Min mor snakker med andre folk om deres problemer, mem ikke med meg.

[AnonymBruker]

Jeg mener min mor er redd for å snakke om følelser, men er veldig opptatt av andre folk sine problemer og sorger, men sin egen datter ignorerer hun eller later som alt er bra med, men hun mener ikke det selv.

Uansett hva jeg feiler fysisk så er hun mest opptatt av naboen, søskenbarnet til en veninne eller en kjendis som feks feiler det samme som meg.

Jeg føler meg usynlig og ikke én gang kan jeg få aksept for at jeg sliter og jeg føler meg som en hypokonder.

I fjor døde mannen min etter lang tids sykdom og hun har omtrent ikke spurt hvordan jeg har det mentalt, men når folk spør henne hvordan ståa er men meg legger hver ut og har full peiling.

Saken er at hun spør om praktiske ting men ikke hvordan jeg har det i hjertet mitt. Når hun konfronteres sier hun at hun spør hvordan jeg har det, men det gjør hun ikke.

Jeg tror hun synes det er vanskelig å snakke med meg om følelser, og så lager hun seg et inntrykk av hvordan ting er med meg og snakker med folk, selv om det er feil.

Jeg blir så frustrert😕

Anonymkode: 2e6a4...b53

[AnonymBruker]

Da er vi flere.
Tror det er den generasjonen som ikke greier å bruke ord, være medfølende. alt skal bare gå over. 

 

Anonymkode: 414f0...3dd