Får ikke en jente, men en gutt (rett før termin)

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. Har termin 13. februar. Vi fikk tidlig vite at vi skulle få en jente. Vi har funnet navn, kjøpt klær, malt rom og snakket til «henne» i mange måneder. Blitt kjent med «henne». Bestilt ting til dåp i «hennes» navn. I går fikk vi vite at det ikke er en jente - men en gutt! 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.. De fleste hadde kanskje bare tatt det på en sporty måte. Mannen min sier at det ordner seg. Jeg derimot, er helt på felgen. Jenta jeg har brukt så mange måneder på å se for meg, tenke på og snakke til er plutselig borte. Kl 10:30 var hun der og kl 10:45 var hun borte og det er en «fremmed» gutt i magen. Kjenner angstnivået mitt er ganske høyt og jeg er så lei meg. Sikkert hormoner også, men dette føles ut som en gigantisk krise for meg.. Plutselig er det noen i magen som jeg ikke aner hvem er. Det går sikkert fint når jeg ser han, men må si at dette bare var en ekstremt stor påkjenning midt oppi mange hormoner. Føler som noen bare har frarøvet meg datteren min… 

Anonymkode: 240a0...a38

[AnonymBruker]

Jeg håpet på jente men fikk gutt. Det er bare sånn det er og du kommer til å like glad i gutten i magen når det verste sjokket roer seg. Kanskje du får jente i neste svangerskap i stedet, men akkurat nå får du heller håpe på at gutten er frisk og at alt går bra.

Anonymkode: 5fdd0...4cd

[AnonymBruker]

Jeg hadde det motsatt, var sikker på at det var en gutt og skjønte ikke noe når det kom ut en jente men ganske raskt var det en selvfølge at det var hun. Det kunne ikke vert noen andre enn henne.

Anonymkode: c8229...444

[AnonymBruker]

Vi fikk vite på flere UL at vi ventet gutt. Ut kom ei jente. Idet hun kom ut og jeg innså at det var ei jente og ikke den gutten vi hadde "blitt kjent med", tok det ca. fem minutter å omstille meg. Da var det plutselig en selvfølge at det var ei perfekt, lita jente som hadde gjemt seg der inne. Og nå som hun er tenåring kan jeg selvfølgelig ikke på noen som helst måte forestille meg at hun "skulle vært" en gutt. Tro meg, det kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: e50bb...a0c

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare kalle babyen for en jente da? Født i feil kropp er jo så inn om dagen. Om dere har følt det er en jente så er nok babyen en jente innerst inne. Dessuten tar det en del år før noen kan se hvilket kjønn ungen er utenom når den er naken. 

Anonymkode: b0aae...d9e

[AnonymBruker]

Føler sånn med deg!

Med andremann fikk vi vite at det var en jente, jeg hadde sett for meg søskenforholdet og alt mulig. Så begynte jeg å føle at det var en gutt inn i der, og fikk bekreftet det i uke 20. vi hadde ikke rukket å kjøpt noen ting slik som dere da, men jeg kjente jo litt på sorgen over lillesøster på en måte. Føler på en måte at man mister den lille jenta si?

Dette gikk altså over, og når ungen kom ut så var det ingen tvil om at det var akkurat han vi skulle få. Dette har jeg hørt før også, at når de kommer til verden så er det ingen tvil om at det ble likevel ble rett. Så selv om du føler mye negative følelser nå, som er helt normalt!! så vit at disse følelsene vil gå over ❤️ vær åpen med jordmor/helsesøster, så vil de også kunne hjelpe deg om du skulle kjenne på dette etter fødsel også, noe jeg tviler på at du vil 😊

Anonymkode: 1a438...5b7

[AnonymBruker]

Du kjenner jo ikke baby enda. Dette går bra

Anonymkode: 2f730...5dd

[AnonymBruker]

Må være ny trend at det er så in å få jenter nå, når jeg fikk barn for 15 år siden ble folk faktisk sure på meg og prøvde å innbille meg at det var uvanlig å få gutt første gangen, og at man ikke kunne se det på ultralyd 😄

Det ble en gutt, et barn, og jeg trodde det var det folk ønsket seg.

Anonymkode: 80d48...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. Har termin 13. februar. Vi fikk tidlig vite at vi skulle få en jente. Vi har funnet navn, kjøpt klær, malt rom og snakket til «henne» i mange måneder. Blitt kjent med «henne». Bestilt ting til dåp i «hennes» navn. I går fikk vi vite at det ikke er en jente - men en gutt! 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå.. De fleste hadde kanskje bare tatt det på en sporty måte. Mannen min sier at det ordner seg. Jeg derimot, er helt på felgen. Jenta jeg har brukt så mange måneder på å se for meg, tenke på og snakke til er plutselig borte. Kl 10:30 var hun der og kl 10:45 var hun borte og det er en «fremmed» gutt i magen. Kjenner angstnivået mitt er ganske høyt og jeg er så lei meg. Sikkert hormoner også, men dette føles ut som en gigantisk krise for meg.. Plutselig er det noen i magen som jeg ikke aner hvem er. Det går sikkert fint når jeg ser han, men må si at dette bare var en ekstremt stor påkjenning midt oppi mange hormoner. Føler som noen bare har frarøvet meg datteren min… 

Anonymkode: 240a0...a38

Jeg har 100% forståelse for den. Iblandet endel hormoner, så vil jeg tro de følsene også forsterker seg mye. 

Det tar nok litt tid å omstille seg. Men jegcer helt sikker på at det blir fanatisk til slutt. Og en dag, blir jo dette litt gøy også. Ja at du så for deg lille olav i rosa tyllskjørt. 

De5 viktigste uansett er at barnet er friskt, og du konmer nok til å elske den lille fine gutten din.

Har selv en av hver, og føler nok en litt annen kjærlighet i retur av go gutten min enn jenta mi. Får jo det av begge, men av gutten er de5 en annen litt mer betingelseløs kjærlighet på en måte.  

Når han ligger i armene dine, så er nok feil farge på dåp og klær av liten betydning.  Men det blir en prosess vil jeg tro. Spesielt når det har gått så lang tid. 

Ønsker deg all lykke med den lillle søte fantastiske gutten din . Og du kjenner han jo alikevel.  ❤️

Anonymkode: 024be...fb3

[BobbySocks]

Gi det tid. Når gutten kommer så føles det nok naturlig. Men klart, man har jo forestilt seg babyen og skapt en illusjon av hvem som er der inne, men uansett, det er først når babyen kommer ut at du virkelig blir kjent med babyen. 

[Eva--]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke bare kalle babyen for en jente da? Født i feil kropp er jo så inn om dagen. Om dere har følt det er en jente så er nok babyen en jente innerst inne. Dessuten tar det en del år før noen kan se hvilket kjønn ungen er utenom når den er naken. 

Anonymkode: b0aae...d9e

Tull. 

Vil du traumatisere en liten menneske fra begynnelsen. 

[AnonymBruker]

Du kan sikkert bruke mye av utstyret og klærne fremdeles. Vi brukte mange fine lyse farger (inkl. rosa) på gutt og fikk mange komplimenter for det. Det som er mest «jentete» kan du legge vekk inntil videre (kanskje dere skal ha en baby til?). Hiv dere rundt og mal rommet hvis fargen ikke er riktig for dere lenger. Dette går så bra så, du kommer du å elske gutten like mye som en jente

Anonymkode: 4dd85...b3f

[AnonymBruker]

Bestille ting til dåp hadde jeg ikke turt å gjøre mens jeg var gravid. Skjønner det er vanskelig å omstille seg

Anonymkode: 54f4b...ad5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffet.

Personen du så for deg ble tatt ifra deg. Det er en fremtid man mister, og da er det naturlig å gå igjennom en liten sorgprosess.

Det er helt naturlig at man trenger litt tid på å omstille seg. ❤️

Anonymkode: 25464...66d

[AnonymBruker]

Blir litt overrasket at de kan ta feil i 2023/24. Har du kun hvert på en ultralyd eller flere? Har du tatt NIPT? Er de sikre nå på at det er gutt å ikke jente? Klarer på en måte ikke helt forstå at de kan ha tatt feil så lenge.

Anonymkode: 9872b...a92

[AnonymBruker]

Vi "bestemte" oss for å ikke være sikre på kjønnet før UL i uke 32. På OUL sa jordmoren at det så ut som en jente. Samtidig fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha UL i uke 32 pga forliggende morkake, og at de kunne se på kjønnet igjen da. Det var fremdeles jente da, og da var det jo veldig enkelt å se. Vi kjøpte kun kjønnsnøytrale klær osv og hadde diskutert både gutte- og jentenavn frem til da. Hadde også hørt om folk som trodde det var et kjønn men så kom det noe annet. 

Vi visste at om vi tenkte sånn, ville vi ikke bli skuffet eller følt at noen innkjøp e.l var bortkastet om det kom et annet kjønn. 

Men det er jo ikke noe dere får gjort nå. Sånn er dessverre naturen, det er ikke alltid lett å vite hva som kommer til å skje, selv med dagens teknologi.  Å være forberedt på at ting kan snu i ulike situasjoner her i livet er lurt. Bare tenk at det var du ikke forberedt på denne gang, men det er greit også. Da får man snu tankegangen etterpå og gjøre det beste ut av det. Du har kjøpt inn klær osv, det er bare ting. De kan du selge videre eller gi i gave til noen som får jente. 

Anonymkode: 1f3b2...9be

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Blir litt overrasket at de kan ta feil i 2023/24. Har du kun hvert på en ultralyd eller flere? Har du tatt NIPT? Er de sikre nå på at det er gutt å ikke jente? Klarer på en måte ikke helt forstå at de kan ha tatt feil så lenge.

Anonymkode: 9872b...a92

Det er vanskelig å se på OUL rundt uke 18 hos noen. Og det er lettest å se om det er en gutt. Det har noe med utviklingen av kjønnsorganet, at de er ganske like så tidlig. I tillegg kan barnet ligge sånn at et ben er i veien eller noe sånt, så det blir enda vanskeligere å se. Kjønnet på OUL er aldri 100% sikkert, men det kan hende noen jordmødre ikke er tydelige nok på det. 

Og ja, de kan ta feil så lenge. Man har kun rett på to ultralyder nå, hvor de ser på kjønnet kun i uke 18. Noen ser vel på det på tidlig UL også, men da er det vel sjeldent sikkert hva de ser. Noen får ultralyd senere pga morkaken, arvelig sykdom el. I mitt tilfelle fikk jeg i uke 32, og derfor tok det så lang tid før vi med sikkerhet fikk vite at det var en jente. Det er ikke sånn at man tar UL annenhver uke og sjekker kjønnet ofte. Kjønn er ikke viktig for helsevesenet, derfor får du ikke noe ekstra oppfølging hvis det er usikkert hvilket kjønn det er. Men ønsker man å være 100% sikker så kan man jo ta flere ultralyder privat.

Anonymkode: 1f3b2...9be

[Fighter83]

Absolutt kjip opplevelse💓

Dette er grunnen til at jeg ikke ville vite kjønnet på barnet før det var ute. Faren for å få vite feil kjønn mm er faktisk tilstede + at det har jo null å si uansett hvilket kjønn det er - man får ikke noe valg liksom😅 Man tar uansett det man får. Bedre å snakke om ulike navn man kan tenke seg både til en gutt og en jente også heller vente til barnet er ute. Ikke alltid at navnet man har funnet passer til barnet man endelig får se og kjenne på heller. 

Endret 20. januar 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er et sjokk, når man har mentalt forberedt seg. Jeg er uenig at personen du så for deg er tatt fra deg, som noen nevner, og at du mister en fremtid. Det er akkurat det samme mennesket du har snakket med og bært på hele tia! Du har bare trodd det mennesket har et annet kjønn. Det har hørt stemmen din. Kjent på kjærligheten din. Kjent på bevegelsene dine. I tillegg kan man ha sett for seg en baby på en måte, uansett kjønn, og ut kommer noe helt annet. De kan (og vil, mest sannsynlig) bli noe helt annet enn de forventningene og håpet vi lager for dem som foreldre. 

Anonymkode: fffa1...02c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan noen kan knytte seg så voldsomt til kjønn med mindre de vet det 100% sikkert, altså NIPT. 

Anonymkode: 6dba3...b22