Hva gjør man når foreldresamarbeid ikke fungerer?

[AnonymBruker]

Har tre barn med eks. I rundt 8-10 mnd har alle barna bodd fullt hos meg. Nå ønsker far samvær. Men, hva gjør jeg når vi har null samarbeidsevne? Barna er 8, 15 og 16. Vi klarer ikke å kommunisere. Det er snakk om at minste barnet skal bo utvidet helg annenhver uke frem til hen er litt større, og de andre annenhver uke. Men jeg er så i tvil om dette går. Vi klarer jo ikke å snakke sammen om den minste ting. 
 

En annen ting og. Det at barna nå seier de vil bo slik, det gjør at jeg føler på en så stor sorg. Jeg føler på en måte at de "forlater" meg. Jeg har rett og slett vondt inni meg. Andre sier at det blir godt for meg å få fri og kunne tenke på meg selv. Men slik føler jeg det virkelig ikke. Og jeg føler ikke at noen forstår meg. Kjenner meg litt sprø som føler det på den måten. Jeg tror det kanskje er knyttet til det at det er jeg som alltid har vært der for barna. Gjort alt igjennom alle år. Far har dårlig omsorgsevne. Kjefter og smeller for den minste ting.

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

Dersom barna vil bo hos far så skal de da det? Med mindre far ikke klarer å gi den omsorg og alt de trenger så er det vel bare fint?

Kanskje han har endret seg?

Jeg skjønner at du tenker det er en sorg, jeg håper bare ikke du sier/viser det til barna.

Anonymkode: 47190...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dersom barna vil bo hos far så skal de da det? Med mindre far ikke klarer å gi den omsorg og alt de trenger så er det vel bare fint?

Kanskje han har endret seg?

Jeg skjønner at du tenker det er en sorg, jeg håper bare ikke du sier/viser det til barna.

Anonymkode: 47190...177

Ja de får jo lov til det hvis de vil. Men problemet er som sagt at vi ikke klarer å snakke sammen. Jeg tviler på at han har endret seg så mye på så kort tid at han nå klarer å vise omsorg for de. Men de to eldste klarer jo å gi beskjed. Og nei, jeg har ikke vist det til barna at jeg har det vondt. 
 

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har tre barn med eks. I rundt 8-10 mnd har alle barna bodd fullt hos meg. Nå ønsker far samvær. Men, hva gjør jeg når vi har null samarbeidsevne? Barna er 8, 15 og 16. Vi klarer ikke å kommunisere. Det er snakk om at minste barnet skal bo utvidet helg annenhver uke frem til hen er litt større, og de andre annenhver uke. Men jeg er så i tvil om dette går. Vi klarer jo ikke å snakke sammen om den minste ting. 
 

En annen ting og. Det at barna nå seier de vil bo slik, det gjør at jeg føler på en så stor sorg. Jeg føler på en måte at de "forlater" meg. Jeg har rett og slett vondt inni meg. Andre sier at det blir godt for meg å få fri og kunne tenke på meg selv. Men slik føler jeg det virkelig ikke. Og jeg føler ikke at noen forstår meg. Kjenner meg litt sprø som føler det på den måten. Jeg tror det kanskje er knyttet til det at det er jeg som alltid har vært der for barna. Gjort alt igjennom alle år. Far har dårlig omsorgsevne. Kjefter og smeller for den minste ting.

Anonymkode: da1e4...9c9

Dette burde jo ikke være noe problem? 

Barna vil der selv, å barna dine er jo såpass store at dem har rett på å si sin mening i saken. 

At dere ikke kan samarbeide skal vell ikke gå utover barna? Det er jo dere som er voksne og bør vel kunne oppføre dere som voksne. 

Dersom det ikke skulle fungere for dem og bo hos far, så er jeg rimelig sikker på at barna dine ville sagt det til deg. 

Skjønner at man kan føle mye forskjellig ved å endre på samvær osv. Men prøv det, det er det eneste måten å finne ut om det fungerer. 

 

Uansett lykketil! 

Anonymkode: ba992...dce

[jabx]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har tre barn med eks. I rundt 8-10 mnd har alle barna bodd fullt hos meg. Nå ønsker far samvær. Men, hva gjør jeg når vi har null samarbeidsevne? Barna er 8, 15 og 16. Vi klarer ikke å kommunisere. Det er snakk om at minste barnet skal bo utvidet helg annenhver uke frem til hen er litt større, og de andre annenhver uke. Men jeg er så i tvil om dette går. Vi klarer jo ikke å snakke sammen om den minste ting. 
 

En annen ting og. Det at barna nå seier de vil bo slik, det gjør at jeg føler på en så stor sorg. Jeg føler på en måte at de "forlater" meg. Jeg har rett og slett vondt inni meg. Andre sier at det blir godt for meg å få fri og kunne tenke på meg selv. Men slik føler jeg det virkelig ikke. Og jeg føler ikke at noen forstår meg. Kjenner meg litt sprø som føler det på den måten. Jeg tror det kanskje er knyttet til det at det er jeg som alltid har vært der for barna. Gjort alt igjennom alle år. Far har dårlig omsorgsevne. Kjefter og smeller for den minste ting.

Anonymkode: da1e4...9c9

Da går dere til Familievernkontoret og setter opp samværskontrakt der alle detaljer er gjort klare.

[AnonymBruker]

jabx skrev (39 minutter siden):

Da går dere til Familievernkontoret og setter opp samværskontrakt der alle detaljer er gjort klare.

Han vil dessverre ikke bli med dit…

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

Skal man oppdra barn sammen så må man selvsagt samarbeide. Dessverre er det mange som ikke forstår dette, og tenker at så lenge ting er «rettferdig» på papiret så er alt greit. Hvordan skal  dere som foreldre klare å følge opp eventuelle utfordringer som oppstår om dere ikke en gang klarer å snakke om hyggelige ting?

Skjønner godt at du ikke vil gi fra deg omsorgen på den måten. Å være mor er noe man er 24/7, ikke noe man kan sette «på pause» annenhver uke. Skulle tro at det var likt å være far, men får inntrykk av at de lettere kobler ut?

Samtidig er det beste for barna å ha god kontakt med begge foreldrene.

Har ikke noe svar på spørsmålet ditt. Er vel ikke mulig å kreve kommunikasjon og samarbeid heller.

Anonymkode: bcaf2...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han vil dessverre ikke bli med dit…

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

Da har du faktisk lov til å gjøre deg vanskelig. Familievernkontoret er litt som å følge barn til tannlegen. Det er ikke noe man gjør fordi det er så fryktelig festlig.

Anonymkode: bcaf2...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han vil dessverre ikke bli med dit…

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

Da bestiller du time ti fvkontoret, stiller han ikke opp så e det jo bare ett minus for han. 

Da kan du jo bringe saken inn for retten etterpå, da må han stille opp. 

Da vil jo dommeren prøve å finne en god løsning på det. 

Somregel ordner det seg fort i møte med tingretten. 

Anonymkode: ba992...dce

[regine]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han vil dessverre ikke bli med dit…

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

Hva er det han vil da? og hvordan har han formidlet dette? som et krav? 

Og hvor kommer det fra at så store ungdommer plutselig vil bo halve tiden hos hver, en tilværelse som kan være svært slitsom? Og vil far vikrelig ha det ansvaret dette er, eller handler det mest om å vise omverdenen/ny kjæreste at han tar "ansvar" for sine barn?

Det er ikke sånn at fordi far - etter nesten 1 år - kommer på banen og "vil" ha samvær, så må både du og barna bare gjøre som han sier. Du burde insistere på at 1) dere SKAL ha en samtale på FVK og 2) det SKAL settes opp en detaljert samværsavtale som regulerer det meste og det kan FVK bistå med. Nå er ikke jeg noen stor fan av FVK, så det er ikke sikkert du får veldig mye hjelp, men det er et sted å starte. Det hjelper som regel å ha en nøytral 3.person til stede og på fVK skal de iallflal ha erfaring med å sette opp samværsavtaler. FVK kan ikke bestemme noe som helst, de kan kun gi råd. 

Kan man ikke samarbeide/snakke sammen, så nytter det ikke å tro at ting ordner seg. Da legger man bare opp til masse trøbbel for seg selv og derfor MÅ dere skrive en detaljert avtale. Med datoer og klokkeslett, hvordan organiseres fridager, hva om barnet blir sykt etc. Dette bør iallfall FVK kunne bistå dere med. 

men altså - hvorfor skjer dette nå og hvorfor tror du at du MÅ gjøre det far sier?

[imagineme]

Hvor godt forsøker DU å samarbeide med far da?

Eller kommer han med helt sinnsyke forventninger og krav til hvordan barneoppdragelsen skal være?

Det er alltid to sider av en sak.

[Tough cookie]

Familierådsgiving kontor

[AnonymBruker]

imagineme skrev (1 time siden):

Hvor godt forsøker DU å samarbeide med far da?

Eller kommer han med helt sinnsyke forventninger og krav til hvordan barneoppdragelsen skal være?

Det er alltid to sider av en sak.

Noen ganger er det faktisk bare den ene parten som er vanskelig og nekter å samarbeide samme faen hva man gjør. Da kommer man faktisk ikke langt, med mindre man velger å være fullstendig selvutslettende eller føye seg etter alle mulige krav. Så nei, ikke alltid to sider av en sak dessverre. Vet ikke om det er tilfelle for ts, men det finnes absolutt slike foreldre. 

Anonymkode: 76ab3...67c

[imagineme]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Noen ganger er det faktisk bare den ene parten som er vanskelig og nekter å samarbeide samme faen hva man gjør. Da kommer man faktisk ikke langt, med mindre man velger å være fullstendig selvutslettende eller føye seg etter alle mulige krav. Så nei, ikke alltid to sider av en sak dessverre. Vet ikke om det er tilfelle for ts, men det finnes absolutt slike foreldre. 

Anonymkode: 76ab3...67c

Det er jeg helt enig med deg i, men mangel på samarbeid kommer som oftest av en grunn. Det finnes de som gir fullstendig faen fra første stund, men jeg vil tro at majoriteten av menn og kvinner der ute er ute etter å lage en så god hverdag for barna sine som mulig og sette sine egne krigshissinger tilside.

Dessverre er det ofte barna som blir brukt mot den andre i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

jabx skrev (12 timer siden):

Da går dere til Familievernkontoret og setter opp samværskontrakt der alle detaljer er gjort klare.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skal man oppdra barn sammen så må man selvsagt samarbeide. Dessverre er det mange som ikke forstår dette, og tenker at så lenge ting er «rettferdig» på papiret så er alt greit. Hvordan skal  dere som foreldre klare å følge opp eventuelle utfordringer som oppstår om dere ikke en gang klarer å snakke om hyggelige ting?

Skjønner godt at du ikke vil gi fra deg omsorgen på den måten. Å være mor er noe man er 24/7, ikke noe man kan sette «på pause» annenhver uke. Skulle tro at det var likt å være far, men får inntrykk av at de lettere kobler ut?

Samtidig er det beste for barna å ha god kontakt med begge foreldrene.

Har ikke noe svar på spørsmålet ditt. Er vel ikke mulig å kreve kommunikasjon og samarbeid heller.

Anonymkode: bcaf2...9a4

Nei problemet er at han er vanskelig rett og slett. Er en grunn til at vi ikke er sammen lengre. Når jeg prøver å snakke med han avviser han meg. Sier han ikke er interessert i å snakke med meg, sier jeg får ta det gjennom advokat hvis det er noe. Han avtaler ting med barna uten å høre med meg først selv om det er med meg de har bodd fullt. 

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Da har du faktisk lov til å gjøre deg vanskelig. Familievernkontoret er litt som å følge barn til tannlegen. Det er ikke noe man gjør fordi det er så fryktelig festlig.

Anonymkode: bcaf2...9a4

Familievernkontoret er ikke obligatorisk og de har ingen makt dessverre. 
 

ts

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Nei problemet er at han er vanskelig rett og slett. Er en grunn til at vi ikke er sammen lengre. Når jeg prøver å snakke med han avviser han meg. Sier han ikke er interessert i å snakke med meg, sier jeg får ta det gjennom advokat hvis det er noe. Han avtaler ting med barna uten å høre med meg først selv om det er med meg de har bodd fullt. 

Anonymkode: da1e4...9c9

Glemte å skrive at jeg er ts 😊

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

regine skrev (9 timer siden):

Hva er det han vil da? og hvordan har han formidlet dette? som et krav? 

Og hvor kommer det fra at så store ungdommer plutselig vil bo halve tiden hos hver, en tilværelse som kan være svært slitsom? Og vil far vikrelig ha det ansvaret dette er, eller handler det mest om å vise omverdenen/ny kjæreste at han tar "ansvar" for sine barn?

Det er ikke sånn at fordi far - etter nesten 1 år - kommer på banen og "vil" ha samvær, så må både du og barna bare gjøre som han sier. Du burde insistere på at 1) dere SKAL ha en samtale på FVK og 2) det SKAL settes opp en detaljert samværsavtale som regulerer det meste og det kan FVK bistå med. Nå er ikke jeg noen stor fan av FVK, så det er ikke sikkert du får veldig mye hjelp, men det er et sted å starte. Det hjelper som regel å ha en nøytral 3.person til stede og på fVK skal de iallflal ha erfaring med å sette opp samværsavtaler. FVK kan ikke bestemme noe som helst, de kan kun gi råd. 

Kan man ikke samarbeide/snakke sammen, så nytter det ikke å tro at ting ordner seg. Da legger man bare opp til masse trøbbel for seg selv og derfor MÅ dere skrive en detaljert avtale. Med datoer og klokkeslett, hvordan organiseres fridager, hva om barnet blir sykt etc. Dette bør iallfall FVK kunne bistå dere med. 

men altså - hvorfor skjer dette nå og hvorfor tror du at du MÅ gjøre det far sier?

Vi har en samværskontrakt som vart skrivet for et halvt år siden. Der står det at de eldste skal bo annenhver og minste utvidet. Men mye har endret seg siden da. Så nå er ene barnet ikke sikker på om hen vil det. Men far peiser på og nekter å høre. Sier vi har en avtale og nekter å endre på den. Avtalen er mangelfull òg siden den ikke har blitt fulgt/startet opp, er ikke avtalt uker, ferier eller slike ting. Jeg har sagt at det må på plass men han bryr seg ikke. Avviser alt jeg sier. Jeg har sagt at jeg vil vi skal reise på en ny foreldresamarbeidstime hos fvk, men han nekter. Og ingen kan tvinge han så da får jeg ikke gjort så mye. Står delt bosted i avtalen òg så nå krever han halve barnetrygda av nav for barn han ikke har boende hos seg. 
-ts

Anonymkode: da1e4...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette burde jo ikke være noe problem? 

Barna vil der selv, å barna dine er jo såpass store at dem har rett på å si sin mening i saken. 

At dere ikke kan samarbeide skal vell ikke gå utover barna? Det er jo dere som er voksne og bør vel kunne oppføre dere som voksne. 

Dersom det ikke skulle fungere for dem og bo hos far, så er jeg rimelig sikker på at barna dine ville sagt det til deg. 

Skjønner at man kan føle mye forskjellig ved å endre på samvær osv. Men prøv det, det er det eneste måten å finne ut om det fungerer. 

 

Uansett lykketil! 

Anonymkode: ba992...dce

Ikke noe problem? Det er et stort problem når far ikke eier omsorgsevne og har hatt de på 10 mnd. 
barn/ ungdom er lojale mot foreldrene og ønsker å ha et godt forhold til far. Så skjønner de ikke at far ikke håndterer det 

Anonymkode: 66869...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har en samværskontrakt som vart skrivet for et halvt år siden. Der står det at de eldste skal bo annenhver og minste utvidet. Men mye har endret seg siden da. Så nå er ene barnet ikke sikker på om hen vil det. Men far peiser på og nekter å høre. Sier vi har en avtale og nekter å endre på den. Avtalen er mangelfull òg siden den ikke har blitt fulgt/startet opp, er ikke avtalt uker, ferier eller slike ting. Jeg har sagt at det må på plass men han bryr seg ikke. Avviser alt jeg sier. Jeg har sagt at jeg vil vi skal reise på en ny foreldresamarbeidstime hos fvk, men han nekter. Og ingen kan tvinge han så da får jeg ikke gjort så mye. Står delt bosted i avtalen òg så nå krever han halve barnetrygda av nav for barn han ikke har boende hos seg. 
-ts

Anonymkode: da1e4...9c9

Men hvorfor følger dere ikke kontrakten? Ut fra HI tolker jeg det som at du nekter han samvær, og dere har jo avtalt det i kontrakten?

Anonymkode: 815c4...cef