Gå til innhold

Overreagerer jeg her? Ang samboer.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en datter fra tidligere forhold, og et lite barn felles med samboer. Min datter feirer sin første tenåringsbursdag i dag, og har noen venninner over på feiring med god mat og film. Jeg prøvde å få noen i nær familie til å passe 1 åringen denne dagen, uten hell.

Avtalen med samboer var at han kunne dra fordi han ikke ville sitte oppå jente, ETTER at minst var lagt. Men ting ble ikke sånn, han kom sliten og grinete hjem etter jobb og hjalp meg med å steke kjøttdeig. Så dro han til foreldrene sine for å slappe av. Vel, jeg har også jobbet i hele dag og hastet meg hjem, pluss bakt og ordnet til denne dagen i hele går kveld. 

Bursdagen har de første timene vært hektisk kaos pga minste som har grått over alt mulig, alt er galt, og vært sutrete hele tiden. Jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det, men jentene ble forstyrret hele tiden. Nå sitter jeg her oppi senga til minste for å få minste til å sove, minste sovnet til slutt i armene mine, men er urolig. Jentene høres ut som de koser seg nå til slutt, men likevel. Jeg er lei meg for at samboer ikke hjalp meg mer, ihvertfall med eget barn sånn at jeg kunne ordnet mer for jentene og gitt dem mer ro. Overreagerer jeg? 

Anonymkode: ff267...49b

  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei...for er mannfolk 🤦

  • Liker 18
  • Nyttig 3
Gjest tidsfordriv2023
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en datter fra tidligere forhold, og et lite barn felles med samboer. Min datter feirer sin første tenåringsbursdag i dag, og har noen venninner over på feiring med god mat og film. Jeg prøvde å få noen i nær familie til å passe 1 åringen denne dagen, uten hell.

Avtalen med samboer var at han kunne dra fordi han ikke ville sitte oppå jente, ETTER at minst var lagt. Men ting ble ikke sånn, han kom sliten og grinete hjem etter jobb og hjalp meg med å steke kjøttdeig. Så dro han til foreldrene sine for å slappe av. Vel, jeg har også jobbet i hele dag og hastet meg hjem, pluss bakt og ordnet til denne dagen i hele går kveld. 

Bursdagen har de første timene vært hektisk kaos pga minste som har grått over alt mulig, alt er galt, og vært sutrete hele tiden. Jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det, men jentene ble forstyrret hele tiden. Nå sitter jeg her oppi senga til minste for å få minste til å sove, minste sovnet til slutt i armene mine, men er urolig. Jentene høres ut som de koser seg nå til slutt, men likevel. Jeg er lei meg for at samboer ikke hjalp meg mer, ihvertfall med eget barn sånn at jeg kunne ordnet mer for jentene og gitt dem mer ro. Overreagerer jeg? 

Anonymkode: ff267...49b

Syns han kunne tatt seg av ungen på en sånn dag. La dette gå over og snakk med han om dette en annen dag når begge er i godt humør. Da er det lett å være både forståelsefull og rolig og man kan ha konstrutive samtaler. 

Gjest WhisperingWind
Skrevet

Hvorfor tok ikke han med seg yngste til foreldrene?

Skrevet
WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Hvorfor tok ikke han med seg yngste til foreldrene?

Nei, si det. Han hastet avsted for å si det sånn.

Anonymkode: ff267...49b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Gjest WhisperingWind
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, si det. Han hastet avsted for å si det sånn.

Anonymkode: ff267...49b

Så, asshole🤷🏻‍♀️

Skrevet

Huff. Er alt nødvendig å spørre om

Anonymkode: dcea6...e4b

  • Liker 2
Skrevet

Er han en sånn som tenker at det ikke er hans problem, siden det er din ungdom?

Normalt sett ville man jo tatt barnet med til foreldrene for å avlaste deg siden dere trossalt er en familie. Kjekt for besteforeldrene å få tid med barnet også, tenker jeg!

Anonymkode: b17e5...fda

  • Liker 2
Skrevet

Ikke noe bra tegn at du engang behöver å stille dette dette spörsmålet.

Mannen din er en egositisk idiot og du er tydligvis så dårligt vant at du må spörre om dette er greit.

  • Liker 10
  • Nyttig 1
Gjest theTitanic
Skrevet

Du overreagerer ikke. Kanskje han er mindre begavet som ikke forstår enkle ting av seg selv. Da må du spørre eller kreve alt desverre. Du burde krevd at han tok med seg minste. Vi SKAL ha bursdagsfeiring her i dag og du MÅ ta med ettåringen til foreldrene dine.

Det ER slitsom med selskap etter jobb. Det ER slitsomt med ettåring etter lang dag. Men har har ikke enerett på å være sliten selv om tenåringen er din. 

 

Skrevet

Huff, dette skjønner jeg er kjipt. Helt enig med deg! 

Synes du har fått et godt tips av @tidsfordriv2023, håper dere ender med å få en god samtale og at det ikke blir sånn neste gang. 

Og du, bra stått på! 💪

  • Liker 3
Skrevet

Tja, ikke sikkert fu overreagerer, men jeg synes du legger mye i den bursdagen. 
Jentene trengte mat, etterpå kunne du hatt hovedfokus på ettåringen. Jentene kunne også kost seg med ettåringen, mens du gjorde klar maten. 
Vi hadde trettenårsdag forrige helg, og de ville virkelig ikke ha min innblanding..

Kanskje samboeren er irritert over at denne bursdagen har tatt over hele hjemmet? Det har han kanskje rett i? 
Det er alltid lett å se andres feil når man er sliten, både for deg og han.

Anonymkode: a4a69...f89

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja, ikke sikkert fu overreagerer, men jeg synes du legger mye i den bursdagen. 
Jentene trengte mat, etterpå kunne du hatt hovedfokus på ettåringen. Jentene kunne også kost seg med ettåringen, mens du gjorde klar maten. 
Vi hadde trettenårsdag forrige helg, og de ville virkelig ikke ha min innblanding..

Kanskje samboeren er irritert over at denne bursdagen har tatt over hele hjemmet? Det har han kanskje rett i? 
Det er alltid lett å se andres feil når man er sliten, både for deg og han.

Anonymkode: a4a69...f89

Og da er løsninga å stikke fra sitt eget barn? Er det det du gjør når du synes noen overtar hjemmet ditt?

Anonymkode: 625bb...af6

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet

Å fy f... du har altså forsøkt å få tak i barnevakt denne dagen, og så bare drar faren til barnet av sted uten å ta med seg barnet?? Drittsekk!! 

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jentene kunne også kost seg med ettåringen, mens du gjorde klar maten. 

Anonymkode: a4a69...f89

Det kunne de jo ikke når ungen skreik...

Anonymkode: abc2d...564

Skrevet

Du trengte jo ikke barnevakt, faren kom jo hjem? Og hvis faren var så sliten at han trengte det, hadde han jo det som han benyttet seg av for egen del: foreldrene sine?  De kunne nå passa på barnebarnet også i samme slengen. Og hvor slitsomt er det at eldste har besøk en fredag?

Anonymkode: fd106...04a

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Du har ikke to barn, du har tre barn. Huff, føler meg deg

Anonymkode: 9c9fe...78a

  • Liker 2
Skrevet

Enda en stakkarslig mannebaby 😢 

føler med deg ts… Han er intet mindre enn en drittsekk!! IMG_1936.thumb.jpeg.ca5349c40e42727cdede4bd43f0bc7a5.jpeg

Anonymkode: cd155...ca6

  • Liker 5
Skrevet

Descerre litt typisk mannfolk.  Ikke for å være sexistisk, da jeg vet ikke alle er sånn.  Men å finne en mann som ser situasjonen i deres setting, og som bretter opp ermene å trår til. De vokser ikke på trær. Og har knapt møtt en. 

De setter ofte seg selv foran  sin egen familie. Og kunne fint ha tilpsset arbeidshverdagen iht at han vet at kvelden byr på noe ekstra

Anonymkode: b80b8...9e7

  • Liker 2
Skrevet
On 1/19/2024 at 7:21 PM, AnonymBruker said:

Jeg har en datter fra tidligere forhold, og et lite barn felles med samboer. Min datter feirer sin første tenåringsbursdag i dag, og har noen venninner over på feiring med god mat og film. Jeg prøvde å få noen i nær familie til å passe 1 åringen denne dagen, uten hell.

Avtalen med samboer var at han kunne dra fordi han ikke ville sitte oppå jente, ETTER at minst var lagt. Men ting ble ikke sånn, han kom sliten og grinete hjem etter jobb og hjalp meg med å steke kjøttdeig. Så dro han til foreldrene sine for å slappe av. Vel, jeg har også jobbet i hele dag og hastet meg hjem, pluss bakt og ordnet til denne dagen i hele går kveld. 

Bursdagen har de første timene vært hektisk kaos pga minste som har grått over alt mulig, alt er galt, og vært sutrete hele tiden. Jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det, men jentene ble forstyrret hele tiden. Nå sitter jeg her oppi senga til minste for å få minste til å sove, minste sovnet til slutt i armene mine, men er urolig. Jentene høres ut som de koser seg nå til slutt, men likevel. Jeg er lei meg for at samboer ikke hjalp meg mer, ihvertfall med eget barn sånn at jeg kunne ordnet mer for jentene og gitt dem mer ro. Overreagerer jeg? 

Anonymkode: ff267...49b

Høres ut som problemet var du ikke hadde en gjennomtenkt Plan B i tilfelle ettåringen ikke var stille og medgjørlig, eventuelt sov, hele kvelden. 

Det var lagt opp til at samboer skulle dra så jentene fikk space. Var det eksplisitt avtalt at hvis ettåringen ikke lot seg legge, måtte samboer bli og ta seg av barnet hele kvelden? Skulle han ta barnet ut av huset hvis det gråt, slik det ikke forstyrret jentene? 

 

Anonymkode: ff991...1d1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...