Er så redd for å være mer til bry når jeg sliter

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei dame i slutten av 20 åra som for tiden har permisjon fra studier pga. utbrenthet. Jeg sliter med angst oppi dette. Men de dagene jeg har overskudd, så sitter jeg likevel på campus og jobber med mine greier. Og de siste dagene har jeg dratt opp kun for å besøke studentpresten for å spørre om en samtale time. Jeg tørr ikke sende mail, fordi jeg er redd hun skal tenke «Å nei, ikke nå igjen» Jeg har snakket med henne par ganger før i forje semester, men nå er jeg veldig redd for å være til bry for alle jeg har snakket med. Og jeg forteller mindre til min familie fordi de trenger ikke å måtte høre på alle mine problemer og jeg tror de blir bekymret. De er redd jeg snart burde sette studier helt på vent og komme hjem til de, men for meg er det et stort nederlag. Jeg vil bare snakke med studentpresten nå, fordi der kan man få samtale på dagen og jeg trives veldig å snakke med henne.

Blir man til slutt til en bry når man oppsøker samtaler?

(For ordens skyld. Jeg står på venteliste på profesjonell hjelp, men det tar veldig lang tid)

Anonymkode: 443a6...3e4