Hvordan trives med å være alene?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lenger noe tro på at jeg kommer til å treffe noen. Jeg er for rar, uattraktiv, deprimert og har for mye bagasje til at noen vil være med meg i lengden. Henger også langt etter i livet, på de fleste områder. Menn synes som regel bare at jeg er søt på en sånn klein måte, gjør narr av meg eller holder meg litt på avstand, tydelig uinteressert. Jeg har også blitt kalt stygg/blitt pekt på og ledd av flere ganger av tilfeldige menn på gata. De eneste som viser interesse for meg, er emosjonelt utilgjengelige menn som ikke bryr seg om meg som person og som regel bare vil bruke meg for sex. Så jeg har innsett at jeg mest sannsynlig kommer til å forbli alene. 

Det jeg lurer på er om noen har vært eller er i samme situasjon. Klarer dere å trives alene? Ble det enklere etterhvert? Synes det er vanskelig å akseptere dette, trenger sårt noen råd. 

Anonymkode: 7c337...1b1

[Mona123]

Men... Hvordan skal folk greie å like deg når du ikke liker deg selv en gang? Fyll tiden din med aktiviteter du liker, gjør noe med de tingene ved deg selv du ikke liker. Ha fokus på å behandle deg selv bra og bli den beste versjonen av deg selv. Til slutt vil du nok trives så mye at du vil utstråle en helt annen energi, og spørsmålet du stiller deg selv vil være om DU liker de du dater, om de er verdt å ofre singellivet for. 

[AnonymBruker]

Har du venner? 

Tror sorgen av å mangle noe du egentlig lengter etter er vanskelig å slukke på kort tid, men at det nok vil bli bedre med tiden og i øyeblikk her og der være vondt. Beklager at jeg ikke er en av dem som kan si det sikkert, men kjenner meg igjen i å føle seg uatraktiv, rar og håpløs.

Det jeg kommer på er å ikke bruke tid med kjipe menn, bruke mer tid med venner og familie, eller fremmede som ønsker deg godt og du føler deg vel med. Eller ha som mål å berike livet sosialt, om du ikke har det nå.

Finne noen mål i livet eller sette deg ned å tenke på hva du allerede trives med eller tror du vil trives med. Jeg liker å være i skogen, og å holde på med kreative ting. Ser du skriver at du er deprimert, får du hjelp for det? 

Håper kjærligheten banker på døren din en dag selv om du tviler nå, men å finne en glede nå er ikke dumt. 

Kanskje lurt å finne måter å akseptere degselv.

Husk at de du har møtt er ikke alle i verden, og at dårlige mennesker finns. Da mener jeg ikke deg! Men de som peker og sier stygge ting. Om du kun møter teite mennesker vil du begynne å tro at det er alt som er. Husker søsteren min sa det var umulig å finne kjæreste i Bergen som ikke bruker dop, da ble jeg bekymret for henne. Verden er større enn vi kan tenke oss, det er håp i det, om så for å holde oss glade nok til det føles bedre å være alene. Kanskje? Forhåpentligvis?

Anonymkode: 9601b...b3b

[. Anonym.]

Dypt spørsmål.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke lenger noe tro på at jeg kommer til å treffe noen. Jeg er for rar, uattraktiv, deprimert og har for mye bagasje til at noen vil være med meg i lengden. Henger også langt etter i livet, på de fleste områder. Menn synes som regel bare at jeg er søt på en sånn klein måte, gjør narr av meg eller holder meg litt på avstand, tydelig uinteressert. Jeg har også blitt kalt stygg/blitt pekt på og ledd av flere ganger av tilfeldige menn på gata. De eneste som viser interesse for meg, er emosjonelt utilgjengelige menn som ikke bryr seg om meg som person og som regel bare vil bruke meg for sex. Så jeg har innsett at jeg mest sannsynlig kommer til å forbli alene. 

Det jeg lurer på er om noen har vært eller er i samme situasjon. Klarer dere å trives alene? Ble det enklere etterhvert? Synes det er vanskelig å akseptere dette, trenger sårt noen råd. 

Anonymkode: 7c337...1b1

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver..Jeg hadde en liten "dipp" i livet for noen år siden....(Mann på 42 år her forresten). Den såkalte "bestekompisen" min forsvant fullstendig, jeg følte meg veldig alene (har 50 % omsorg for min eneste datter), men fortsatt behov for kontakt med andre voksne mennesker...Den "såkalte" bestekompisen datt ut av livet mitt, og jeg følte meg veldig alene. Jeg tok tak, og fant meg et nytt nettverk. Ble med i et mannssangerkor, og det var det beste jeg noensinne kunne funnet på. Masse alrighte folk, som støtter og heier på meg. Jeg er ikke noe "fruktfat" selv, men de menneskene jeg nå sosialiserer med bryr seg ikke i det hele tatt om det...De tar meg for den jeg er....

Mitt beste tips er å oppsøke en sosial arena der du kanskje kan finne noen som er i samme situasjon som deg selv 😃

Anonymkode: fb220...919

[Gjest Snøkvinne]

Hei kjære deg. Dette kunne jeg nesten ha skrevet selv. Jeg er en kvinne på 29 år som har valgt å være alene. Dette fordi jeg først og fremst er uattraktiv, og det som blir anset som attraktivt, er ikke kvaliteter jeg har. Samme kommer til utseende og klesstil. Klærne jeg liker å kle meg i, er ikke attraktive for menn, utseendet mitt er ikke attraktivt for de og så videre. Alt er feil. Jeg har også psykiske problemer. 

Det jeg kan si med hånden på hjertet er at det blir bedre. Jeg har vært singel siden jeg var 24 år gammel, og det har blitt bedre med årene. De første årene var grusomme, det var mye gråting, mange lange netter der jeg deppa veldig mye over dette og ikke helt så for meg en fremtid. Det som hjalp meg litt var å lære at min verdi er ikke definert av hvorvidt menn finner meg attraktiv eller ikke. Det er aller første bud. Drit litt i disse mannfolka og se på deg selv med egne øyne.

Hva syns du om deg selv? Hva liker du, og hva liker du ikke? Hva ønsker du å forandre - ikke minst, hvorfor ønsker du å forandre det? Kan ta et eksempel om meg selv: jeg tenkte hele tiden at jeg måtte operere puppene (brystløft), fylle leppene (menn kan si hva de vil men menn løper etter sånne damer og gjør alt for de, hva de sier og hva de gjør er to forskjellige ting) og gjøre noe med nesen min. Dette for å bli pen, være sexy nok for en mann. Nå har jo jeg slått fullstendig ifra meg å få kjæreste eller ha sex igjen, og jeg føler ikke dette behovet for å endre utseende lenger. Puppene mine har jeg ingenting imot, leppene trenger jeg ikke fylle, og nesa er jo der. Jeg trenger ikke fikse på noe som helst. 

Samme med klesstilen. Jeg prøvde en periode å endre stil, men følte meg ukomfortabel og ekkel. Utringing liker jeg ikke å gå med og lyse farger kler meg ikke. Hvorfor prøvde jeg? Jo, nok engang for disse hersens mennene. Helt tåpelig, blir litt flau over å tenke på det. Prøvde å spare til langt hår. Det så pistrete og stygt ut, men menn liker jo langt hår. Klipte det skulderkort. Ble kjempefornøyd. 

Du må frigjøre deg litt fra ideen om å skulle være bra nok for menn. For det er ikke sunt. For å si det sånn, man blir aldri bra nok. Menn er utro mot kvinner som er attraktive også, og selv om mannen har en nydelig, ung kvinne til kjæreste så klarer han fortsatt ikke la være å runke til porno eller scrolle etter pene damer på sosiale medier. De glor fortsatt på andre damer. Alle kvinner blir eldre, og det dukker alltid opp nye yngre og bedre kvinner. Nå er jo AI i vinden og snart blir det AI-generert pornografi (kan hende det finnes allerede, hva vet jeg) mennene glor på. Du kan tenke deg hva dette gjør med hvordan de ser kvinner. Dette med utseende og kropp for menn: bare legg bort tanken med en gang. Slutt å bry deg om det. Om ønsket og målet ditt er å bli bra nok eller spesiell nok for en mann, så er det bare å legge bort den tanken, for det har uansett en utløpsdato basert på utseende og alder. Det er trist, men det er sant, og jeg er glad jeg slipper å oppleve denne ydmykelsen når jeg blir eldre. 

Det at du er deprimert er noe du må ta tak i. For din egen del. Du fortjener et bedre liv. Snakk med legen om behandlingsalternativ, psykolog ville vært ideelt for å lære å forstå seg selv og lære verktøy du kan bruke i hverdagen for å få det lettere med deg selv. 

Andre råd jeg vil komme med er
- finne en hobby du liker å drive med og som kjennes meningsfull. Her kan det være mye: lesing, skriving, tegning, spilling, trening, dansing, håndarbeid (hekling, strikking, perling, sying), har du ikke prøvd noen av delene før: prøv! Lær deg noe nytt!
- være i fysisk aktivitet, finn en treningsform du liker (dansing, styrketrening, jogging, yoga, pilates, gåtur, fjellturer, ski, svømming) 
- spis sunt og variert 

Dette for at du skal føle deg bra. Vær snill mot deg selv og kroppen din. Finn verdi i deg selv og hvem du er. Ikke bruk menn sine blikk som målestokk, der vil du alltid tape. Bruk deg selv og dine verdier og holdninger som målestokk: da kan du vinne. Dyrk gode vennskap (ha gjerne menn som venner også, de kan tilføye mye bra i livet, mine beste vennskap er med menn), ha en jobb du trives i og bruk fritiden din på aktiviteter du liker. 

Til slutt må jeg si at det å leve alene er noe du kan ende opp med å trives med. Jeg trives. Jeg har kun meg selv å tenke på, ingen bekymringer som et parforhold ofte medfølger, selvtilliten min har blomstret det siste året og jeg er på rett og stødig kurs for første gang i mitt liv. Du sier du er rar, det er jeg også, og jeg har det fint likevel. Jeg har ofte følt meg verdiløs, men jeg har verdi for meg selv, verdi for mine kollegaer og verdi for min familie, samt mine venner. De er glade i meg på bakgrunn av hvem jeg er. Og ja, jeg er rar, jeg også..  

Aksepter deg selv. Du kommer så langt med det. En annen ting: tilfeldig sex er jo noe som kan hjelpe for å lette trykket og dekke behovet for intimitet, men jeg ville vært forsiktig. Man bruker jo hverandre for sex, det er en vanskelig greie. Ville ikke anbefalt det, jeg gjør det ikke selv. 

Stor klem. 

Endret 19. januar 2024 av Snøkvinne

[AnonymBruker]

Heng med venner. Knull en ff mens du leter etter tvillingsjelen din. Reis! Do whatever makes you happy! Det er uendelig av muligheter der ute🤩

Anonymkode: 4de27...9ee

[AnonymBruker]

Prøv å være sammen med og leve med en kvinne så vil du fort trives med å være alene istedet.

Anonymkode: fe25d...cd0

[robert_44]

Snøkvinne skrev (3 minutter siden):

Hei kjære deg. Dette kunne jeg nesten ha skrevet selv. Jeg er en kvinne på 29 år som har valgt å være alene. Dette fordi jeg først og fremst er uattraktiv, og det som blir anset som attraktivt, er ikke kvaliteter jeg har. Samme kommer til utseende og klesstil. Klærne jeg liker å kle meg i, er ikke attraktive for menn, utseendet mitt er ikke attraktivt for de og så videre. Alt er feil. Jeg har også psykiske problemer. 

Det jeg kan si med hånden på hjertet er at det blir bedre. Jeg har vært singel siden jeg var 24 år gammel, og det har blitt bedre med årene. De første årene var grusomme, det var mye gråting, mange lange netter der jeg deppa veldig mye over dette og ikke helt så for meg en fremtid. Det som hjalp meg litt var å lære at min verdi er ikke definert av hvorvidt menn finner meg attraktiv eller ikke. Det er aller første bud. Drit litt i disse mannfolka og se på deg selv med egne øyne.

Hva syns du om deg selv? Hva liker du, og hva liker du ikke? Hva ønsker du å forandre - ikke minst, hvorfor ønsker du å forandre det? Kan ta et eksempel om meg selv: jeg tenkte hele tiden at jeg måtte operere puppene (brystløft), fylle leppene (menn kan si hva de vil men menn løper etter sånne damer og gjør alt for de, hva de sier og hva de gjør er to forskjellige ting) og gjøre noe med nesen min. Dette for å bli pen, være sexy nok for en mann. Nå har jo jeg slått fullstendig ifra meg å få kjæreste eller ha sex igjen, og jeg føler ikke dette behovet for å endre utseende lenger. Puppene mine har jeg ingenting imot, leppene trenger jeg ikke fylle, og nesa er jo der. Trenger ikke gjøre noe med den. 

Samme med klesstilen. Jeg prøvde en periode å endre stil, men følte meg ukomfortabel og ekkel. Utringing liker jeg ikke å gå med og lyse farger kler meg ikke. Hvorfor prøvde jeg? Jo, nok engang for disse hersens mennene. Helt tåpelig, blir litt flau over å tenke på det. Prøvde å spare til langt hår. Det så pistrete og stygt ut, men menn liker jo langt hår. Klipte det skulderkort. Ble kjempefornøyd. 

Du må frigjøre deg litt fra ideen om å skulle være bra nok for menn. For det er ikke sunt. For å si det sånn, man blir aldri bra nok. Menn er utro mot kvinner som er attraktive også, og selv om mannen har en nydelig, ung kvinne til kjæreste så klarer han fortsatt ikke la være å runke til porno eller scrolle etter pene damer på sosiale medier. De glor fortsatt på andre damer. Dette med utseende og kropp for menn, bare legg bort tanken med en gang. Slutt å bry deg om det. 

Det at du er deprimert er noe du må ta tak i. For din egen del. Du fortjener et bedre liv. Snakk med legen om behandlingsalternativ, psykolog ville vært ideelt for å lære å forstå seg selv og lære verktøy du kan bruke i hverdagen for å få det lettere med deg selv. 

Andre råd jeg vil komme med er
- finne en hobby du liker å drive med og som kjennes meningsfull. Her kan det være mye: lesing, skriving, tegning, spilling, trening, dansing, håndarbeid (hekling, strikking, perling, sying), har du ikke prøvd noen av delene før: prøv! Lær deg noe nytt!
- være i fysisk aktivitet, finn en treningsform du liker (dansing, styrketrening, jogging, yoga, pilates, gåtur, fjellturer, ski, svømming) 
- spis sunt og variert 

Dette for at du skal føle deg bra. Vær snill mot deg selv og kroppen din. Finn verdi i deg selv og hvem du er. Ikke bruk menn sine blikk som målestokk, der vil du alltid tape. Bruk deg selv og dine verdier og holdninger som målestokk: da kan du vinne. Dyrk gode vennskap (ha gjerne menn som venner også, de kan tilføye mye bra i livet, mine beste vennskap er med menn), ha en jobb du trives i og bruk fritiden din på aktiviteter du liker. 

Til slutt må jeg si at det å leve alene er noe du kan ende opp med å trives med. Jeg trives. Jeg har kun meg selv å tenke på, ingen bekymringer som et parforhold ofte medfølger, selvtilliten min har blomstret det siste året og jeg er på rett og stødig kurs for første gang i mitt liv. Du sier du er rar, det er jeg også, og jeg har det fint likevel. Jeg har ofte følt meg verdiløs, men jeg har verdi for meg selv, verdi for mine kollegaer og verdi for min familie, samt mine venner. De er glade i meg på bakgrunn av hvem jeg er. Og ja, jeg er rar, jeg også..  

Stor klem. 

Flott skrevet 😃

Mann på 44 her, kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Jeg har en tenåringsdatter som jeg har halve tiden. Jeg kunne godt tenkt meg litt mer voksenkontakt til tider....Men....tiden strekker ikke til...Ei heller til dating.... Følger opp datteren etter arbeidstid, etter det er det ikke mye tid til overs. Blir en time eller to på kvelden , men summa summarum så er det ikke mye til overs (skulle ønske det var det da 🙃)

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (24 minutter siden):

Men... Hvordan skal folk greie å like deg når du ikke liker deg selv en gang? Fyll tiden din med aktiviteter du liker, gjør noe med de tingene ved deg selv du ikke liker. Ha fokus på å behandle deg selv bra og bli den beste versjonen av deg selv. Til slutt vil du nok trives så mye at du vil utstråle en helt annen energi, og spørsmålet du stiller deg selv vil være om DU liker de du dater, om de er verdt å ofre singellivet for. 

Ikke jeg som er TS, men det nytter altså ikke alltid å like seg selv. Jeg trives ganske godt i eget selskap, synes ikke jeg er så verst, verken utenpå eller inni, jeg får positiv oppmerksomhet for utseende osv., men forhold? Ikke snakk om.

Anonymkode: fff90...37d

[Gjest Snøkvinne]

robert_44 skrev (17 timer siden):

Flott skrevet 😃

Mann på 44 her, kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Jeg har en tenåringsdatter som jeg har halve tiden. Jeg kunne godt tenkt meg litt mer voksenkontakt til tider....Men....tiden strekker ikke til...Ei heller til dating.... Følger opp datteren etter arbeidstid, etter det er det ikke mye tid til overs. Blir en time eller to på kvelden , men summa summarum så er det ikke mye til overs (skulle ønske det var det da 🙃)

Hehe, vel så bra at du kjenner deg igjen og er enig i at kvinner aldri blir bra nok for menn!  Menn som er ærlige liker vi! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ikke jeg som er TS, men det nytter altså ikke alltid å like seg selv. Jeg trives ganske godt i eget selskap, synes ikke jeg er så verst, verken utenpå eller inni, jeg får positiv oppmerksomhet for utseende osv., men forhold? Ikke snakk om.

Anonymkode: fff90...37d

Møter du en rekke ulike mennesker og i ulke settinger? Eller er du i et bestemt miljø hvor den samme regla utspiller seg igjen og igjen? 

Anonymkode: 9601b...b3b

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har ikke lenger noe tro på at jeg kommer til å treffe noen. Jeg er for rar, uattraktiv, deprimert og har for mye bagasje til at noen vil være med meg i lengden. Henger også langt etter i livet, på de fleste områder. Menn synes som regel bare at jeg er søt på en sånn klein måte, gjør narr av meg eller holder meg litt på avstand, tydelig uinteressert. Jeg har også blitt kalt stygg/blitt pekt på og ledd av flere ganger av tilfeldige menn på gata. De eneste som viser interesse for meg, er emosjonelt utilgjengelige menn som ikke bryr seg om meg som person og som regel bare vil bruke meg for sex. Så jeg har innsett at jeg mest sannsynlig kommer til å forbli alene. 

Det jeg lurer på er om noen har vært eller er i samme situasjon. Klarer dere å trives alene? Ble det enklere etterhvert? Synes det er vanskelig å akseptere dette, trenger sårt noen råd. 

Anonymkode: 7c337...1b1

Det viktigste er å være glad i seg selv

-å trives i eget selskap

- å ha sunne interesser

-å slutte å tenke som du, ingen mulighet for deg å treffe noen som fortjener/kan bli interessert og glad i deg

- ikke overtenke og analysere alt og alle

-men prøve å ha en positiv holdning til livet og dine medmennesker.

[AnonymBruker]

Kommer jo an på alderen din og om du ønsker barn?

Anonymkode: d5b89...132

[GrønnNellik68]

Snøkvinne skrev (På 19.1.2024 den 23.26):

Hei kjære deg. Dette kunne jeg nesten ha skrevet selv. Jeg er en kvinne på 29 år som har valgt å være alene. Dette fordi jeg først og fremst er uattraktiv, og det som blir anset som attraktivt, er ikke kvaliteter jeg har. Samme kommer til utseende og klesstil. Klærne jeg liker å kle meg i, er ikke attraktive for menn, utseendet mitt er ikke attraktivt for de og så videre. Alt er feil. Jeg har også psykiske problemer. 

Det jeg kan si med hånden på hjertet er at det blir bedre. Jeg har vært singel siden jeg var 24 år gammel, og det har blitt bedre med årene. De første årene var grusomme, det var mye gråting, mange lange netter der jeg deppa veldig mye over dette og ikke helt så for meg en fremtid. Det som hjalp meg litt var å lære at min verdi er ikke definert av hvorvidt menn finner meg attraktiv eller ikke. Det er aller første bud. Drit litt i disse mannfolka og se på deg selv med egne øyne.

Hva syns du om deg selv? Hva liker du, og hva liker du ikke? Hva ønsker du å forandre - ikke minst, hvorfor ønsker du å forandre det? Kan ta et eksempel om meg selv: jeg tenkte hele tiden at jeg måtte operere puppene (brystløft), fylle leppene (menn kan si hva de vil men menn løper etter sånne damer og gjør alt for de, hva de sier og hva de gjør er to forskjellige ting) og gjøre noe med nesen min. Dette for å bli pen, være sexy nok for en mann. Nå har jo jeg slått fullstendig ifra meg å få kjæreste eller ha sex igjen, og jeg føler ikke dette behovet for å endre utseende lenger. Puppene mine har jeg ingenting imot, leppene trenger jeg ikke fylle, og nesa er jo der. Jeg trenger ikke fikse på noe som helst. 

Samme med klesstilen. Jeg prøvde en periode å endre stil, men følte meg ukomfortabel og ekkel. Utringing liker jeg ikke å gå med og lyse farger kler meg ikke. Hvorfor prøvde jeg? Jo, nok engang for disse hersens mennene. Helt tåpelig, blir litt flau over å tenke på det. Prøvde å spare til langt hår. Det så pistrete og stygt ut, men menn liker jo langt hår. Klipte det skulderkort. Ble kjempefornøyd. 

Du må frigjøre deg litt fra ideen om å skulle være bra nok for menn. For det er ikke sunt. For å si det sånn, man blir aldri bra nok. Menn er utro mot kvinner som er attraktive også, og selv om mannen har en nydelig, ung kvinne til kjæreste så klarer han fortsatt ikke la være å runke til porno eller scrolle etter pene damer på sosiale medier. De glor fortsatt på andre damer. Alle kvinner blir eldre, og det dukker alltid opp nye yngre og bedre kvinner. Nå er jo AI i vinden og snart blir det AI-generert pornografi (kan hende det finnes allerede, hva vet jeg) mennene glor på. Du kan tenke deg hva dette gjør med hvordan de ser kvinner. Dette med utseende og kropp for menn: bare legg bort tanken med en gang. Slutt å bry deg om det. Om ønsket og målet ditt er å bli bra nok eller spesiell nok for en mann, så er det bare å legge bort den tanken, for det har uansett en utløpsdato basert på utseende og alder. Det er trist, men det er sant, og jeg er glad jeg slipper å oppleve denne ydmykelsen når jeg blir eldre. 

Det at du er deprimert er noe du må ta tak i. For din egen del. Du fortjener et bedre liv. Snakk med legen om behandlingsalternativ, psykolog ville vært ideelt for å lære å forstå seg selv og lære verktøy du kan bruke i hverdagen for å få det lettere med deg selv. 

Andre råd jeg vil komme med er
- finne en hobby du liker å drive med og som kjennes meningsfull. Her kan det være mye: lesing, skriving, tegning, spilling, trening, dansing, håndarbeid (hekling, strikking, perling, sying), har du ikke prøvd noen av delene før: prøv! Lær deg noe nytt!
- være i fysisk aktivitet, finn en treningsform du liker (dansing, styrketrening, jogging, yoga, pilates, gåtur, fjellturer, ski, svømming) 
- spis sunt og variert 

Dette for at du skal føle deg bra. Vær snill mot deg selv og kroppen din. Finn verdi i deg selv og hvem du er. Ikke bruk menn sine blikk som målestokk, der vil du alltid tape. Bruk deg selv og dine verdier og holdninger som målestokk: da kan du vinne. Dyrk gode vennskap (ha gjerne menn som venner også, de kan tilføye mye bra i livet, mine beste vennskap er med menn), ha en jobb du trives i og bruk fritiden din på aktiviteter du liker. 

Til slutt må jeg si at det å leve alene er noe du kan ende opp med å trives med. Jeg trives. Jeg har kun meg selv å tenke på, ingen bekymringer som et parforhold ofte medfølger, selvtilliten min har blomstret det siste året og jeg er på rett og stødig kurs for første gang i mitt liv. Du sier du er rar, det er jeg også, og jeg har det fint likevel. Jeg har ofte følt meg verdiløs, men jeg har verdi for meg selv, verdi for mine kollegaer og verdi for min familie, samt mine venner. De er glade i meg på bakgrunn av hvem jeg er. Og ja, jeg er rar, jeg også..  

Aksepter deg selv. Du kommer så langt med det. En annen ting: tilfeldig sex er jo noe som kan hjelpe for å lette trykket og dekke behovet for intimitet, men jeg ville vært forsiktig. Man bruker jo hverandre for sex, det er en vanskelig greie. Ville ikke anbefalt det, jeg gjør det ikke selv. 

Stor klem. 

Flott skrevet 

[AnonymBruker]

Dra utenlands for å finne en mann. Norske menn er for kresne og selvgode. 

Anonymkode: 6d92a...f93

[Carolain]

Godt skrevet . Jeg kjenner meg igjen i det. ❤️ Jeg liker heller ikke å være alene, men sånn er det 🙃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dra utenlands for å finne en mann. Norske menn er for kresne og selvgode. 

Anonymkode: 6d92a...f93

😂

Det er ikke Norske kvinner nei...

Anonymkode: c2d9c...988

[AnonymBruker]

On 1/19/2024 at 11:20 PM, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver..Jeg hadde en liten "dipp" i livet for noen år siden....(Mann på 42 år her forresten). Den såkalte "bestekompisen" min forsvant fullstendig, jeg følte meg veldig alene (har 50 % omsorg for min eneste datter), men fortsatt behov for kontakt med andre voksne mennesker...Den "såkalte" bestekompisen datt ut av livet mitt, og jeg følte meg veldig alene. Jeg tok tak, og fant meg et nytt nettverk. Ble med i et mannssangerkor, og det var det beste jeg noensinne kunne funnet på. Masse alrighte folk, som støtter og heier på meg. Jeg er ikke noe "fruktfat" selv, men de menneskene jeg nå sosialiserer med bryr seg ikke i det hele tatt om det...De tar meg for den jeg er....

Mitt beste tips er å oppsøke en sosial arena der du kanskje kan finne noen som er i samme situasjon som deg selv 😃

Anonymkode: fb220...919

Utrolig reflektert og godt innlegg!  Her er det beste tipset og, som jeg har uthevet. Finn gleden i andre ting. Ikke la singel/ikke singel bli personligheten, men lev godt! 

Anonymkode: 830b0...6e1

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (På 19.1.2024 den 23.09):

Men... Hvordan skal folk greie å like deg når du ikke liker deg selv en gang? Fyll tiden din med aktiviteter du liker, gjør noe med de tingene ved deg selv du ikke liker. Ha fokus på å behandle deg selv bra og bli den beste versjonen av deg selv. Til slutt vil du nok trives så mye at du vil utstråle en helt annen energi, og spørsmålet du stiller deg selv vil være om DU liker de du dater, om de er verdt å ofre singellivet for. 

Jeg har aldri skjønt helt hvorfor man absolutt må være fornøyd med seg selv for å være bra nok for noen eller bli elsket? Vet ikke helt om det var sånn du mente det, men. Hvis ikke en mann elsker meg sånn jeg er nå, med mine usikkerheten osv, elsker han man ikke dypt nok uansett. Jeg er ikke sånn som går rundt og klager over meg selv, eller er negativ generelt - det kan jeg forstå at hadde blitt slitsomt etterhvert. Men jeg tenker inni meg i blant at jeg hater meg selv osv.

Ellers er det mye sant det andre du skriver, spesielt det siste der burde jeg minne meg selv på oftere..

TS

Anonymkode: 7c337...1b1