Kjærlighetsspråk i forholdet- hva kan man leve med

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har helt ulik kjærlighetsspråk. Jeg er kosete og liker å få og gi klemmer, han er ikke slik. Han kan ha perioder hvor han kysser meg og gir meg klem, men det er sjeldent. Han er mer den som fikser ting når det er noe jeg trenger, han kjøper når han vet jeg ønsker meg noe og han har alltid ting i orden for oss og passer på at jeg trives der jeg er. Tar meg med på turer osv. Men jeg savner mer nærhet, det har jeg sagt til han, men han sier det ikke faller han naturlig inn og han vil ikke være påtatt. Kjenner jeg sammenligner han med eksen min som var mye mer lik meg på det å gi klemmer og kyss og kos veldig ofte. Hvordan er deres kjærelighetsspråk og hva kan man leve med og tilpasse seg til?

 

 

Anonymkode: 60e97...e69

[AnonymBruker]

Bare du kan vite hva du kan leve med. Vil du ha det slik resten av livet? Måtte be om en klem og kos alltid?

Høres ikke ut som at dere passer helt sammen på dette, men det kan gå om begge jobber for det den andre trenger. Husk at det er to stk i forholdet, og begge skal ha det bra. Ikke bare gi og gi, uten å få noe igjen. Hvis du gir det han trenger men han ikke gir tilbake vil det ikke fungere.

Anonymkode: f55ba...c40

[AnonymBruker]

Vi har forskjellig kjærlighetsspråk, og det fungerer helt fint. Men det er enormt viktig å være oppmerksom på at man også snakker den andres kjærlighetsspråk. Jeg elsker å få tjenester og gi gaver, mannen min elsker fysisk nærhet og klemmer. Jeg passer på at han får masse kos og nærhet, han passer på å huske å gjøre ting for meg.

Anonymkode: a56e3...8b5

[AnonymBruker]

Jeg har alle kjærlighetspråk, min samboer er en hjelper. 

Vi har "avtale" som å gi hadekyss og når man kommer hjem. 

Vi har satt av en dag i uken der vi ser på film og jeg sitter i armkroken hans. 

Jeg klemmer på han så ofte jeg kan, og han klemmer tilbake. Han er ingen klemmer. 

Men dette er ting vi har snakket om og kommet frem til en enighet. Dere må finne et kompromiss TS. Møtes på midten. 

Greit det faller ikke min samboer naturlig med nærhet, men etter 7 år har han forandret seg og blitt mer mottakelig for å gi og få. 

 

 

Anonymkode: 96e48...317

[HSV50]

Tja. For meg som trenger fysisk kontakt, klem, kyss og armkrok hadde det nok ikke funket med en som synes det var teit å holde hånd og verken liker kos eller klining og bare tok på meg som del av sex. Alle de tre jeg har hatt lengre forhold til har være «kosere».  Jeg var en gang sammen med en som ikke var i stand til å si «jeg er glad i deg», men viste kjærlighet ved å gjøre ting for meg. Det var ikke det som endte forholdet vårt da, men jeg synes det er rart å ikke kunne sette et eneste ord på følelser (verken til meg, unger eller familie). 

For meg er kroppskontakt essensielt, men jeg ser jo at jeg har venner/familie som jeg aldri har sett ha fysisk kontakt (snakker ikke fikling og klining) offentlig uavhengig av lengde på forhold, så jeg innser jo at alle ikke er der. 

[-Missi-]

Hmm vanskelig det der. Nærhet er nok ett av mine kjærlighetsspråk. Kjæresten sitt også så det er masse nærhet hele tiden. Såpass mye at jeg automatisk tenkte vi da var lik på sex for all min erfaring tidligere henger de to sammen. Ikke denne gangen. Han er den for meg merkelige kombinasjonen av elsker nærhet men sex i all form ligger ikke naturlig for han. Jeg trodde i grunn det hang sammen som kjærlighets språk 🤔

Jeg viste ikke hvor viktig det var for meg før jeg nå opplever å ikke få det behovet dekket. Jeg viste ikke det var mitt kjærlighets språk engang men det må det være! For jeg har et behov for å vise kjærlighet gjennom sex og få kjærlighet gjennom sex. 

Ellers er vi likt på kjærlighets språk som tjenester, tid til hverandre, kommunikasjon osv. 

Trur alt sånt er veldig individuelt og noe kan man kanskje tåle men plutselig innser man at nei dette må jeg faktisk ha for å være lykkelig hvis ikke blir jeg ulykkelig.