Har du kontakt med ditt bonusbarn etter farens/morens død?

[AnonymBruker]

Faren til mitt barn døde i fjor sommer. Vi var kun sammen et par måneder for 14 år siden, og så ble jeg gravid som selvfølgelig ikke var planlagt, men jeg fikk barnet og vi har hatt 40-60 samvær helt frem til i fjor.

Barnets far hadde samboer de siste 6 årene, og hun og mitt barn har hatt et greit forhold tror jeg.

Når faren døde tenkte jeg det var naturlig å flytte mitt barns ting ut av hans leilighet og stoppe samværet. Har ikke spurt hans samboer om hun ønsker videre kontakt med barnet, og tenker hun kanskje ikke ønsker det?

Har ikke spurt datteren min enda hva hun har lyst til, men hun har ikke sagt noe til meg.

Jeg tenker det er best for barnet mitt å ha minst mulig kontakt med de og det som minner henne om faren, slik at hun kommer seg videre i livet.

Hva er vanlig?

Anonymkode: addac...341

[Gjest Bella78]

Kondolerer ❤️ Jeg ville nok ikke tenkt det var naturlig å ha like stort samvær, men jeg hadde absolutt åpnet dialog med bonusmor om hun var intresssert i videre kontakt og i hvilken grad ( helgebesøk feks?). Mine barn har også en bonusmor de har hatt i mange år, og er veldig glad i. Jeg hadde blitt veldig overrasket dersom ikke de hadde hatt kontakt videre dersom far gikk bort.  Barnet ditt glemmer jo ikke faren sin uansett, jeg forstod ikke helt det siste argumentet ditt? 

Endret 18. januar 2024 av Bella78

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du hindrer at barnet ditt kommer seg videre når hun ikke har fått opprettholde kontakten med bonusmor og vært i fars hjem etter far døde (forutsatt at bonusmor ønsker kontakt).

Jeg synes oppriktig synd på datteren din, for du og bonusmor ha snakket samme om dette i fjor da far døde!

Du kan ikke stoppe din datters sorg ved å fjerne alle spor etter far!

Og om bonusmor ikke ønsker mer kontakt, da tenker jeg din datter kunne trengt mer hjelp for å komme over det som da ligger i tillegg til fars død.

Søk hjelp og snakk med bonusmor!

Anonymkode: 5c51f...28f

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Faren til mitt barn døde i fjor sommer. Vi var kun sammen et par måneder for 14 år siden, og så ble jeg gravid som selvfølgelig ikke var planlagt, men jeg fikk barnet og vi har hatt 40-60 samvær helt frem til i fjor.

Barnets far hadde samboer de siste 6 årene, og hun og mitt barn har hatt et greit forhold tror jeg.

Når faren døde tenkte jeg det var naturlig å flytte mitt barns ting ut av hans leilighet og stoppe samværet. Har ikke spurt hans samboer om hun ønsker videre kontakt med barnet, og tenker hun kanskje ikke ønsker det?

Har ikke spurt datteren min enda hva hun har lyst til, men hun har ikke sagt noe til meg.

Jeg tenker det er best for barnet mitt å ha minst mulig kontakt med de og det som minner henne om faren, slik at hun kommer seg videre i livet.

Hva er vanlig?

Anonymkode: addac...341

Jeg ville tenkt det motsatte her. At så lenge alle parter ønsker kontakt videre så er det det beste for barna. Hvorfor prater du ikke med samboeren hans og hører hva hun tenker og føler om det? Hun hadde kanskje satt veldig pris på kontakt, barnet ditt er jo tross alt en del av mannen hun har mistet.

[AnonymBruker]

Du skyter deg selv i foten dersom du skal fjerne alt som «minner henne om faren», og du tenker hun må «komme seg videre». 
Ta sorg på alvor. Ta forholdet hun har til sin bonusmor på alvor. 

Anonymkode: 31466...0b7

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har særlig peiling på sorgprosess, og jeg tenker det er nødvendig for barnet å ha masse kontakt med stemor, om enn ikke samvær på lik linje som før.

hvorfor tror du det er bra for ditt barn å gjennomgå flere relasjonsbrudd? Hvorfor skal hun føle at hun har mistet fler enn det hun i realiteten har?

du har ingen felles minner med far, du vet ikke hvordan han var pappa, du kan ikke hjelpe henne å la minnene leve videre, men det kan stemor. Stemor er fremdeles el link til far, det er ikke du. Du kan ikke snakke med henne om ferier, eller andre minner. Du kan ikke se på bilder av de sammen og si «husker du da…», men det kan stemor.

vil du barnets beste, så sørger du for at de opprettholder kontakten, det er nok godt for de begge. Du burde ta kontakt med henne, og du burde snakke med din datter.

du må sørge for at din datter vet at du synes det er ikke bare greit, men fint, om hun ønsker å fortsette kontakten med stemor. Din datter er antagelig i en lojalitetskonflikt der hun ikke vil vise deg at hun trenger å opprettholde kontakten og relasjonen med stemor, og du må sørge for at hun står trygt.

kondolerer til din datter.
 

 

Anonymkode: 7c94e...480

[AnonymBruker]

Her skytter du deg selv i foten. 

For barne kan det faktisk være godt og fortsette kontakten med bonusordninger, selv om far er borte. Nor med å ha noen som forstår delvis det å miste en en var glad i. Du hadde ikke samme forhold til far som bonusmor og dermed kan samtaler mellom henne og barne være bra.

Og å fjerne alt som har med far er ikke bra i det hele tatt

Anonymkode: f9845...a79

[AnonymBruker]

En 14-åring er stor nok til å bestemme dette selv.

Anonymkode: 093d8...c7e

[AnonymBruker]

Jeg har skilte foreldre, og de har vært skilt så lenge jeg kan huske. Har en søster hos han og to brødre hos mor. Hadde min far dødd da jeg var 13-14 år hadde jeg definitivt fremdeles vært masse med bonusmamman min. Jeg har også en søster der som jeg først i voksen alder virkelig kommer på godfot med og fått den nære kontakten. Hadde vært tragisk og en stor sorg selv som barn å miste muligheten for det. Er samme aldersforskjell mellom oss som din og halv-søsteren. 

Anonymkode: 94a8b...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faren til mitt barn døde i fjor sommer. Vi var kun sammen et par måneder for 14 år siden, og så ble jeg gravid som selvfølgelig ikke var planlagt, men jeg fikk barnet og vi har hatt 40-60 samvær helt frem til i fjor.

Barnets far hadde samboer de siste 6 årene, og hun og mitt barn har hatt et greit forhold tror jeg.

Når faren døde tenkte jeg det var naturlig å flytte mitt barns ting ut av hans leilighet og stoppe samværet. Har ikke spurt hans samboer om hun ønsker videre kontakt med barnet, og tenker hun kanskje ikke ønsker det?

Har ikke spurt datteren min enda hva hun har lyst til, men hun har ikke sagt noe til meg.

Jeg tenker det er best for barnet mitt å ha minst mulig kontakt med de og det som minner henne om faren, slik at hun kommer seg videre i livet.

Hva er vanlig?

Anonymkode: addac...341

Kondolerer❤️

Kan snakke av personlig erfaring bare. Og situasjonen er ikke helt lik din, men jeg har fortsatt samvær med ex’en sitt barn etter vi gikk fra hverandre, barnet har lite fast samvær med sin mor, av mange grunner, og har bodd fast hos far hele sitt liv.. Barnet er nå 13 år, og jeg har fungert som mamma’en siden barnet var 2.. For oss, var det heeeelt naturlig❤️

Og skulle ex’en min dø, så har vi ordnet barnetestamentet hos advokat som sier at jeg skal overta omsorgen for barnet.. 
(Grunnene er mange, for at dette barnet ikke skal til biologisk mor, og alt er gjort juridisk riktig, og biologisk mor har ikke motstridet dette) 

Men i din situasjon, så ville jeg spurt datteren min, om fast samvær kanskje ikke opprettholdes kanskje, så kan det jo være fint om kontakten opprettholdes, om alle involverte vil, kan og ønsker det❤️

 

Anonymkode: 58744...085

[AnonymBruker]

Min far døde når jeg var 17 år og lillesøster var 12 år. Min lillesøster fortsatte å være annenhver helg hos vår bonusmor frem til hun ble 17-18 år. Vi er nå 37 og 32 år gamle, og vi drar fortsatt på årlige ferieturer med bonusmor  

Anonymkode: 8c18d...e91

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt til datteren min at hun ikke får lov å ha kontakt med farens samboer, men snakker heller aldri om henne her hos oss. 

Etter at faren døde har vi på en måte bygd en mur rundt jenta der hun er opptatt med positive aktiviteter og positive folk. Vi er en stor familie og har mye å tilby henne som hun ikke får hos farens samboer.

Hos farens samboer er det trist  tenker jeg og det er vel ikke det jenta trenger nå.

Min datter snakker ikke noe om faren lenger og tenker lite på han sier hun. Hun virker glad og sånn som hun pleide å være før han døde.

Ts

Anonymkode: addac...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har aldri sagt til datteren min at hun ikke får lov å ha kontakt med farens samboer, men snakker heller aldri om henne her hos oss. 

Etter at faren døde har vi på en måte bygd en mur rundt jenta der hun er opptatt med positive aktiviteter og positive folk. Vi er en stor familie og har mye å tilby henne som hun ikke får hos farens samboer.

Hos farens samboer er det trist  tenker jeg og det er vel ikke det jenta trenger nå.

Min datter snakker ikke noe om faren lenger og tenker lite på han sier hun. Hun virker glad og sånn som hun pleide å være før han døde.

Ts

Anonymkode: addac...341

Det er en maske. Tviler på sorgen blir prosessert som den burde. En 14-åring ønsker selvfølgelig ikke å sørge, eller ser viktigheten av det, og benytter nok anledningen til  å skyve dette fra seg siden det er vondt. Det er sånn msn går videre overfladisk, ikke oppriktig. Men, for all del, folk er forskjellige - nå vet ikke jeg hvilket forhold datter og bonusmor hadde. Men dersom de har bodd 40 % sammen i 6 år og er glad i hverandre, så mister hun jo faktisk 2 omsorgspersoner nå… 

Anonymkode: 414ff...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en maske. Tviler på sorgen blir prosessert som den burde. En 14-åring ønsker selvfølgelig ikke å sørge, eller ser viktigheten av det, og benytter nok anledningen til  å skyve dette fra seg siden det er vondt. Det er sånn msn går videre overfladisk, ikke oppriktig. Men, for all del, folk er forskjellige - nå vet ikke jeg hvilket forhold datter og bonusmor hadde. Men dersom de har bodd 40 % sammen i 6 år og er glad i hverandre, så mister hun jo faktisk 2 omsorgspersoner nå… 

Anonymkode: 414ff...6f1

Egentlig ikke for hun har en veldig stor familie her hos oss og mangler ikke noe.

Min samboer har 4 barn som er hennes søsken nå, og så har jeg to barn fra et forhold før jeg møtte hennes far, så hun har 6 søsken+masse annen familie og alle er fokusert på henne nå.

Ts

Anonymkode: addac...341

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Egentlig ikke for hun har en veldig stor familie her hos oss og mangler ikke noe.

Min samboer har 4 barn som er hennes søsken nå, og så har jeg to barn fra et forhold før jeg møtte hennes far, så hun har 6 søsken+masse annen familie og alle er fokusert på henne nå.

Ts

Anonymkode: addac...341

Så alle som har med deg å gjøre er bra og viktig, slik at hun bare kan late som om pappa aldri har eksistert? 

Anonymkode: 0736a...b59

[Biloba]

Hun vil nok ikke vise deg sin sorg når hun tror du ikke vil at hun skal savne ham og livet hos far, og at du ikke viser åpenhet for at han var viktig.

Du fjerner ikke sorg og skjermer henne fra det triste på den måten, du bare etterlater henne alene og uten en mors støtte i sorgen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så alle som har med deg å gjøre er bra og viktig, slik at hun bare kan late som om pappa aldri har eksistert? 

Anonymkode: 0736a...b59

Selvfølgelig ikke, men min datters far er ikke mer og hun hadde jo samvær med faren.

Farens dame var jo bare en tilfeldig bonusperson som var der, og som min datter måtte ha et forhold til enten hun ville det eller ei. 

Jeg tenker at damen til faren har nok med seg selv nå, og at min datter har godt av positivitet nå og ikke mye samtale om faren og hans død og alt som skjedde i fjor.

Ts

Anonymkode: addac...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig ikke, men min datters far er ikke mer og hun hadde jo samvær med faren.

Farens dame var jo bare en tilfeldig bonusperson som var der, og som min datter måtte ha et forhold til enten hun ville det eller ei. 

Jeg tenker at damen til faren har nok med seg selv nå, og at min datter har godt av positivitet nå og ikke mye samtale om faren og hans død og alt som skjedde i fjor.

Ts

Anonymkode: addac...341

Oi, du har virkelig ikke peiling på bearbeiding av sorg. 

Anonymkode: b79d6...bf0

[AnonymBruker]

Klart hun ikke viser eller forteller deg om sin sorg. Du lar henne jo ikke få lov til å sørge. Høres ut som du forventer at hun nå bare skal være glad å fornøyd for alle de hun nå har rundt seg. Har bonusmor tatt kontakt? 

 

Syns det er forferdelig slemt og dårlig gjort av deg og tvinge på henne lykke og høres ikke ut som du tillater en sorgprosess 

Anonymkode: b223e...0a5

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig ikke, men min datters far er ikke mer og hun hadde jo samvær med faren.

Farens dame var jo bare en tilfeldig bonusperson som var der, og som min datter måtte ha et forhold til enten hun ville det eller ei. 

Jeg tenker at damen til faren har nok med seg selv nå, og at min datter har godt av positivitet nå og ikke mye samtale om faren og hans død og alt som skjedde i fjor.

Ts

Anonymkode: addac...341

Din datter får ikke bearbeidet sorg, den sorgen vil nå komme senere og kanskje bli komplisert. Vil anbefale det å snakke med en fagperson, før du faktisk ødelegger ditt barn. Miste sin far i tenårene er vanskelig og ikke noe man bare feier under teppe å later som den ikke eksisterer. Bonusmor var en del av livet til ditt barn, hvorfor er det vanskelig for deg å la de ha et forhold nå?