Er noe rart med meg sosialt

[AnonymBruker]

Jeg er så rar. Det er noe feil med meg. Jeg fungerer i jobb. Har tidligere hatt en veldig sosial jobb og det fungerte fint (helse). Byttet jobb og kommer ikke inn i det sosiale. Blir ikke en del av gjengen. 

Når det er sosiale sammenkomster med f.eks foreldre til barna faller jeg utenfor. Jeg har noen få foreldre jeg kjenner og er med. Men når det er mange så detter jeg ut. Virker som alle foreldre er så sosiale og avslappa. Jeg blir ukonsentrert når jeg snakker med de jeg ikke kjenner så godt. Prøver virkelig men blir så selv fokusert at jeg ikke finner på noe å si. Blir dårlig flyt i samtalene osv. Føler meg så unormal. Ser ut som andre snakker naturlig og lett med "alle". Jeg kan klare det om jeg er stressa av en grunn, men er det rolig så blir jeg for selvforkusert og det blir tull. 

Jeg har venner og har det fint med de. Også når mange av vennene mine er sammen. 

Jeg ser lett sosiale koder og hvordan man oppfører seg blant andre. Føler ikke asperger treffer helt, men kanskje man ikke ser det selv? Kjenner flere som har det og der merker jeg det er noe anderledes. Jeg ser lett andre som evt. ikke følger koder også. Og tror jeg gjør det selv.. men begynner jo å lure. 

Enten må jeg være veldig deltagende sosialt med snakking, ellers sier jeg nesten ingenting. Føler meg så dum. 

Anonymkode: 60c4e...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så rar. Det er noe feil med meg. Jeg fungerer i jobb. Har tidligere hatt en veldig sosial jobb og det fungerte fint (helse). Byttet jobb og kommer ikke inn i det sosiale. Blir ikke en del av gjengen. 

Når det er sosiale sammenkomster med f.eks foreldre til barna faller jeg utenfor. Jeg har noen få foreldre jeg kjenner og er med. Men når det er mange så detter jeg ut. Virker som alle foreldre er så sosiale og avslappa. Jeg blir ukonsentrert når jeg snakker med de jeg ikke kjenner så godt. Prøver virkelig men blir så selv fokusert at jeg ikke finner på noe å si. Blir dårlig flyt i samtalene osv. Føler meg så unormal. Ser ut som andre snakker naturlig og lett med "alle". Jeg kan klare det om jeg er stressa av en grunn, men er det rolig så blir jeg for selvforkusert og det blir tull. 

Jeg har venner og har det fint med de. Også når mange av vennene mine er sammen. 

Jeg ser lett sosiale koder og hvordan man oppfører seg blant andre. Føler ikke asperger treffer helt, men kanskje man ikke ser det selv? Kjenner flere som har det og der merker jeg det er noe anderledes. Jeg ser lett andre som evt. ikke følger koder også. Og tror jeg gjør det selv.. men begynner jo å lure. 

Enten må jeg være veldig deltagende sosialt med snakking, ellers sier jeg nesten ingenting. Føler meg så dum. 

Anonymkode: 60c4e...ead

Du er ikke alene, har det helt likt

Anonymkode: 5c04e...08a

[AnonymBruker]

Adhd? Da sliter man gjerne med smalltalk og meningsløst pjatt. Kan også falle ut av samtaler, ikke få til å stenge ut andre lyder når noen snakker til en, overtenker istedet for å ikke tenke/bare buse ut med ting. Enten snakker man masse eller så er man ganske stille. Jo mer komfortabel man er med noen jo bedre er det, men endel problemer er der fortsatt.

En annen ting er at man heller er stille enn å spørre masse og så ikke huske noe etterpå. Så man verken kan følge opp senere eller vite hva man har spurt om før.

Anonymkode: 2251c...316

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Adhd? Da sliter man gjerne med smalltalk og meningsløst pjatt. Kan også falle ut av samtaler, ikke få til å stenge ut andre lyder når noen snakker til en, overtenker istedet for å ikke tenke/bare buse ut med ting. Enten snakker man masse eller så er man ganske stille. Jo mer komfortabel man er med noen jo bedre er det, men endel problemer er der fortsatt.

En annen ting er at man heller er stille enn å spørre masse og så ikke huske noe etterpå. Så man verken kan følge opp senere eller vite hva man har spurt om før.

Anonymkode: 2251c...316

Ts 

Ikke tenkt på adhd. Har ingen problemer med å følge med på samtaler når andre snakker med hverandre. Eller når jeg snakker med venner. Er med ukjent til de evt. blir kjente. Blir nervøs og det kjennes ut som det tar over. Jeg stenger ute alt annet når jeg snakker med folk men jeg har så fokus på meg selv at jeg mister fokus. 

Kan kjenne igjen i at jeg ikke spør så mye for vet ikke om jeg har spurt om det før. Husker ikke. Jeg var ikke sånn før jeg fikk barn, så har på en måte tenkt det er fordi jeg er sliten. Men om det er et typisk adhd symptom så skal jeg sjekke det ut.. 

Anonymkode: 60c4e...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Adhd? Da sliter man gjerne med smalltalk og meningsløst pjatt. Kan også falle ut av samtaler, ikke få til å stenge ut andre lyder når noen snakker til en, overtenker istedet for å ikke tenke/bare buse ut med ting. Enten snakker man masse eller så er man ganske stille. Jo mer komfortabel man er med noen jo bedre er det, men endel problemer er der fortsatt.

En annen ting er at man heller er stille enn å spørre masse og så ikke huske noe etterpå. Så man verken kan følge opp senere eller vite hva man har spurt om før.

Anonymkode: 2251c...316

Ts 

Tok en test på nhi og var ikke mye som gjorde utslag på adhd der. 

Anonymkode: 60c4e...ead

[AnonymBruker]

Selvfokus er vel typisk for sosial angst, det var det første jeg tenkte på når jeg leste innleggene dine.

Anonymkode: 0c737...52f

[AnonymBruker]

Kan jo være noe med kjemien med de andre, hvis de er lite inkluderende og du må kjempe for å komme deg inn blir man jo usikker. Neste gang- prøv å bare sitt der og se hva som skjer, si noe når du føler for det og bare gi litt f. 
 

Anonymkode: b9fc8...f8f

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt normalt å føle det slik som du gjør, uten at det er noen diagnoser involvert. Vi takler ulike sosiale situasjoner på ulike måter. Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver og tror det er mange som er slik. Men det er sjelden noen sier det høyt. 

Anonymkode: 81c27...a73