Bedre eller dårligere av terapi?

[AnonymBruker]

Hjelp meg…

 

Jeg går i terapi, ISTDP, og har gått der i noen måneder. Jeg blir bare verre og verre. Jeg har så mye angst nå, og blir ikke bedre. Har gått ned nesten 15% av kroppsvekten min de siste månedene, og klarer ikke spise godt. 
 

Sliter med mye diaré og brekninger, dårlig søvn, mye angst og uvelhet. Blir utrolig trøtt. Jeg tør ikke gjøre noen ting, og har mye fravær fra jobb. Jeg føler meg livredd 24/7 og er redd hele tiden. Kroppen er i panikkmodus og jeg får ikke til å slappe av (dette har jeg egentlig aldri fått til). 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så redd hele tiden og det føles som om kroppen kortslutter. De siste psykologtimene har jeg rotet borti noen greier som er kjempevanskelige, og både jeg og psykologen er egentlig enige om at det er fremgang i terapien. Men nå går kroppen helt i sjokk. Hva skal keg gjøre 😭😭😭

 

en teori er at brekningene og diaren er angst og reaksjoner på timene/det vi snakker om, og jeg kan være enig i det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stå i dette? Jeg går til psykolog annenhver uke (har ikke mulighet til oftere). Hvordan skal jeg klare å overleve dette 😭

Anonymkode: 5b31f...82e

[AnonymBruker]

Tenker at det er psykologen din som best kan svare på dette... ❤️ Skriv ut innlegget ditt og ta med på neste time.

Anonymkode: ee84a...345

[AnonymBruker]

Psykologen min vet det. Men det er tiden mellom timene jeg sliter med. 

Anonymkode: 5b31f...82e

[Samfunnsdebatt]

Jeg gikk til vanlig psykolog pga livskriser og jeg ble absolutt verre. Ikke noe ble bedre. Eneste resultat var at jeg satt igjen med et mørkt sinn etter å fortalt om alt det ille.

[Samfunnsdebatt]

Kognitiv terapi derimot ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Psykologen min vet det. Men det er tiden mellom timene jeg sliter med. 

Anonymkode: 5b31f...82e

Ja, det er det jeg mener da, at du kan spørre psykologen hva du skal gjøre mellom timene når du har det så vanskelig som nå.

Anonymkode: ee84a...345

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lurt å jobbe med veldig tunge ting når du har så sterk angst. Da er det viktig å roe ned kroppen, ta steg for steg. Dette kommer når du er klar for det 

Anonymkode: a0176...f65

[AnonymBruker]

ISTDP kan nok gjøre ting verre i starten, men etter noen måneder burde du ikke være så dårlig som du beskriver. Veldig viktig at du har dialog med psykologen din om dette. Psykologen din spør kanskje om hvordan du har hatt det siden sist i starten av hver time? Vedkommende burde i alle fall det!

Anonymkode: a2b75...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tror ikke det er lurt å jobbe med veldig tunge ting når du har så sterk angst. Da er det viktig å roe ned kroppen, ta steg for steg. Dette kommer når du er klar for det 

Anonymkode: a0176...f65

Problemet er at jeg får så mye angst av å jobbe med det vanskelige. Jeg kan godt gå rundt grøten jeg, men å betale full pris for terapi som ikke går i dybden vet jeg ikke om er verdt det… 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ISTDP kan nok gjøre ting verre i starten, men etter noen måneder burde du ikke være så dårlig som du beskriver. Veldig viktig at du har dialog med psykologen din om dette. Psykologen din spør kanskje om hvordan du har hatt det siden sist i starten av hver time? Vedkommende burde i alle fall det!

Anonymkode: a2b75...97a

Det tok jo lengre tid før jeg ble så mye dårligere - og det var etter noen tøffe psykologtimer at det begynte å bli så ille. Jeg ser det i sammenheng, tøffe timer = mer angst. Nå føles det som jeg er helt stuck i dette. 
 

jeg har tatt det opp med psykologen, og hun sier ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å ikke være så streng med meg selv. Jeg kaster opp og har diare, skjønner ikke helt hvordan jeg skal liksom…. Være snill med meg selv? Jeg har jo problemene jeg har, og de blir IKKE bedre av å ikke klare spise   

 

Det føles som kroppen er helt i shut down, jeg fungerer virkelig ikke. Og jeg har hatt det sånn her før og, for ti-femten år siden, da jeg begynte å få symptomer. Og så har det vært tålelig i lang tid, men ble verre i høst og sa oppsøkte jeg psykologen. 
 

Vi har satt opp ekstratimer, vi snakker på telefon, hele pakka - men jeg er fremdeles veldig dårlig, det går jo ikke bort av 45 min med psykolog  

Anonymkode: 5b31f...82e

[AnonymBruker]

On 1/19/2024 at 6:27 PM, AnonymBruker said:

Problemet er at jeg får så mye angst av å jobbe med det vanskelige. Jeg kan godt gå rundt grøten jeg, men å betale full pris for terapi som ikke går i dybden vet jeg ikke om er verdt det… 

Det tok jo lengre tid før jeg ble så mye dårligere - og det var etter noen tøffe psykologtimer at det begynte å bli så ille. Jeg ser det i sammenheng, tøffe timer = mer angst. Nå føles det som jeg er helt stuck i dette. 
 

jeg har tatt det opp med psykologen, og hun sier ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å ikke være så streng med meg selv. Jeg kaster opp og har diare, skjønner ikke helt hvordan jeg skal liksom…. Være snill med meg selv? Jeg har jo problemene jeg har, og de blir IKKE bedre av å ikke klare spise   

Det føles som kroppen er helt i shut down, jeg fungerer virkelig ikke. Og jeg har hatt det sånn her før og, for ti-femten år siden, da jeg begynte å få symptomer. Og så har det vært tålelig i lang tid, men ble verre i høst og sa oppsøkte jeg psykologen. 
 

Vi har satt opp ekstratimer, vi snakker på telefon, hele pakka - men jeg er fremdeles veldig dårlig, det går jo ikke bort av 45 min med psykolog  

Anonymkode: 5b31f...82e

Jeg er ikke psykolog, så prøver å uttale meg litt varsomt. Men jeg får inntrykk av at din behandler kanskje pusher deg for mye.

Man kan snakke om grønt, gult og rødt lys i terapi. Ved grønt lys er du mottagelig for å bli inn i vonde ting, da du ikke kommer til timen full av angst og er i beredskap. Ved gult lys er du noe mer anspent og nervøs, og må kanskje gå rolig frem så angsten ikke skal bli for høy. Ved rødt lys bør psykologen hjelpe deg å reguleres ned før dere kan jobbe med de tøffe tingene. 

Kanskje du kan si til psykologen din at du føler timene blir veldig tøffe, og at du ofte føler deg mye dårligere etterpå? Og om det er mulig å jobbe på en mer skånsom måte?

Anonymkode: a2b75...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke psykolog, så prøver å uttale meg litt varsomt. Men jeg får inntrykk av at din behandler kanskje pusher deg for mye.

Man kan snakke om grønt, gult og rødt lys i terapi. Ved grønt lys er du mottagelig for å bli inn i vonde ting, da du ikke kommer til timen full av angst og er i beredskap. Ved gult lys er du noe mer anspent og nervøs, og må kanskje gå rolig frem så angsten ikke skal bli for høy. Ved rødt lys bør psykologen hjelpe deg å reguleres ned før dere kan jobbe med de tøffe tingene. 

Kanskje du kan si til psykologen din at du føler timene blir veldig tøffe, og at du ofte føler deg mye dårligere etterpå? Og om det er mulig å jobbe på en mer skånsom måte?

Anonymkode: a2b75...97a

Takk for svar. Jeg er enig, men problemet er at i timen er jeg åpen for å gå inn i det vanskelige, og så får jeg kraftige reaksjoner etterpå. Jeg har aldri angst i psykologtimen. 
 

Timene er tøffe, men helt tålbare der og da. Det er tiden mellom timene som er vanskelig…

 

Hvis jeg ikke skal bruke psykologtimen til å dykke i det vanskelige, når skal jeg gjøre det da? 

 

Jeg er så og så alltid på grønt i timen. Og så får jeg en smell etterpå… gir det mening? 

Anonymkode: 5b31f...82e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Jeg er enig, men problemet er at i timen er jeg åpen for å gå inn i det vanskelige, og så får jeg kraftige reaksjoner etterpå. Jeg har aldri angst i psykologtimen. 

Timene er tøffe, men helt tålbare der og da. Det er tiden mellom timene som er vanskelig…

Hvis jeg ikke skal bruke psykologtimen til å dykke i det vanskelige, når skal jeg gjøre det da? 

Jeg er så og så alltid på grønt i timen. Og så får jeg en smell etterpå… gir det mening? 

Anonymkode: 5b31f...82e

Jeg forstår. Det er godt å høre at du er grønn i timene, da tror jeg nok behandleren din gjør helt rett i å gå inn i de tøffe tingene. Reaksjoner etterpå er helt vanlig, og man mener vel at det er en del av det å få bearbeidet det. Men det høres veldig vanskelig ut å få så sterke reaksjoner etterpå og at du mister kroppsvekt.

Det høres kanskje tåpelig ut, men kan du gjøre noe etter timene for å føle deg trygg? Spise yndlingsmaten din, være sammen med noen du slapper av med, kose med et dyr? Høres sikkert banalt ut, men da vil kroppen kanskje nedreguleres.

En annen ting som kan hjelpe er å gjøre rolig yoga og pusteøvelser hver dag. 15 min morgen og 15 min kveld.

Anonymkode: a2b75...97a

[AnonymBruker]

Det som er vanskelig, er at det blir ofte mye verre før det blir bedre. Å jobbe med ting er kjempevanskelig. Å gå i terapi er helt utmattende. Det er ingen som vil påføre seg selv mer reaksjoner, og det er egentlig mye enklere og lukke de dørene, kaste den nøkkelen, og la det murre litt under overflaten.

Når man er borti noe av betydning, kan det bli et komplett kaos. Og da må man prøve stå i det, ikke flykte, selv om det er helt jævlig, men kroppen lærer litt etter litt. 

Det som hjalp for meg, som min psykolog anbefalte, var at rett etter timen, skulle jeg gjøre noe som gjør meg glad ellers på en «vanlig hverdag». For eksempel: rett ut på tur med en tekopp og crossaint fra caféen. Jeg skulle ikke gå hjem med en gang. Riste det ut av kroppen. Dette fungerte faktisk for meg. For hvis jeg dro hjem, begynte tankene å kverne umiddelbart. Angsten ble uholdbar. Og angsten og erfaringene skjedde innenfor hjemmet, hvor jeg følte «men her burde jeg vært trygg!» som igjen økte angsten. Det var ikke slik at tankene stoppet opp, men de ble litt mer nedtonet hvis jeg gjorde noe helt annet før jeg dro hjem. 

Det kunne være jeg måtte bare være ute i 20 minutter, andre ganger 1,5 time. Jeg kjente etter hver eneste gang, og evaluerte: Okay, nå tror jeg at jeg er litt roligere; da går jeg hjem. 

Anonymkode: 5e7e5...51a

[Molly 4.5 år]

Er ikke antidepressiva et alternativ ved siden av psykolog. Uten den hadde jeg ikke vært istand til å jobbe meg videre igjennom angst og depresjon min. Rett og slett ikke mottagelig av behandlingen 

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! ❤️ det er til hjelp og trøst. 
 

Timene etter psykologen pleier jeg ta det med ro, litt fordi jeg ofte er helt kjørt, men også fordi jeg merker at jeg trenger det. Og så går det noen dager, og så kommer det brekninger/diare-episoder. Føler meg helt frisk til jeg blir akutt dårlig. Bruker en uke på å komme meg fra en episode, da jeg sliter med spisevegring og er ekstremt redd for alt av mat of drikke etter oppkast/diare. Da går hele kroppen i shutdown, og jeg spiser bare noen Ritzkjeks og drikker et glass vann ilø dagen, og gradvis får jeg i meg mer mat etter en ukestid. Kanskje jeg bør ta det med ro lenger etter psykologtimene, enn bare selve dagen jeg har vært der. Litt vanskelig med småbarn, full ny jobb og studier  men skal prøve! Mulig jeg trenger mer tid. 
 

Det er ikke noe favorittmat eller noe jeg får i meg, dessverre. Kroppen er skrudd av helt. Alt er farlig  
 

Yoga/meditasjon er dessverre så triggende for meg, det klarer jeg ikke  blir ikke roligere av det, bare verre. 
 

som sagt, takk for svar. Jeg skal prøve å gi meg mer tid, og prøve å tørre å fortsette i terapien, selv om jeg nå er veldig veldig redd for nye psykologtimer. 

Anonymkode: 5b31f...82e

[AnonymBruker]

Molly 4.5 år skrev (29 minutter siden):

Er ikke antidepressiva et alternativ ved siden av psykolog. Uten den hadde jeg ikke vært istand til å jobbe meg videre igjennom angst og depresjon min. Rett og slett ikke mottagelig av behandlingen 

Jeg har ikke hverken depresjon- eller angstlidelse, så ingen har nevnt medisiner for meg. Jeg vil gjerne prøve å bearbeide uten, men er åpen for å prøve, absolutt. 

Anonymkode: 5b31f...82e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for gode svar! ❤️ det er til hjelp og trøst. 
 

Timene etter psykologen pleier jeg ta det med ro, litt fordi jeg ofte er helt kjørt, men også fordi jeg merker at jeg trenger det. Og så går det noen dager, og så kommer det brekninger/diare-episoder. Føler meg helt frisk til jeg blir akutt dårlig. Bruker en uke på å komme meg fra en episode, da jeg sliter med spisevegring og er ekstremt redd for alt av mat of drikke etter oppkast/diare. Da går hele kroppen i shutdown, og jeg spiser bare noen Ritzkjeks og drikker et glass vann ilø dagen, og gradvis får jeg i meg mer mat etter en ukestid. Kanskje jeg bør ta det med ro lenger etter psykologtimene, enn bare selve dagen jeg har vært der. Litt vanskelig med småbarn, full ny jobb og studier  men skal prøve! Mulig jeg trenger mer tid. 
 

Det er ikke noe favorittmat eller noe jeg får i meg, dessverre. Kroppen er skrudd av helt. Alt er farlig  
 

Yoga/meditasjon er dessverre så triggende for meg, det klarer jeg ikke  blir ikke roligere av det, bare verre. 
 

som sagt, takk for svar. Jeg skal prøve å gi meg mer tid, og prøve å tørre å fortsette i terapien, selv om jeg nå er veldig veldig redd for nye psykologtimer. 

Anonymkode: 5b31f...82e

Jeg bruker minst 3-4 dager på å komme meg fra timene jeg har, så det høres ikke uvanlig ut. Er aller mest sliten dagen etter og dagen etter der igjen, før jeg begynner å reparere smått. Jeg kan være helt utslitt i helgen om jeg har behandling på en mandag. Derfor har jeg satt en «begrensning» på behandling kun annenhver uke, for jeg må ha tid til å komme meg, føle på ro, før jeg er i gang igjen. Du må vurdere om 1) du har en partner eller andre som kan avlaste mer i disse dagene og 2) om du burde ha gradert sykemelding for behandling i en periode slik at du kan fokusere på å bli friskere. Du kan prate med psykologen om det. Høres for meg som om du akkurat nå i denne perioden blir overbelastet av arbeidet dere gjør, og det er viktig at du får kommet deg gjennom det, selv om det er tungt arbeid. 

Anonymkode: 5e7e5...51a

[AnonymBruker]

Hei. 
 

nå har det gått noen uker og jeg har hatt to nye psykologtimer siden jeg opprettet tråden. 
 

Jeg har blitt så redd etter hver time at jeg vurderer å avslutte terapien. Hver dag i fem dager er jeg livredd hele tiden. Jeg klarer ikke dette noe mer tror jeg, jeg trodde jeg skulle bli friskere men dette har jo bare ført til at jeg fungerer dårligere. 
 

 

Hadde time tidlig denne uken, og den var ikke spesielt krevende. Har hatt vanskeligere timer før hvor jeg ikke har fått reaksjon, men nå er hjernen min så "låst" på at jeg blir dårlig av psykologtimer at jeg ikke klarer slutte tenke det… vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen min sier bare at jeg skal stå i det og komme meg gjennom men jeg takler det ikke  

Anonymkode: 5b31f...82e

[Menchit]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 
 

nå har det gått noen uker og jeg har hatt to nye psykologtimer siden jeg opprettet tråden. 
 

Jeg har blitt så redd etter hver time at jeg vurderer å avslutte terapien. Hver dag i fem dager er jeg livredd hele tiden. Jeg klarer ikke dette noe mer tror jeg, jeg trodde jeg skulle bli friskere men dette har jo bare ført til at jeg fungerer dårligere. 
 

 

Hadde time tidlig denne uken, og den var ikke spesielt krevende. Har hatt vanskeligere timer før hvor jeg ikke har fått reaksjon, men nå er hjernen min så "låst" på at jeg blir dårlig av psykologtimer at jeg ikke klarer slutte tenke det… vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen min sier bare at jeg skal stå i det og komme meg gjennom men jeg takler det ikke  

Anonymkode: 5b31f...82e

Du har veldig mye å stå i samtidig synes jeg, jobb, studier og småbarn samtidig som krevende terapi høres egentlig ikke gjennomført ut.

Hva med enten gjøre mer plass til terapien hvis det er mulig, eller forsøke å stabilisere deg, ta en pause i terapien og starte opp når livssituasjonen din er anderledes?

Har selv nettopp begynt i eksponeringsterapi og skal holde på med det er år. Fikk beskjed på forhånd om å tenke nøye gjennom om jeg var klar for dette nå eller om jeg på grunn av andre omstendigheter burde vente.

Terapi er alltid krevende, og mange ganger avsluttes terapi nettopp pga det er for tøft i den situasjonen man står i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 
 

nå har det gått noen uker og jeg har hatt to nye psykologtimer siden jeg opprettet tråden. 
 

Jeg har blitt så redd etter hver time at jeg vurderer å avslutte terapien. Hver dag i fem dager er jeg livredd hele tiden. Jeg klarer ikke dette noe mer tror jeg, jeg trodde jeg skulle bli friskere men dette har jo bare ført til at jeg fungerer dårligere. 
 

 

Hadde time tidlig denne uken, og den var ikke spesielt krevende. Har hatt vanskeligere timer før hvor jeg ikke har fått reaksjon, men nå er hjernen min så "låst" på at jeg blir dårlig av psykologtimer at jeg ikke klarer slutte tenke det… vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen min sier bare at jeg skal stå i det og komme meg gjennom men jeg takler det ikke  

Anonymkode: 5b31f...82e

Hva med å trappe ned til annenhver uke en stund?

Anonymkode: e2f82...39b