetsbildet.

Personlig er det fint lite som jeg lar meg påvirke av i nyhetsbildet. Er blitt flinkere til å luke ut følelser med årene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Media spiller på følelser.Skru av tvn!

Anonymkode: a68dd...139

TvN er ikke verre enn andre kanaler.

Anonymkode: 9ae77...852

[AnonymBruker]

Jeg slet også veldig med den saken. Har en to åring. Ble veldig trist. Men jeg måtte også bare presse tanken på det bort. Samme med alle barna som dør i Gaza. Jeg prøver å unngå nyheter, men på facebook kommer bilder av det. Jeg kan ikke se på sånne bilder og lese sånne saker. Det er dumt hvis jeg er deprimert og trist og ikke så god mamma, fordi jeg eksponeres for grufulle ting jeg ikke kan gjøre noe med. 

Anonymkode: 5e0ba...2ba

[AnonymBruker]

Du må rett og slett slutte se på nyhetene og lese aviser. Du må skjerme deg selv  

Anonymkode: 97a5e...6df

[AnonymBruker]

Har sluttet å se nyheter på tv for lenge siden, er jo bare elendighet. Leser overskriftene på vg/Dagbladet og det får holde. 

Anonymkode: 66f21...cb6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det dukket opp en nyhetssak på facebook-feeden min i går. Så jeg oppsøkte det ikke, men ble utsatt for det likevel.

Det var i England, hvor pappaen hadde fått hjerteinfarkt i romjulen, og den to-årige sønnen hans sultet ihel. De fant de døde på kjøkkengulvet begge to 9. januar, hvor barnet lå og holdt rundt pappaen sin 😭

Jeg er vanligvis en munter og glad person, men har altfor mye empati tror jeg. For jeg var lei meg i hele går, lå våken i natt, og sto og grein i dusjen i dagmorres. Gråter nå mens jeg skriver dette.

Jeg har en ettåring selv, og jeg klarer ikke slutte å tenke på hvordan denne lille gutten må ha hatt det de siste dagene før han døde. Det går på repeat i hodet mitt, og jeg klarer ikke få det bort.

Er dette normalt? Hvordan skal jeg unngå dette? Jeg har slitt av triste nyhetssaker før, både når det gjelder mishandling av barn og dyr, men det har aldri vært så voldsomt som nå...

Har dere noen tips eller trøstende ord? 

Anonymkode: bf8f1...6f8

1.Du må sitte med følelsene dine og 2.Sett pris på det du har og skap ekstra fine minner med de du er glad i. 

[AnonymBruker]

Har blitt skikkelig lei meg selv når jeg har lest om tragedier som som rammer barn. Jeg har ingen selv. Bare så det er sagt. Ikke alle må få egne barn for å kunne kjenne på sorg over andres tragedie. 

Du må nesten bare prøve å fokusere på ditt eget liv og barnet du har. Det er mange mange mange barn som lider i denne verden. Du vil høre om flere grusomme historier nå og da. 

Anonymkode: 68708...9af

[AnonymBruker]

Når det rammer barn er jeg selv helt sjanseløs. Bryter sammen. Husker en annen sak fra England nylig hvor en liten gutt ble fanget på babycam hvor han gråt og sa "nobody loves me, nobody is going to feed me" før han ble torturert til døde av foreldrene. Det sitter i det for alltid. 

Man må rett og slett bare logge av i lange perioder, være tilstede med egen familie, og ikke fordøye alt det grusomme som skjer i verden. 

Anonymkode: 8e591...895

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når det rammer barn er jeg selv helt sjanseløs. Bryter sammen. Husker en annen sak fra England nylig hvor en liten gutt ble fanget på babycam hvor han gråt og sa "nobody loves me, nobody is going to feed me" før han ble torturert til døde av foreldrene. Det sitter i det for alltid. 

Man må rett og slett bare logge av i lange perioder, være tilstede med egen familie, og ikke fordøye alt det grusomme som skjer i verden. 

Anonymkode: 8e591...895

Er en del som aldri skulle hatt barn. Er i mot tvangssterilsering, men i enkelte tilfeller hadde det vært helt greit. 

For en hjerteskjærende historie. Fy f!